Du er her:

Betydelige midler til forskning og forvaltning er nødvendig hvis den nye naturmangfoldloven skal sikre norsk natur. - Uten solide bevilgninger kan dette bli en papirlov, sier fagleder Arnodd Håpnes i Norges Naturvernforbund.

- Hvis regjeringen følger opp med solide bevilgninger og en god faglig oppfølging, vil naturmangfoldloven bli et stort løft for norsk natur. Skjer det ikke, vil utbyggere og kommuner kunne fortsette å rasere viktige økosystemer som før, sier Håpnes.

Mangler kunnskap
Han poengterer at kunnskapen norske naturtyper og artsmangfold i dag er mangelfull. Vi har bare kjennskap til to tredeler av de artene man antar lever i Norge. Store områder med viktige økosystemer er ikke kartlagt.

- Naturmangfoldloven forutsetter at denne kunnskapen er der, men den har vi kanskje ikke før om 15 år. Loven må følges opp med bevilgninger til forskning og kompetanseoppbygging i alle forvaltningsledd, sier Håpnes.

Faglig forvaltning
Naturmangfoldloven ble i dag lagt frem for Kongen i statsråd etter harde forhandlinger og mange kompromisser i rødgrønne regjertingen. Loven blir den viktigste for norsk natur i overskuelig fremtid. Den skal sikre at naturen tas vare på og brukes på en bærekraftig måte, ifølge formålsparagrafen.

- Det beste med loven er at den fastslår at naturen skal forvaltes etter biologisk fagkunnskap. Man skal ikke lenger kunne bygge ut et område uten å vite om det er truede arter der, sier Håpnes.

Utvalgte naturtyper
I tillegg til verneområder der prioriterte arter og naturtyper får et fullstendig vern, innføres det nå en ordning med utvalgte naturtyper. Dette er områder som fortsatt skal brukes, men hvor det skal tas hensyn til sårbare arter og økosystem.

Loven gjelder imidlertid ikke utenfor grensen på 12 nautiske mil. Det innebærer at det ikke blir mulig å verne unike økosystemer som verdifulle rev eller truede fiskebestander med naturmangfoldloven.

- Den største svakheten er at ikke hele loven gjelder ut til 200 nautiske mil. Her har regjeringen gitt oljenæringen forkjørsrett, slår Håpnes fast.

WWF er helt enig.

- Dette er selvfølgelig naturfaglig helt meningsløst. Stoltenberg har prioritert oljenæringas kamp for å slippe til i Norges mest verdifulle havnatur, som Mørebankene og områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF.

Fremmede treslag forbys
Miljøbevegelsen er derimot svært fornøyd med innstrammingen av lovverket om fremmede arter. Fremmede arter fra andre deler av verden utgjør en stor trussel mot det norske artsmangfoldet. Med den nye loven, blir det forbudt å innføre og sette ut arter som kan være til skade. Blant annet blir det innført forbud mot fremmede treslag som sitkagran, vrifuru og buskfuru.

- Det er en kjempeseier for miljøet. Slike arter har ofte stor spredningsevne. De kan konkurrere ut opprinnelige vekster og ødelegge livsmiljøer for arter vi ønsker å beholde, sier Håpnes,

Miljøprinsipper
I det nye lovverket er følgende miljøprinsipper nedfelt. Norsk natur skal forvaltes etter føre-var-prinsippet, prinsippet om samlet belastning og prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver.

Går alt etter planen blir loven vedtatt før sommeren. Når den settes i kraft er ennå ikke avgjort.

Arnodd Håpnes, fagleder i Norges Naturvernforbund.

Nyheter

Nigerian partner group detained by military at Shell site

Nigerian partner group detained by military at Shell site

17.10.2008:

Last night, Environmental Rights Action (ERA), the Nigerian partner of Friends of The Earth Norway (FoEN), issued a message that a group of 25 persons were detained by the military when visiting one of Shell"s gas flaring sites at the Iwherekan Community e. FoEN should have been part of this field trip, but was unable because the visa was not granted in time.-This incident clearly shows what forces our partners are up against in the Niger delta, says project manager John Lineikro at FoEN. -We strongly support ERA"s demand for an apology from the Nigerian authorities and the oil company Shell.

Frykter ny miljøbombe - sender saken til Økokrim

Frykter ny miljøbombe - sender saken til Økokrim

15.10.2008:

Det er funnet miljøskadelige mengder av miljøgiften PFOS i utløpsrøret fra branntreningsfeltet ResQ ved Haugesund. - Så vidt vi kan skjønne snakker vi om et historisk PFOS-utslipp, sier marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.

Oljefondet i betent gruveprosjekt

Oljefondet i betent gruveprosjekt

13.10.2008:

Verdensbanken nekter å støtte gruveprosjektet i Rosia Montana i Romania av miljøhensyn. Likevel er Oljefondet medeier i gruveselskapet som skal bygge Europas største gullgruve. Gruven møter sterk motstand, og er på mange måter Romanias "Alta-sak".

Viser fra 69 til 72 av totalt 500 artikler