Du er her:

Verdens øyne er rettet mot Polen når ministre fra hele verden nå taler på klimatoppmøtet. Mange vil bli skuffet, for det ventes ingen løsninger før i 2009.  

Miljøvernminister Erik Solheim gjør seg nå klar til å tale i forhandlingsbyen Poznan, hvor han deltar sammen med ministre fra 189 land. FNs klimaforhandlinger er inne i den avsluttende fasen. Ved lunsjtider i morgen er sluttdokumentet fra Poznan ferdig. Nå skal arbeidsplanen for en ny klimaavtale vedtas.

Men de reelle forhandlingene om utslippskutt i rike land, hva store u-land skal bidra med og finansiering av tiltak i fattige land har ikke kommet særlig langt, selv om de startet i 2005. Det finnes knapt noen som tror at ministrene kommer til å bringe verden nærmere en løsning på klimakrisen i løpet av de to siste dagene. Det er i 2009 alt skal skje.

Diskuterer konkrete mål
- Vi hadde håpet å få inn et overordnet mål om å kutte utslippene i rike land med mellom 25 og 40 prosent, slik at man begrenser den globale oppvarmingen til to grader. Mange vil se på det som et nederlag, men det er overhodet ikke overraskende at vi ikke fikk det til, sier Hanne Bjurstrøm, forhandlingsleder for den norske delegasjonen.

Ministrene vil torsdag og fredag forsøke å gjøre fremskritt i spørsmålet om finansiering av klimatiltak i fattige land. Andre temaer som legges på ministrenes bord er den grønne utviklingsmekanismen (CDM), avskoging, tilpasning til klimaendringer og et fond som skal hjelpe fattige til å møte de endringene som kommer. De vil også måtte diskutere forsøkene på å komme frem til en omforent visjon om konkrete utslippskutt, samtaler som ikke har ledet frem til noe under forhandlingene i Poznan så langt.

USA-brems dårlig unnskyldning
En viktig grunn til at forhandlingene ikke har kommet lenger er at USA står utenfor prosessen. Ingen av de store økonomiene, bortsett fra EU, vil snakke om utslippskutt før USA sier hva de vil bidra med. Jake Schmidt fra den amerikanske miljøorganisasjonen National Resources Defence Council mener dette er en dårlig unnskyldning for å drive forhandlinger på lavgir.

- I USA får vi straks en ny president som kommer til å være aktiv og arbeide med en klimaløsning internasjonalt. Det er viktig at de politiske lederne som nå kommer hit forstår det og går fremover. Det har ikke vært fremskritt i forhandlingene siden Bali. Nå må ministrene sprøyte liv inn i prosessen og vise lederskap. Gjør de ikke det må vi reise fra Polen uten at det er gjort fremskritt, sier Schmidt.

Stern vil skrive om
Den britiske økonomen lord Nicholas Stern deltok på et parallelt arrangement i Poznan denne uken. Han er mannen bak utregningene som viser at prisen for å minske risikoen for dramatiske klimaendringer er langt lavere enn prisen ved å ikke gjøre noe. I Sterns rapport fra 2006 antok han at de nødvendige tiltakene ville koste rundt en prosent av globalt bruttonasjonalrodukt (BNP). Nå mener Stern at innholdet av drivhusgasser bør stabiliseres på et lavere nivå enn han antok i 2006, på grunn av at konsekvensene ligger an til å bli mer dramatiske.

- Det betyr at kostnadene kan bli liggende på rundt 2 prosent av globalt BNP. Jeg kan presentere argumenter som viser at kostnadene kan bli lavere enn det, men det er et kvalifisert anslag. En slik satsing vil gi oss en massiv reduksjon i risikoen for ødeleggende klimaendringer, som igjen vil være svært ødeleggende for økonomien. Vi kan si at en satsing på 2 prosent av globalt BNP kan «kjøpe oss» fri fra klimakonsekvenser som vil gi en langt større reduksjon i økonomien, sa Stern.

Han mener kapittelet om risiko og økonomiske implikasjoner fra hans rapport i 2006 er utdatert.
- Vi undervurderte risikoen. Det kapittelet bør skrives om, sa Stern.

Forbereder seg på miss
FNs klimasjef Yvo de Boer omtaler møtet i Poznan som en viktig milepæl på veien mellom møtene på Bali og i København. Han bruker ikke lenger ordet avtale om det som skal vedtas i København til neste år. Det er et for sterkt uttrykk for enkelte av landene. Derfor sier han "agreed outcome", eller omforent resultat. Allerede nå forbereder de Boer og FN-sekretariatet seg på at forhandlingene ikke vil komme i mål.

- Vi har et stramt tidsskjema, men det er ikke noe behov for et ferdig utarbeidet resultat i København 2009. Det vi må få er et sterkt og ambisiøst politisk rammeverk som setter en klar samlet retning for fremtidig takling av de globale klimaendringene, sier de Boer.

Han understreker at rike land nå må ta en lederrolle ved å binde seg til store utslippsreduksjoner, samtidig som store utviklingsland også bidrar med målbare klimatiltak, med finansiell og teknologisk støtte fra rike land.
- Greier vi ikke det er hele prosessen mislykket, sier de Boer.

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler