Du er her:

Betydelige midler til forskning og forvaltning er nødvendig hvis den nye naturmangfoldloven skal sikre norsk natur. - Uten solide bevilgninger kan dette bli en papirlov, sier fagleder Arnodd Håpnes i Norges Naturvernforbund.

- Hvis regjeringen følger opp med solide bevilgninger og en god faglig oppfølging, vil naturmangfoldloven bli et stort løft for norsk natur. Skjer det ikke, vil utbyggere og kommuner kunne fortsette å rasere viktige økosystemer som før, sier Håpnes.

Mangler kunnskap
Han poengterer at kunnskapen norske naturtyper og artsmangfold i dag er mangelfull. Vi har bare kjennskap til to tredeler av de artene man antar lever i Norge. Store områder med viktige økosystemer er ikke kartlagt.

- Naturmangfoldloven forutsetter at denne kunnskapen er der, men den har vi kanskje ikke før om 15 år. Loven må følges opp med bevilgninger til forskning og kompetanseoppbygging i alle forvaltningsledd, sier Håpnes.

Faglig forvaltning
Naturmangfoldloven ble i dag lagt frem for Kongen i statsråd etter harde forhandlinger og mange kompromisser i rødgrønne regjertingen. Loven blir den viktigste for norsk natur i overskuelig fremtid. Den skal sikre at naturen tas vare på og brukes på en bærekraftig måte, ifølge formålsparagrafen.

- Det beste med loven er at den fastslår at naturen skal forvaltes etter biologisk fagkunnskap. Man skal ikke lenger kunne bygge ut et område uten å vite om det er truede arter der, sier Håpnes.

Utvalgte naturtyper
I tillegg til verneområder der prioriterte arter og naturtyper får et fullstendig vern, innføres det nå en ordning med utvalgte naturtyper. Dette er områder som fortsatt skal brukes, men hvor det skal tas hensyn til sårbare arter og økosystem.

Loven gjelder imidlertid ikke utenfor grensen på 12 nautiske mil. Det innebærer at det ikke blir mulig å verne unike økosystemer som verdifulle rev eller truede fiskebestander med naturmangfoldloven.

- Den største svakheten er at ikke hele loven gjelder ut til 200 nautiske mil. Her har regjeringen gitt oljenæringen forkjørsrett, slår Håpnes fast.

WWF er helt enig.

- Dette er selvfølgelig naturfaglig helt meningsløst. Stoltenberg har prioritert oljenæringas kamp for å slippe til i Norges mest verdifulle havnatur, som Mørebankene og områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF.

Fremmede treslag forbys
Miljøbevegelsen er derimot svært fornøyd med innstrammingen av lovverket om fremmede arter. Fremmede arter fra andre deler av verden utgjør en stor trussel mot det norske artsmangfoldet. Med den nye loven, blir det forbudt å innføre og sette ut arter som kan være til skade. Blant annet blir det innført forbud mot fremmede treslag som sitkagran, vrifuru og buskfuru.

- Det er en kjempeseier for miljøet. Slike arter har ofte stor spredningsevne. De kan konkurrere ut opprinnelige vekster og ødelegge livsmiljøer for arter vi ønsker å beholde, sier Håpnes,

Miljøprinsipper
I det nye lovverket er følgende miljøprinsipper nedfelt. Norsk natur skal forvaltes etter føre-var-prinsippet, prinsippet om samlet belastning og prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver.

Går alt etter planen blir loven vedtatt før sommeren. Når den settes i kraft er ennå ikke avgjort.

Arnodd Håpnes, fagleder i Norges Naturvernforbund.

Nyheter

PFOS i grunnvannet på Gardermoen

PFOS i grunnvannet på Gardermoen

05.02.2009:

Svært høye konsentrasjoner av miljøgiften PFOS er funnet i grunnvannet på Gardermoen. Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) vet foreløpig ikke hva de skal gjøre med giften.

Hva skjer i 2009?

Hva skjer i 2009?

16.01.2009:

2009 ligger an til å bli et avgjørende år på miljøsida, både nasjonalt og internasjonalt. Forhandlinger om klimaavtale, stortingsvalg og ny president i USA gjør spenningen stor.

Viser fra 53 til 56 av totalt 500 artikler