Du er her:

Natur & Miljø Bulletin

Kaci Kullmann Five:

Nei til miljø i valgkampen

Høyres leder Kaci Kullmann Five tror ikke miljø blir et hovedtema i årets valgkamp. Hun begrunner det med at det er bred enighet om hovedlinjene i miljøpolitikken mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

JON KNUT BERG

Kaci Kullman Five er tredje person ut i en serie, der vi stiller partilederne til veggs i miljøsaken. Tidligere har vi tatt for oss Anne Enger Lahnstein og Jens Stoltenberg (vikar for Jagland).

-- Arbeiderparti-regjeringen er nå opptatt av at miljøpolitikken skal tilpasses næringslivets økonomiske behov. Har dermed AP blitt mer likt Høyre i miljøspørsmål?

-- Ja, jeg føler nok at det har skjedd en viss forskyvning. Det har bidratt til å minske avstanden mellom de to partiene i miljøpolitikken.

-- Er det en lammende enighet?

-- Nei, jeg synes ikke det. Det må sees på som en fordel for et land at mange partier er enige om hovedlinjene i miljøspørsmål.

-- Men det blir ikke like mye oppmerksomhet rundt miljøspørsmålene?

-- Nei, du får ikke det fokuset på politisk uenighet, og som politikere sliter vi med at media stort sett bare er opptatt av konflikter.

Angrer ikke

-- I 1989 i Stortinget var du med på å drive fram målet om å stabilisere CO2-utslippene på 1989-nivå innen år 2000. I dag står det i programmet at målet skal oppfylles gjennom internasjonal samordning. Angrer dere på vedtaket fra 1989?

-- Nei, det gjør vi ikke. Men vi har lagt stor vekt på oppfølgingen. Det er viktig å oppfylle disse målene gjennom omsettbare utslippskvoter internasjonalt. Og det kom man ganske langt med i Rio.

-- Men hvis vi ikke får i stand omsettbare utslippskvoter innen år 2000, vil Høyre da forlate CO2-målet?

-- Jeg vil ikke ta stilling til det nå. Det ligger sju år fram i tid. Men hvis vi øker prisen på en del innsatsfaktorer, som energi, for mye, vil arbeidsplasser i Norge legges ned og bli flyttet til andre land med svakere utslippskrav. Vi kan ikke blindt følge et prinsipp og la være å se hva som egentlig blir miljøeffekten av våre tiltak.

-- Høyre ønsker å redusere statens utgifter. Er det da god Høyre-politikk å bruke 40 milliarder kroner til veier i perioden 1994 til 1997, slik som regjeringen foreslår?

-- Ja, så lenge vi holder fast ved at vi vil opprettholde den bosettingen vi har i Norge. Vi ønsker ikke at folk i utkanten i Norge bare skal leve av overføringer fra sentrale strøk. De skal kunne bruke og videreforedle sine egne ressurser. Jernbanen står i dag for under fem prosent av persontrafikken, og bilen har stor betydning for distrikts-Norge.

-- Men mange av de planlagte veiprosjektene blir av Vegdirektoratet ansett som samfunnsøkonomisk ulønnsomme. VilHøyre si nei til disse?

-- Høyre mener at det er de samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjektene som skal prioriteres høyest. Men vi vil ikke si nei til alle ulønnsomme prosjekter. Det kan være andre årsaker til at det er fornuftig å bygge veier.

Ikke mindre bilbruk

-- I Høyres program understrekes sterkt behovet for en bærekraftig utvikling. Forurensning fra biltrafikk er kanskje vårt største miljøproblem. Vil Høyre begrense bilbruken?

-- Ja og nei. Det å redusere forurensningen fra bilbruken er viktig. Jeg er i utgangspunktet relativt stor framtidsoptismist. Jeg tror vi kan løse mange av forurensningsproblemene med ny teknologi. Ifølge eksperter har vi innen få år biler som bruker 0,2 liter bensin på mila. Det er jo en revolusjon i forhold til den tradisjonelle amerikanske bilparken. Den teknologiske utviklingen kan presses fram gjennom at EF og USA innfører miljøavgifter på bensin. Norge er et lite marked for bilprodusentene. Derfor er det begrenset hvor stor virkning det har hvis vi går langt foran i CO2-avgifter.

-- Men ser du noe poeng i å redusere antall biler som ruller på veiene?

-- Ikke antall biler i seg selv. Men det må være en positiv stimulans til å velge andre alternativ, der det er mulig, og velge biler som forurenser mindre.

-- Du vil ha en overgang fra biler til kollektivtrafikk?

-- Ja, helt klart, særlig for arbeidsreisende. Men jeg ser jo selv som småbarnsmor... Det slår meg når jeg står der med handlekurven en eller to ganger i uken, jeg ville ikke klart det på sykkel! Og det moderne samfunnet er sånn at du sender ikke åtte-åringen din ut med bussen alene til Sandvika for å gå på fotballkamp.

-- Høyre vil ha økt privat forbruk. Er det ikke en overhengende fare for at dette fører til økt miljøbelastning, uten strenge reguleringer?

-- Nei, det er det ikke. Privat forbruk er uendelig mye mer enn luksusforbruk som fører til økt miljøbelastning. Det er blant annet å flytte tjenesteproduksjon fra offentlig til privat sektor.

-- Men er det ikke likevel en viss fare for at økt privatforbruk skader miljøet?

-- Nei, jeg opplever ikke det. Det vil for eksempel gå til sparing til egen alderdom. Barnefamilier etterspør barnemat, bleier, altså dette er mye mer enn biler. Det kan også være at du gir folk bedre råd til å betale miljøavgifter.

-- Men må det ikke bli strenge reguleringer på privat atferd for at ikke privatforbruket skal føre til økt miljøbelastning? For tingene vi kjøper, de produseres ved hjelp av naturressurser, og de skaper avfallsproblemer...

-- Jeg er ikke villig til å bruke forbud som hovedvirkemiddel for å regulere hva folk bruker pengene på. Reguleringen skal gå gjennom hvilke miljøkrav vi stiller til produksjonen, og hva slags avgiftssystem vi har. Høyre er ikke mot styring!

-- I programmet står det at utslippsmålene skal skjerpes. Hvilke?

-- Jeg vil ikke binde meg nå på spesielle områder. Men standarden må opp på internasjonal basis. SO2-utslippene erett eksempel, sier Kaci Kullman Five.


Nyheter

Klimaregnskapet feil: Overser store CO2-utslipp

Klimaregnskapet feil: Overser store CO2-utslipp

05.09.2008:

Norske skoger vokser og fanger stadig mer CO2, men både skognæringen og myndighetene overser de store utslippene fra rekordhogsten som nå finner sted. CO2-regnskapet for norske skoger er i beste fall unøyaktig. I verste fall er det direkte feil.

Rekordhøyt strømforbruk

05.09.2008:

Aldri tidligere har nordmenn brukt så mye strøm i andre kvartal. Det viser ferske tall som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la frem i dag.

Miljøgifter truer ismåker

Miljøgifter truer ismåker

04.09.2008:

Miljøgiftene PCB og DDT truer ismåkene i Arktis. Forskere melder nå at mengden miljøgifter er høyere i ismåke enn hos andre arktiske sjøfugler.

Opphever forbud mot klestørk

Opphever forbud mot klestørk

02.09.2008:

Å henge klær ute til tørk har mange steder vært forbudt i USA, men Colorado og fire andre amerikanske stater har nylig opphevet forbudet.

Viser fra 85 til 88 av totalt 500 artikler