Du er her:

Han har ikke oversikt over beholdningen, og er ikke rammet av finanskrisa. Han er en av få bankdirektører som har fått mer makt det siste året, men hvelvet hans lekker som en sil. Ivar Myklebust i Artsdatabanken kan meget vel være Norges mektigste bankdirektør.

Som direktør i Artsdatabanken er Ivar Myklebust stadig utsatt for at arter dør ut eller forsvinner fra norsk natur. Med bestemmelser i den nye Naturmangfoldloven om at naturforvaltningen skal være basert på kunnskap, kommer banken hans til å få flere nye oppgaver framover. Når det i tillegg er biomangfoldår i 2010 og tapet av arter i norsk natur skal være stoppet i løpet av samme år, er utfordringene mange og store framover for Myklebust og Artsdatabanken.

Nøytral faktabank om norsk natur
Den nye loven sier at all bruk av natur som kan gå ut over mangfoldet skal bygge på kunnskap om hva naturen og artene tåler. Selv ønsker ikke Myklebust å si så mye om loven og Artsdatabankens rolle annet enn at han mener det er positivt at loven fokuserer på kunnskap som grunnlaget for forvaltningen. I det hele tatt ønsker han i svært liten grad å uttale seg politisk og mene noe om Naturmangfoldloven, men nøyer seg med å forklare rollen de har.

— Artsdatabankens innspill til både lovarbeidet og andre saker knyttet til forvaltning må bære preg av at vi er nøytrale og ikke tar stilling til forvaltning og politikk. Vi er veldig opptatt av å beskytte den rollen vi har, og vil fortsette å være en kunnskapsleverandør, sier han.

— Så du mener at dere oppfattes som en nøytral faktabank?

— Ja, det er min klare oppfatning, svarer Myklebust.

Positiv respons
Artsdatabanken er nemlig en uavhengig aktør. Styret deres utnevnes av Kunnskapsdepartementet, og har Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri som styreleder. De har ingen bindinger til Miljøverndepartementet.

— Tilbakemeldingene vi får har vært veldig positive, og verktøyene vi har vekker enorm entusiasme.

Han forklarer at blant annet regional og lokal forvaltning i økende grad benytter seg av Artsdatabankens tjenester, og at verktøyene de har på nett vekker begeistring.

Selv om responsen stort sett har vært positiv, mener han det er viktig å se på hvordan kunnskapen de produserer blir brukt.

— Vi ser også på hva kommunene har bruk for. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at de er veldig fornøyde med å få all kunnskapen på nettet.

Mandatet til Artsdatabanken er å samle all tilgjengelig kunnskap på en plass.

— Det er vår ledestjerne, å være et one-access-point som samler den tilgjengelige kunnskapen, sier Myklebust.

Men det er ikke bare positive tilbakemeldinger som er viktig.

— Vi er veldig opptatt av at kunnskapen vi produserer skal være så god at den blir lagt på vektskålen når politiske beslutninger skal tas.

Ny rødliste 2010
Til neste år kommer den nye rødlista for arter. Den kan komme til å bli utsatt for debatt.

— Det viktigste for oss er hele tiden å dokumentere metode og prosess, og sikre at den er transparent. Vi registrerer at det blir diskusjon om truethet, men det synes vi egentlig er helt greit. Det er sånn det er, forklarer Myklebust.

Han sier at Artsdatabanken ikke har vært særlig plaget av usaklig kritikk. De kritiske røstene som har kommet har vært av konstruktiv og/eller metodisk karakter. Blant annet har fiskerisida ønsket en dialog om hvorvidt fiskebestander hører hjemme på rødlista og kan vurderes etter samme kriterier som andre arter. Myklebust understreker at konstruktiv kritikk blir lyttet til.

Sverige-sammenlikning
Når man snakker om artsprosjektet og Artsdatabanken i Norge, kommer man sjelden utenom å nevne tilsvarende prosjekt i Sverige. Sannsynligvis kjenner man i Norge til mindre enn to tredjedeler av artene. Det svenske prosjektet har som mandat å finne og kartlegge alle arter i hele Sverige. Myklebust forteller at det i Sverige satses mer på forskning som en del av prosjektet med å kartlegge arter.

— Det norske prosjektet er en litt haltende kjempe i forhold til forskning, forteller han, og legger til at det må skapes jobber der også.

Da det norske artsprosjektet ble lansert av to statsråder tidligere i vinter, kom statsråd Tora Aasland i Kunnskapsdepartementet med lovnader om det skulle skape større rekruttering til biologiske fag, og lovte at de hadde skyhøye ambisjoner.

— Nå har vi hatt noen år med etablering. Framover vil det bli noen år med langt sterkere fokus på brukerorientering, sier Myklebust, og sier med det at Artsdatabanken vil ta en litt annen retning framover.

Nye lister
De neste årene røper Myklebust at det kommer til å bli mye større fokus på naturtyper, som har kommet inn som et eget begrep i den nye Naturmangfoldloven. I løpet av 2010 og 2011 vil det komme ei ny rødliste, ei ny svarteliste for fremmede arter og ei liste over truede naturtyper.

Myklebust forklarer at spørsmålet framover vil være hva myndighetene ønsker å bruke Artsdatabanken til. De kan trenge både flere biologer og flere IT-folk for tilrettelegging. Det er nemlig ikke bare biologene som har sørget for at Artsdatabanken har fått mye skryt.

— Også IT-folk er helt avgjørende for at vi skal lykkes. De har en vesentlig del av ansvaret for at dette går såpass bra, bekrefter Myklebust.

Kartlegger naturtyper
Når det gjelder vurderingen av truede naturtyper sier Myklebust at det er naturlig å ta utgangspunkt i naturtyper som er i sterk tilbakegang eller som det finnes svært lite av.

— Vår jobb er å lage vurdere hva som er truede naturtyper i Norge, sier han.

Lista over truede naturtyper vil produseres på lignende måte som Rødlista, med ekspertvurderinger. Myklebust sier at Miljøverndepartementet har vært veldig interessert i at den jobben blir gjort.

Det er liten tvil om at presset på norsk natur vil øke i årene som kommer, og i takt med at det skjer vil bankdirektøren få en enda mer betydningsfull rolle. Nå gjelder det bare å få oversikt over beholdningen.

Ivar Myklebust er bankdirektør for sjeldne og verdifulle norske arter. (Foto: Martin Ødegaard)

Nyheter

Ap, H og Frp verst i test

09.09.2009:

I Natur & miljøs vurdering av miljøpolitikken i partienes valgprogram havner de tre partiene som kjemper om statsministeren på bånn.

Hvem er best for miljøet?

Hvem er best for miljøet?

09.09.2009:

Jens Stoltenberg, Erna Solberg eller Siv Jensen blir statsminister etter valget. Da Natur & miljø vurderte partienes miljøpolitikk, kom ingen av dem særlig godt ut. Nå gir vi dem sjansen til å beskrive sin miljøprofil, så kan leserne dømme selv.

Viser fra 13 til 16 av totalt 500 artikler