Du er her:

Rynkerose, platanlønn og lupin utgjør en høy risiko for norsk natur. Likevel selges de fritt på hagesentre og gartnerier landet over. Vi gir deg listen over levende forurensning som selges trass i advarsler fra myndighetene.


Sigaretter får du ikke kjøpt uten å bli opplyst om hvordan de ødelegger helsen din. Planter som kan gjøre ubotelige skader på norsk natur får du derimot kjøpt uten så mye som en liten advarsel. En rekke skadelige utenlandske planter er tilgjengelige på hagesentre, gartnerier og planteskoler landet over. Det er konklusjonen etter at Natur & miljø/Miljøjournalen har gjennomsøkt plantelistene til et tyvetalls utvalgte steder. Vi var på jakt etter velkjente fremmede arter som lett sprer seg, invaderer områder og fortrenger norske arter. Resultatet er en liste på tolv verstinger; seks planter og seks trær. Det er bare toppen av isfjellet.

Vil stanse alt salg
— Hagesentrene må slutte å selge invasive fremmede planter med én gang. Fremmede arter står for en stille revolusjon i norsk natur, og den skjer med rakettfart, sier seniorrådgiver Øystein Størkersen i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Det er foreløpig tale for døve ører. I fjor gikk DN ut og ba bransjen slutte å selge ti særlig skadelige fremmede arter, blant dem rynkerose, lupin og platanlønn. Siden den tid har svært lite skjedd. Vår undersøkelse viser at de fleste artene på DNs fy-liste er lett tilgjengelige. Trolig kan alle skaffes.

— I hele Europa dreier det seg om noen hundre uønskede planter. Det er ikke mange sammenlignet med det enorme antallet som er tilgjengelig på markedet. I Storbritannia har de 70 000 forskjellige planteslag til salgs. I Norge har vi kanskje halvparten. Det er nok å velge i selv om vi tar bort skadegjørerne, sier Størkersen.

Greier seg uten rynkeroser
I Lier utenfor Drammen ligger Plantebørsen, en velholdt og vakker oase av et hagesenter, med et rikt utvalg av stauder, blomster, busker og trær. Vi besøker stedet i slutten av mai. Her kan folk med grønne fingre fortape seg i rike utvalg av stauder, roser, prydbusker og trær. Vi finner kjapt to av artene fra miljømyndighetenes fy-liste, rynkerose og lupin. De står registrert med høy risiko på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter.

Gartner Arild Bergem ved Plantebørsen kjenner ikke til DNs anbefaling om å stanse salget av invasive fremmede arter. For ham er problematikken forholdsvis ukjent, men han bidrar gjerne til å løse problemet.

— Vi kan godt være med på å stanse salget av disse plantene. Det er ikke noe problem. Vi greier oss fint uten, sier Bergem, som etterlyser mer informasjon om saken.

— Har ikke gjort nok
Plantebørsen er imidlertid ikke alene om å selge invasive fremmede arter. Blant de hagesentrene som har lagt ut detaljerte plantelister på sine nettsider, fant vi knapt noen som ikke omsetter utenlandske skadegjørere.

Olav Folkvord, daglig leder i Folkvord Planter i Rogaland, innrømmer at bransjen ikke har kommet langt nok i arbeidet med å luke ut de mest skadelige fremmede plantene.

— Vi må bare innrømme at vi ikke kommet så langt med dette, sier Folkvord.

Han har både rynkeroser, lupiner og platanlønn i sitt sortiment. Han deler derimot ikke direktoratets og Artsdatabankens syn på platanlønn.

— Når det gjelder rynkerose, lupiner og enkelte andre planter må vi bare innrømme at vi ikke har gjort nok. Her har vi noe å arbeide videre med. Men jeg er ikke enig i at platanlønn er uønsket. Det er et vindtålende tre som er brukt i lang tid her på Jæren. For oss ville det vært et stort tap om vi ikke kunne selge den lenger, sier Folkvord.

Oppgitt over sendrektigheten
Størkersen i DN er oppgitt over at bransjen ikke tar signalene fra miljømyndigheter og forskerhold mer alvorlig. Nå forsøker de på ny å vekke bransjen, denne gang gjennom samarbeid med Norsk Gartnerforbund.

— Vårt håp er at Norsk Gartnerforbund skal gå ut og be medlemmene om å stanse salget av disse artene, sier Størkersen.

Generalsekretær Jon Røine i Norsk Gartnerforbund bekrefter overfor oss at de har jobbet lite med fremmede arter. Han forsikrer likevel at forbundet innser sitt ansvar for å hindre spredning av skadelige fremmede arter.

— Vår interesse er å dyrke planter og blomster som er tilpasset norsk klima. Vi ønsker ikke å skade naturen, sier Røine.

Han avviser ikke fjerning av skadelige utenlandske planter fra gartneriene, men understreker at importen også må stanses. Ifølge Røine importeres mange av de fremmede plantene fra utlandet.

— Politikerne ville ikke høre
Den nye naturmangfoldloven inneholder flere bestemmelser for å stanse innførsel av nye fremmede arter. Utenlandske planter skal bare brukes i hager og parkanlegg, og kun hvis det ikke er risiko for at de sprer seg. Loven er imidlertid ikke streng nok til å stanse skadegjørerne ved grensa. I høringen til loven ba DN om at de fremmede artenes virkning på det biologiske mangfoldet skal vurderes ved all import og utsetting. Det ville satt en effektiv stopper for rynkeroser, lupiner, platanlønn og andre høyrisikoarter. Slik ble det ikke.

— Politikerne har ikke villet høre på oss. Nå ser vi på om naturmangfoldloven likevel kan brukes til å forby noen av de verste artene, sier Størkersen.

Lupiner sprer seg lett og utgjør en høy risiko for norske arter. (Foto: Auke Holwerda/Istockphoto)

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler