Du er her:

39 av de artene 100 fremmede artene som volder Europa mest skade finnes allerede i Norge. Vi har listen.


Rynkerose
Plante fra Asia. Fortrenger norske arter, særlig på strender og strandnære områder. Mye brukt langs veianlegg, i hager og parker. Finnes langs kysten nord til Tromsø. Vanskelig å utrydde. Norsk svarteliste: Høy risiko.

Bomullsmellus
Insekt, trolig fra India. Rammer avlinger på friland og i drivhus, hvor den forårsaker tap på 20 til 100 prosent. Sterk spredning de siste 15 årene. Norsk svarteliste: Høy risiko.

Mink
Pattedyr fra Nord-Amerika. Finnes i dag over hele Norge. Gjør stor skade i hønsehus og på kolonihekkende sjøfugler. Reduserer ørretbestanden i elver og bekker. Norsk svarteliste: Høy risiko.

Harlekinmarihøne
Insekt fra Asia. Konkurrer med og fortrenger norske marihøner. Kan gjøre stor skade på fruktavlinger og trekker inn i hus i stort antall om vinteren. Norsk svarteliste: Ikke vurdert.

Gyro - lakseparasitt
Flatorm fra Europa. I vassdrag der den forekommer fører den til cirka 85 prosent reduksjon, både i tetthet av laksunger og fangst av laks. Gyro er en økologisk og økonomisk svært skadelig organisme som hittil er registrert i 45 norske lakseelver. Norsk svarteliste: Høy risiko

Kongekrabbe, russerkrabbe
Krepsdyr fra Stillehavet. Kan ha betydelig negativ effekt på økosystemet, særlig for haneskjell, lodde(rogn) og rognkjeks(rogn). Kan være bærer av iglen Johanssonia arctica, som har en blodparasitt som blant annet kan infisere torsk. Norsk svarteliste: Høy risiko

Kjempebjørnekjeks
Plante fra Europa og Kaukasus. Vanlig i deler av Østlandet og finnes spredt i kyst- og fjordstrøk til Trondheimsfjorden. Kan danne store bestander som presser ut alle andre arter på voksestedet. Meget vanskelig å utrydde. Produserer et stoff som kan gi brannskader på menneskers hud. Norsk svarteliste: Høy risiko

Alexandrium catenella
Mikroalge fra nord-vestre deler av Stillehavet. Kan farge store områder røde og produserer giftstoff som forgifter skalldyr. Stoffene kan også påvirke mennesker, pattedyr, fisk og fugler. Norsk svarteliste: Ikke vurdert

Anguillicola crassus
Rundorm fra Japan. Parasitt som kan skade ål og på den måten bidra til reduksjonen i ålebestanden med de økonomiske konsekvenser det har for fisket.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Krepsepest
Pseudosopp fra Nord-Amerika. Ødelegger europeiske krepsebestander i alle infiserte områder.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Iberiaskogsnegle (Arion vulgaris)
Snegle fra Sørvest-Europa. Utgjør den verste snegle-pesten i Europa. Gjør betydelig skade på avlinger og hageplanter. På fremmarsj i Europa.
Norsk svarteliste: Ikke registrert

Balanus improvisus
Krepsdyr fra Nord-Amerikas østkyst. Forandrer habitatet og konkurrerer med muslinger og østers. Kan også foråsake sårskader på mennesker. Sprer seg.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Bomullsmellus
Insekt, trolig fra India. Forårsaker store tap i avlinger, fra 20 til 100 prosent, både på friland og i drivhus. Sterk spredning de siste 15 årene.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Rødklo, krokbærer
Makroalge fra nordvestre deler av Stillehavet. Konkurrerer med andre typer alger og blir gjerne dominerende. I deler norske fjorder er den nå den vanligste rød-algen.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Kanadagås
Fugl fra Nord-Amerika. Konkurrent til vår stedegne art grågåsa. Bekymring for hybridisering. Beiter på avlinger. Griser til strender og kan forurense vannkilder. På fremmarsj.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Ribbesåtemose
Mose, trolig Sør-Amerika. Kan erstatte stedegne arter. Rask spredning østover i Europa.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Chattonella aff. Verruculosa
Mikroalge fra Japan. Vekstplankton som er funnet ved algeoppblomstringer i Skagerrak. Giftig for fisker. Rammer lakseyngel hardt i Norge.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Codium fragile ssp atlanticum
Makroalge fra Japan. Vokser på sjøbunnen, hvor den kan skape problemer for skalldyr og fisk. Vanlig, men ikke dominant.
Norsk svarteliste: Ukjent risiko

Cordylophora caspia
Nesledyr fra Det kaspiske hav og Svartehavet. Konkurrerer med stedegne arter om mat og habitat. Etablert i Norge.
Norsk svarteliste: Ukjent risiko

Coscinodiscus wailesii
Mikroalge fra nordre deler av Stillehavet. Kan danne tette algeoppblomstrringer og dominere algesamfunnet. Har negativ påvirkning på akvakultur og fiskeri.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Stillehavsøsters
Musling fra nordvestre deler av Stillehavet. Kilde til sykdommer som rammer andre bløtdyr. Konkurrerer med stedegne arter og skaper problemer for deres reproduksjon. På fremmarsj.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Tøffelsnegl, østerspest
Snegle fra Mexico og Nord-Amerika. Lever i østerskolonier, hvor den konkurrerer med de stedegne artene. Kan nedslamme sjøbunnen. Gradvis ekspansjon.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Vasspest
Karplante fra innsjøer i Nord-Amerika. Finnes i over 60 innsjøer og i 13 elver i Norge. Påvirker andre vannplanter og kan føre til endret vannkvalitet. Påvirker leveforholdene til mange organsimer. Sprer seg fortsatt i Norge.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Amerikansk knivskjell
Musling fra Nord-Amerika. Konkurrerer med stedegne arter om substrat og føde. Ser ut til å erstatte andre muslinger langs Skagerrakkysten. På fremmarsj.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Ullhåndskrabbe
Krepsdyr fra Asia. Kan oppnå store tettheter, i tyske elver er det vist at den da kan ha store effekter på fiskebestander, fisket og habitatet i elva. Kan vandre mellom saltvann og ferskvann men lever for det meste i ferskvann. På fremmarsj i Nord-Europa.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Parkslirekne
Karplante fra Øst-Asia. Kan danne store bestander som trenger ut alle andre planter. Den er nå utbredt i store deler av Sør-Norge og får stadig flere lokaliteter i Nord-Norge nord til Tromsø. Det antas at arten vil ekspandere ytterligere i Europa under de klimatiske endringene som forespeiles. På fremmarsj.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Amerikansk blomstertrips
Insekt fra Nord-Amerika. Etablert skadedyr i norske veksthus. Angriper også på friland. Kan spre virus som slår ut planter og grønnsaker. Stor spredning i Europa.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Kjempespringfrø
Karplante fra Himalaya. Internasjonalt regnes kjempespringfrø som en problemart som blir dominerende særlig langs elver og bekker. Kan bli helt enerådende. På fremmarsj.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Søramerikansk minerflue
Insekt fra Sør-Amerika. Ukjent påvirkning på naturlige økosystemer. Utgjør stor trussel for blomsterindustrien. Sprer seg i Europa.
Norsk svarteliste: Ukjent risiko

Mnemiopsis leidyi
Ribbemanet fra Amerika. Har vist betydelig effekt på økosystemet bl.a. i Svartehavet og Kaspihavet. Har imidlertid naturlige konkurrenter og predatorer tilstede i våre farvann.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Mårhund
Pattedyr fra Asia. Kan spre rabies. Ikke påvist dramatiske negative effekter i Finland etter at mårhunden koloniserte landet, selv om arten lokalt kan gjøre skade på bl.a. våtmarksfugl. Sprer seg i Europa.
Norsk svarteliste: Ukjent risiko

Odontella sinensis
Mikroalge fra Asia. Kan undertrykke stedegne arter. Stabil.
Norsk svarteliste: Ukjent risiko

Bisam
Pattedyr fra Amerika. Sterk effekt på vegetasjon ved beiting, kan true stedegne arter og påvirker skalldyr, fisk og fugler som legger eggene på bakken. Gjør store og kostbare skader på avlinger og infrastruktur i Tyskland. På fremmarsj i Europa.
Norsk svarteliste: Ukjent risiko

Almesjuke
Sopp fra Europa. Har gjort stor skade, spesielt lenger sør i Europa. Mange almetrær drept i Norge, men det ser ut til at sykdommen opptrer noe mildere i Norge. Sprer seg i Europa.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Stivhaleand
Fugl fra Amerika. Har skapt store problemer i andre land, hvor den blander seg med stedegne arter. På fremmarsj i Europa.
Norsk svarteliste: Ukjent risiko

Romhegg
Karplante fra Amerika. Konkurrerer med stedegne arter og kan påføre kostnader for skogforvaltningen. På fremmarsj i Europa.
Norsk svarteliste: Ikke vurdert

Rotte
Pattedyr fra Asia. Kan skade fugler og reptiler. Sprer sykdommer. Krever store summer til skadedyrbekjempelse i store byer. På fremmarsj i Europa.
Norsk svarteliste: Ikke vurdert

Bekkerøye
Fisk fra Amerika. Satt ut mange steder i Sør-Norge. Etablert i mange vassdrag. Ser ut til å konkurrere ut ørret ved lav pH og blir utkonkurrert av ørret ved høyere pH. Stabil.
Norsk svarteliste: Høy risiko

Pelemark
Treboende mark fra Stillehavet. Liten effekt på stedegne arter. Gjør skade for flere hundre millioner kroner på bygninger langs kysten av Tyskland og Baltikum. Stabil.
Norsk svarteliste: Ukjent risiko

Kilder: Daisie, Artsdatabanken, Fauna & flora/AquAliens/Naturvårdsverket

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler