Du er her:

Norske skoger vokser og fanger stadig mer CO2, men både skognæringen og myndighetene overser de store utslippene fra rekordhogsten som nå finner sted. CO2-regnskapet for norske skoger er i beste fall unøyaktig. I verste fall er det direkte feil.

- Det norske CO2-regnskapet for skog er feil, sier biolog Rune Aanderaa , som ikke er i tvil om saken.

- Man er bare opptatt av det skogen binder av CO2. At hogsten fører til store utslipp av klimagasser, får vi ikke høre noe om, sier Aanderaa, som er daglig leder i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA).

Lagrer mer CO2 enn regnskogen
I klimadebatten har det vært stort fokus på regnskogen og hvordan avskoging i tropene truer jordas klima. Hvem ville trodd at våre nordlige skoger er større karbonlagre enn regnskogene? I motsetning til den tropiske regnskogen, er det jorda og ikke trestammen som tar vare på drivhusgassen i våre skoger. Helt siden siste istid har trær og planter sugd CO2 ut av luften og sendt det ned i bakken. Lag på lag har jordsmonnet bygget seg opp til å bli enorme karbonlagre. Det gjør at jorda i de nordlige skogene alene inneholder mer karbon enn den tropiske skogen gjør både i jord og trevirke. Når hogstmaskinene ruller inn og hogger ned store flater, slippes klimagassene fri. Utslippene fra norsk skogsdrift kan være langt høyere enn man nå legger til grunn.

Rekordhogst og rekordvekst
Akkurat nå vokser og hogges det som aldri før i norske skoger. I fjor økte hogsten med 13 prosent sammenlignet med 2006, og man må helt tilbake til 1995 for å finne tilsvarende tall. Hvor stort utslipp hogsten førte til er det knapt noen som snakker om, men tidligere landbruksminister Terje Riis-Johansen var raskt ute og påpekte hvordan skogen binder stadig mer CO2 da tallene ble lagt frem.

- Norske skoger binder i dag 50 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene. Dette er mer enn det dobbelte av de samlede utslippene fra biltrafikken i Norge, sa Riis-Johansen.

- Bare halve sannheten
Aanderaa mener landbruksministeren bare fortalte halve sannheten.

- En av grunnene til at norske skoger nå binder mye, er at det har vært hugget mye tidligere. Skogbruket har også bidratt til betydelige klimagassutslipp ved å grøfte opp og berede fuktig og karbonrik jord. Nå vokser skogen og er i ferd med å binde opp igjen det tapte, sier Aanderaa.

Han har svært liten sans for Regjeringens forsøk på å trekke fra skogens økte opptak av CO2 i de nasjonale utslippsforpliktelsene.

- Vi kan ikke kreve å få slippe ut enda mer klimagasser fordi naturen tilfeldigvis fungerer, sier han.

- Må vite hva vi gjør
Seniorforsker O. Janne Kjønaas forteller at klimaregnskapets tall for binding av CO2 i trær som vokser er basert på relativt sikre data, men utslippstallene for norske skoger er mer usikre.

- Det finnes i dag lite forskning på hva som skjer med jordsmonnet under norske forhold, og det er viktig at vi får frem kunnskap om dette, slik at vi vet hva vi gjør, sier Kjønaas, som arbeider ved Norsk institutt for skog og landskap.

Kjønaas forklarer at snauhogst kan føre til økt frigjøring av CO2 fra bakken og påpeker at det er store innbyrders forskjeller i norske skoger. Skoger i fuktige områder og myrlandskap inneholder ofte mye karbon. Enkelte studier fra utlandet har vist at hogst i slike områder kan gi et negativt CO2-regnskap i løpet av første rotasjonsperiode, det vil si fra skogplanting til hogst. Studier fra Sverige antyder at jorda i Midt- og Nord-Sverige tapte karbon gjennom en rotasjonsperiode, mens jorda i sør endte på plussiden. Hvordan det forholder seg i Norge, er det ingen som vet sikkert, og Kjønaas etterlyser mer midler til forskning.

- Betydningen av de gamle naturskogene og deres rolle i klimasammenheng er også et område vi trenger mer kunnskap om. Det samme gjelder bunnvegetasjonens betydning for innlagring av karbon i jorda, sier hun.

- Skjebnesvanger feil
Naturvernforbundet leder Lars Haltbrekken frykter at feilen i CO2-regnskapet kan bli skjebnesvanger.

- Gjennom Klimameldingen har partiene på Stortinget åpnet for å inkludere skog i det norske CO2-regnestykket. Det kan vise seg å bli skjebnesvangert. I verste fall vil kunnskapsløsheten om skogens rolle i CO2-balansen føre til en dramatisk økning i CO2-utslippene fra den nordlige halvkule. Om Norge hadde fått lov til å inkludere all den CO2 skogen tar opp ifølge offisielle statistikker kunne vi økt våre utslipp med over 50%. Heldigvis har det internasjonale samfunnet satt foten ned mot dette, men norske politikere har sikret seg muligheten til å bygge tre gasskraftverk ekstra som en følge av den enigheten om skog, som dessverre er bygget på manglende kunnskap. De bør i alle fall bevilge penger til økt forskning på dette så vi kan få sikre tall på bordet, sier Haltbrekken.

Klimavennlig skogsdrift
"Carbon forestry" er et begrep som i stor grad er ukjent her på berget. Fordi tapet av karbon i hovedsak er knyttet til snauhogst, kan utslippet reduseres ved å erstatte flatehogsten med plukkhogst, øke skogens alder og få til en jevn fordeling med trær i alle aldersgrupper.

- Ved å redusere utslippene ved hogst har vi muligheter for å øke lagringen av karbon i jord. Problemet for den som skal drive skogen er at man ikke bare kan tenke økologi, men også trenger å drive økonomisk. Så lenge det økonomisk sett ikke legges til rette for mer klimavennlig skogsdrift, er det vanskelig å drive slik, sier Kjønaas.

- Skogen binder mer
Birger Solberg, professor ved Universitetet for miljø og biologi på Ås, mener at skogens CO2-opptak er større enn tapet etter hogst. Han påpeker det samme som Riis-Johansen, nemlig at skogene i Norge binder over halvparten av utslippene fra oss mennesker.

- CO2-utslippet fra skogen blir fanget opp når ny skog vokser opp, slik at regnskapet over tid vil gå i pluss, sier Solberg.

Han er slett ikke sikker på at det vil være klimavennlig å verne de eldste skogene i Norge.

- I det øyeblikket man verner en skog vil nettoopptaket av CO2 være null over tid, fordi gamle trær binder lite CO2. Det vil ikke være så mye CO2-bidrag å hente der. Skal man verne en skog, er det heller hensynet til biologisk mangfold som kommer inn, sier Solberg.

Gamle trær bra for klimaet
Tidligere i år ga Skog og landskap ut en rapport om saken. De hadde fått i oppdrag av Statens forurensningstilsyn å regne ut hva skogen vil binde opp og slippe ut av CO2 de kommende tiårene. Den konkluderer med at skogene vil binde mer CO2 hvis de får stå 30-50 år lenger før de hogges. Nå hogges skogene gjerne når de er mellom 80 og 120 år gamle. Hvis all skog i Norge skulle bli vernet ville den binde 40 millioner tonn CO2 hvert år de neste femti årene, mens den vil binde 16 millioner tonn ved å videreføre dagens hogstnivå.

Hvordan disse tallene blir justert etter mer forskning på skogsnes utslipp, vil vise seg når det bevilges penger til å forske på saken.

Leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund frykter at feilen i klimaregnskapet kan bli skjebnesvanger. (Foto: Norges Naturvernforbund)

Biolog Rune Aanderaa i SABIMA levner ingen tvil om at det norske CO2-regnskapet for skog er feil. (Foto: SABIMA)

Etter flatehogst slipper jorda ut store mengder CO2, men tallene i CO2-regnskapet er usikre. Utslippene kan være langt høyere enn man nå legger til grunn. (Foto: Istockphoto.com)

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler