Du er her:

Hærverk, trusler og sjikane er en del av hverdagen til flere forskere og miljøforkjempere som arbeider med truet norsk natur. De mest hatske motstanderne av rovdyr og skogvern går langt i sin kamp. Dette er en historie om vold, skremmeskudd, terror og drapstrusler.


Natur & miljø har snakket med en rekke biologer, forskere, ansatte i miljøforvaltningen og miljøvernere for å kartlegge omfanget av trusler og sjikane. Resultatet viser at svært mange av dem som arbeider med rovdyr som ulv og bjørn utsettes for represalier fra rovdyrhatere. Et skilt som står oppslått ved en skogsbilvei utenfor Elverum gir et bilde av situasjonen: ”Forskere ferdes på eget ansvar”, står det.

Store rovdyr og skogvern setter sinnene i kok i enkelte miljøer på bygdene. Her er historiene fra noen av dem som har fått føle hatet på kroppen. Biologen Tom Hellik Hofton er en av forskerne som har jobbet mest med dokumentasjon av naturverdier i Trillemarka og andre verneverdige skoger. Det har ikke gått upåaktet hen hos de mest ytterliggående motstanderne av vern. Enkelte grunneiere ser rødt når de møter ham. Da han var på vei ut i skogen i vår kom en kar på sykkel i full fart mot ham. Han skrenset, kastet seg av sykkelen og fløy på ham.

— Mannen grep meg i kraven, ristet meg og holdt knyttneven opp i ansiktet på meg. Han sa at han nok visste hva jeg drev med og at det kunne hende at han skulle samle noen folk og komme og ta meg, sier Hofton.

— Det virker som enkelte har stor frykt for naturfaglig kunnskap, legger han til.

Skjøt skremmeskudd
Det er ikke den første ubehagelige opplevelsen han har hatt i Buskeruds skoger. Møtet med en grunneier et par år tidligere sitter godt festet i minnet hans.

— Mannen skjelte og smelte og sa at jeg bare måtte passe meg fordi det var jakt og da kunne det hende jeg ble tatt av dage. Da han var kommet tretti meter fra meg, fyrte han av to skremmeskudd med geværet sitt. Jeg så ikke hvilken retning han skjøt, men det var liten tvil om at budskapet var rettet mot meg, sier Hofton.

Han forteller at det ikke er ofte han møter skogeiere ute i skogen, men at det særlig i Trillemarka-distriktet flere ganger har kommet til ubehagelig konfrontasjon. Likevel vil han ikke la seg skremme.

— Jeg tåler det, men det har ført til at jeg blir mer forsiktig. Jeg har blitt ganske hardhudet etter hvert, og lar meg ikke knekke fordi enkelte personer prøver å skremme meg. Jeg møter trusler og personhets med saklig argumentasjon eller taushet. Men jeg vil samtidig understreke at slike ekstreme reaksjoner og trusler absolutt er unntakstilfeller, sier Hofton.

”En krigserklæring”
At Hofton i enkelte kretser er forhatt finnes det skriftlig bevis for. Da det ble informert om at et offentlig, landsdekkende kartleggingsprosjekt av bekkekløfter skulle utføres i Buskerud, sendte skogeiere av en bekkekløft i Nore og Uvdal klagebrev. I deres brev til Fylkesmannen i Buskerud 17. juni 2008 står det:

”Det er en krigserklæring å engasjere en person som Hofton. (…) vi kan ikke lenger ta ansvar for at slike personer ferdes trygt hvis de treffes på når registreringer blir gjort. Dette er ikke å regne som en trussel, men hvordan en reagerer hvis en treffer slike personer i skogen tør vi ikke engang å tenke på.”

— Straffbart
Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet gjør det klart at sjikane, trusler og voldsbruk er straffbart. Hun sier også at det tar seg dårlig ut i et demokrati at folk som ytrer sin mening skal bli utsatt for slikt.

At forskere på offentlige oppdrag opplever det, finner hun særlig alvorlig.

— Personer som utfører tjenester for det offentlige har et utvidet straffevern, slik at de skal være trygge i sin jobb. Hvis de hindres i sitt arbeid eller trues, skal det prioriteres av politi og påtalemyndigheten, sier Aas-Hansen.

Hun oppfordrer alle som opplever sjikane og trusler om å anmelde forholdet.

Ikke populær i Aurskog-Høland
Øistein Høgseth, som har forsket på gaupe og ulv i en årrekke, har både mottatt trusler og vært utsatt for hærverk på bilen.

— Når man bor i Aurskog-Høland og jobber med rovdyr, blir man ikke akkurat populær. Jeg har fått trusler om at jeg skal få så mye juling at jeg ikke kan stå på bena og fått bildekkene skåret i stykker, forteller Høgseth.

Han har ikke latt seg skremme.

— Det er en håndfull mennesker som tyr til slike metoder. For meg gir de bare en ekstra motivasjon til å fortsette arbeidet, sier Høgseth.

Noen orker ikke mer
Men det er ikke alle som takler represaliene like godt som Hofton og Høgseth. En forskerkollega av Høgseth tok truslene så alvorlig at han sluttet. Vi har også snakket med et medlem i Naturvernforbundet som har engasjert seg i rovdyrdebatten. Nå orker han ikke lenger å stå i skuddlinjen. Av frykt for represalier vil han ikke stå frem med navn.

— Jeg har hatt folk rundt huset. De har banket i veggen og startet opp motorsaga utenfor soverommet mitt om natten. Jeg har blitt oppringt til alle døgnets tider og fått ekle tekstmeldinger. Det har vært så ille at jeg har vurdert å flytte, sier medlemmet. Han har ikke selv mottatt drapstrusler, men kjenner folk som har blitt truet på livet.

Utlovet dusør - ble truet
Anne-Grethe M. Benning fikk tidligere i år en slik trussel på tekstmelding.

— Det sto at det burde vært skuddpremie på meg. Jeg oppfattet det som en direkte trussel og anmeldte saken til politiet, som fant frem til gjerningsmannen, forteller Benning.

Benning har engasjert seg i rovdyrdebatten som blusset opp etter at ulven Ivan forsvant i Rendalen. Hun var blant dem som utlovte dusør til folk som kan gi tips som oppklarer ulovlig ulvefelling. Nå forbereder hun flytting fra Stavanger til Finnskogen for å leve i nærkontakt med rovdyrene. Det vil også føre henne nærmere rovdyrhaterne.

— Jeg har blitt oppfordret om å skaffe meg voldsalarm og satelittelefon, og det tar jeg alvorlig, sier Benning.

Flere av dem vi har snakket med understreker imidlertid at det kun er et lite mindretall som tyr til ekstreme metoder.

— Det er viktig å huske på at det er et lite mindretall som lager mye bråk her. Man får inntrykk av at det er stor motstand mot rovdyr i bygdene, men det er det ikke. Undersøkelser viser at et stort flertall ønsker rovdyr i norsk natur, sier den profilerte miljøforkjemperen Viggo Ree, som tidligere var talsmann for Foreningen Våre Rovdyr.

Han har selv blitt truet på livet av en svensk rovdyrhater. Mannen ble dømt i Sverige og måtte betale en erstatning til Ree på 10 000 kroner.

Anne-Grethe M. Benning har utlovet dusør for tips som fører til oppklaring av ulovlig ulvefelling. Nå vurderer hun voldsalarm som beskyttelse mot rovdyrhaterne. (Foto: Privat)

Biolog Tom Hellik Hofton har opplevd skremmeskudd og alvorlige trusler på grunn av sitt arbeid med å dokumentere naturverdiene i Trillemarka. (Foto: Tor Bjarne Christensen)

Dette skiltet har hengt et par år i Mobergetveien i rovdyrtraktene utenfor Elverum. - Stusslig at noen må argumentere på denne måten, sier Nrk-kjendis og grunneier Kari Toft til avisen Østlendingen. (Foto: Østlendingen)

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler