Du er her:

Korallrev ødelegges, tareskoger forsvinner og livsviktige fiskebestander stuper. Dramatiske endringer i havet koster oss trolig flere milliarder årlig. Likevel gjøres det lite for å stanse utviklingen.


I september åpnet Regjeringen Norges første marine nasjonalpark ved Ytre Hvaler. Begivenheten ble feiret med brask og bram. Men skal livet i havet sikres, må det langt mer til.

— Dette er snorklipping og show. Myndighetene har ennå ikke tatt tak i den krisen som pågår under havets overflate, sier marinbiolog Per-Erik Schulze i Norges Naturvernforbund.

Havets regnskoger forsvinner
Livsviktige leveområder og økosystemer i havet er på retrett i flere havområder. Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev. Sammen med tareskogene er de havets regnskoger. Tareplantene og korallene huser fisk og en mengde andre arter. Én enkelt plante kan være tilholdssted for mange hundre organismer. Hvis ikke noe gjøres, ser imidlertid fremtiden dyster ut. Hele 30-50 prosent av korallrevene våre er skadd eller ødelagte av bunntråling, fiske, legging av rør og kabler. I Oslofjorden, på sørlandskysten og i Finnmark er allerede 90 prosent av tareskogene borte.

Matfatet er truet
Et stort globalt forskningsprosjekt tegner et bilde av hva som står på spill. Samtidig med åpningen av Ytre Hvaler la økonomen Pavan Sukhdev frem en foreløpig rapport om økonomien i økosystemer og biologisk mangfold. Den viser at ødeleggelsen av tropiske korallrev utgjør en trussel for 500 millioner mennesker som er avhengige av dem. Forskere har beregnet den økonomiske verdien til minst 682 000 kroner per hektar korallrev. Her har man blant annet tatt hensyn til verdien for matproduksjon, råmaterialer, pynt, klimavirkninger og turisme.

Hva de norske korallrevene og tareskogene er verdt er det ingen som vet sikkert, men forskere i Havforskningsinstituttet og NIVA regner med at milliardverdier går tapt årlig. Når oppvekst- og leveområder ødelegges, forplanter det seg oppover i næringskjeden. Sammen med overfiske, forurensning og klimaendringer blir den samlede effekten svært ødeleggende – og kostbar.

— Aldri sett noe lignende
De siste årene har det kommet dystre rapporter om sviktende rekruttering og dramatiske reduksjoner hos flere viktige fiskeslag. Kysttorsken nord for 62. breddegrad har gått tilbake med 50-80 prosent de siste 20 årene. I Nordsjøen og Skagerrak er situasjonen særlig alvorlig.

Havforskningsinstituttet har registrert en omfattende svikt i reproduksjonen hos flere viktige fiskeslag. I Nordsjøen går torsk, hyse, hvitting, sild og tobis dramatisk tilbake. I Skagerrak har man siden 2002 registrert den svakeste rekrutteringen hos torsk, lyr og hvitting siden målingene startet i 1919.

— Det er bekymringsfullt, det som skjer i Nordsjøen og Skagerrak. Vi har aldri sett noe lignende tidligere, sier Tore Johannessen i Havforskningsinstituttet.

Fremfor katastrofisk skifte?
Han mener at Nordsjøen og Skagerrak kan stå fremfor et såkalt katastrofisk økosystemskifte. Det betyr brå endringer, som vil få dramatiske konsekvenser for livet i havet.

— Det bekymringsfulle ved slike skifter er at de gjerne inntreffer uten forvarsel og at de er vanskelige å reversere. I Indre Oslofjord skjedde det et slikt skifte i økosystem for cirka 80 år siden uten at vi har sett tegn til økning i forekomstene av noen fiskeslag, sier Johannessen.

Det som bekymrer forskerne er at fisket og andre belastninger ikke er redusert. Det har vært et omfattende overfiske i Nordsjøen de siste 40-50 årene. Samtidig tilføres det store mengder forurensning fra jordbruk, fossilt brensel, industri og oljevirksomhet.

— Den totale belastningen på miljøet i Nordsjøen og Skagerrak bidrar til å svekke motstandsevnen i økosystemet, og er grunn til å frykte at det kan oppstå et katastrofisk skifte med påfølgende svikt i reproduksjonen til fisk, sier Johannessen.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Skogforsk har slått fast at minst 4,5 prosent av den produktive skogen må vernes for å sikre de mange utrydningstruede artene i skogen. Hvor mye av havet som må vernes, er ikke blitt utredet i Norge.

17 områder står for tur
Samtidig med åpningen av Ytre Hvaler nasjonalpark ble arbeidet med de 17 første områdene i nasjonal marin verneplan satt i gang. Listen omfatter poller, strømrike lokaliteter, spesielle grunnvannsområder, fjorder og åpne kystområder.

— Norge ligger flere tiår etter mange andre land på beskyttelse av livet i havet. Det monner lite med noen få nasjonalparker. Selv om hele den marine verneplanen skulle bli vedtatt, holder ikke det for å ta hånd om de marine økosystemene. Internasjonale vitenskapelige erfaringer viser at 25-30 prosent av havområdene i prinsippet bør fredes, og 100% av havet bør forvaltes bedre, sier marinbiolog Schulze.

— Symbolsk vern
Han mener det er på høy tid at miljø- og fiskerimyndighetene setter seg sammen og legger en felles plan for å sikre livet i havet.

— Det nærmest symbolske vernet det legges opp til i marin verneplan er ikke nok for å sikre livet i havet. En rekke forvaltningsgrep må også tas. Det handler om å få slutt på bruk av trål, snurrevad og dumping av slam i fjordene. Dessuten må man hindre oljeboring i Lofoten og Vesterålen, sier Schulze.

Naturvernforbundet mener at fisket må begrenses i fjordene i gytetiden og at hver kommune må peke ut verdifulle områder som holdes fri for fiske, mudring og andre inngrep.

Vil opprette torskereservat
Ferske tall fra hummerreservatene i Oslofjorden og Skagerrak gir imidlertid grunn til håp. Etter tre år med fredning lever hummeren i beste velgående i de fire områdene.

— Tallene er intet mindre enn oppsiktsvekkende. En tredobling av antall hummer på tre år er bedre enn hva vi hadde våget å tro, sier Jan Atle Knutsen i Havforskningsinstituttet, ifølge Forskning.no.

Fungerer det for hummeren, går det kanskje for kysttorsken også. I Kragerø arbeider kommunen nå for å etablere et fem kvadratkilometer stort reservat for kysttorsken. Hvis bestanden slipper fiske, tror forskerne at den vil bygge seg opp igjen. Lykkes dette i Kragerø, kan slike reservater bli en redningsplanke for den hardt pressede fisken, som har vært livsviktig for norske kystfiskere i århundrer.

Mellom 30 og 50 prosent av norske korallrev er ødelagt. Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev. (Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet)

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler