Du er her:

2009 ligger an til å bli et avgjørende år på miljøsida, både nasjonalt og internasjonalt. Forhandlinger om klimaavtale, stortingsvalg og ny president i USA gjør spenningen stor.

Med klimatoppmøte i København, stortingsvalg og en lenge etterspurt naturmangfoldlov på trappene ligger 2009 an til å bli et avgjørende miljøår. Internasjonalt knyttes det spesiell spenning til klimatoppmøtet i København i desember, da en forpliktende klimaavtale forhåpentligvis vil komme på plass. Norges forhandlingsleder i de internasjonale klimaforhandlingene, Hanne Bjurstrøm, har allerede uttalt at 2009 kommer til å bli et år med svært hektisk møteaktivitet. Sverige har også formannskapet i EU i siste halvdel av 2009, og vil ventelig være en pådriver for å få en avtale på plass i København.

Valg med miljøfokus
Noen måneder før det braker løs i København er det stortingsvalg i Norge. Flere partier har varslet at klima og miljø kommer til å være sentrale saker under neste års valgkamp.
Gunnar Kvassheim, leder i Stortingets energi- og miljøkomité og miljøpolitisk talsmann i Venstre, tror absolutt at stortingsvalget i 2009 kommer til å dreie seg om miljø.
— Omstendighetene ligger veldig til rette for et miljøvalg i 2009.
Han mener at også finanskrisen kan være en medvirkende årsak til at miljø i enda større grad kommer på dagsorden.
— Finanskrisen vil gi muligheter til å bygge opp nye og bærekraftige løsninger, sier Kvassheim.

CO2-håndtering
Han tror også at oljeleting i Lofoten og Vesterålen kommer til å bli et sentralt tema ved valget.
— Vi har tatt klart standpunkt mot oljeutvinning i Vesterålen og Lofoten, både av natur- og klimahensyn, og vi vil presse på for at også andre partier skal ta et like klart standpunkt i den saken, sier Kvassheim.
Ellers når det gjelder oljeforvaltning ønsker Kvassheim å få på plass CO2-håndtering på Mongstad og Kårstø, og å sikre elektrifisering av sokkelen.
— Det er også viktig å få på plass en nasjonal strategi for havmølleproduksjon, sier han.
Når det gjelder samferdsel ser Kvassheim for seg tre områder hvor det er viktig å få på plass løsninger.
— Det er kollektivtrafikk, smartere biler og mer miljøvennlig drivstoff.
Kvassheim sier at han ønsker seg fullt miljøtrykk neste år.
— Regjeringen må skjerpe egne målsettinger, og bli mer radikale på egne vegne. De må huske på at klimameldingen som kom i fjor sommer var startstreken, ikke målstreken, avslutter Kvassheim.

Til København!
Etter at det norske valget er over, er det Danmarks hovedstad som havner i fokus for klimakampen. Bård Lahn, rådgiver i Naturvernforbundet sier at veldig mye oppmerksomhet kommer til å bli rettet mot København.
— Møtet i København vil bli veldig viktig for verdens klimainnsats etter 2012, og det er viktig for om man fortsatt kan håpe på å nå togradersmålet, sier han.
Lahn sier at dersom det blir underskrevet en avtale i København, kommer den neppe til å bli veldig detaljert.
Andre saker det knytter seg spenning til internasjonalt er USAs nye president, hvilke saker han først velger å ta tak i og hvor fort det eventuelt går.
— Det er også spennende å se om USA får på plass en nasjonal klimalov med mål for nasjonale utslipp. Om USA får gjennom en nasjonal lov vil det fjerne en unnskyldning for ikke å gjøre noe for andre land, som for eksempel Kina eller Japan, sier Lahn.

Olje og transport
Selv om toppmøtet blir viktig, tror ikke Lahn at det er det viktigste som skjer for norsk klimapolitikk. Han sier det vil ha effekt på Norges langsiktige mål, men ikke så mye mer.
I det norske stortingsvalget trekker han fram to saker som han tror blir viktige.
— Det er spesielt oljepolitikken og samferdselspolitikken. Oljeutvinning i Lofoten kan komme til å bli en viktig sak i valgkampen, spesielt om man får en diskusjon om hvor lenge man skal basere seg på oljeutvinning. Da klimameldingen kom, så sa alle partiene at dette bare var begynnelsen, det måtte sterkere tiltak til, sier Lahn, og peker på en utfordring for miljøbevegelsen.
— Vi må peke på at Norge har satt seg gode mål, og gjort mye bra i miljøsammenheng, som for eksempel regnskogmilliardene. Men samtidig må vi få fram at det aldri har vært større nasjonale utslipp enn nå, sier Lahn.
Han mener Arbeiderpartiet er radikale i overordnede mål, men ikke når det gjelder praktisk gjennomføring.

2010-målet oppgis?
Valg og internasjonale klimaforhandlinger er ikke det eneste som skjer i 2009. Stortinget har forpliktet seg til å stanse alt tap av biologisk mangfold i Norge innen 2010, og budsjettet som legges i 2009 er siste sjanse til å adressere problemet. Direktør ved Fritjof Nansens institutt og tidligere direktør i Direktoratet for Naturforvaltning, Peter Johan Schei, har ikke stor tiltro til at man klarer å nå målet.
— Vi er vel nokså klar over at dette målet ikke vil bli nådd. Vi har etterlyst denne loven i lang tid, og synes at det har vært mange unødvendige forsinkelser, sier han.
Schei sier at tyskerne, som har formannskapet i konvensjonen for biologisk mangfold, har antydet at man må se utover 2010-målet.
— Man må se på hvordan man skal sette neste målsetting, og hva den skal være.

Bredere perspektiv
Schei etterlyser også at man ser klimaproblematikken i et langt større perspektiv.
— Min personlige bekymring er at det er for lite fokus på den totale miljødebatt. Debatten har blitt skeiv, og det er for mye fokus på klima og kvotehandel. Det er viktig å få fram større bredde, for eksempel i koblingen mellom direkte påvirkning på natur og hva som skjer i klimasammenheng.

Bella Center utenfor København blir sentrum for neste års klimaforhandlinger.

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler