Du er her:

Overfiske og klima får skylden for at lomvien har hatt en katastrofal utvikling. Fortsetter nedgangen kan den tidligere så tallrike sjøfuglen bli borte fra norske fuglefjell.

De siste årene har lomvien særlig hatt en negativ utvikling i Nord-Norge. Norsk institutt for Naturforskning (NINA) overvåker en rekke fuglefjell. De forteller at bestandene på kjente fuglefjell som Runde, Hjelmsøy og Røst bare er én prosent av hva den var på 1980-tallet. Og da hadde sjøfuglen allerede vært gjennom en nedgang på 75 prosent siden 1960-tallet. Nå spør forskere og fugleentusiaster seg om det er mulig å redde lomvien.

90 prosent nedgang
På den norske rødlisten fra 2006 står lomvien oppført som kritisk truet.

- Bestanden i fastlands-Norge har hatt en katastrofal utvikling med over 90 prosent bestandsnedgang i den siste 30 årsperioden. Dersom årsakene til reduksjonen ikke endres, hjelper det lite med eventuell rekolonisering fra den voksende bestanden på Bjørnøya, som fortsatt er bare omtrent halvparten så stor som i 1986, står det å lese i rødlisten.

Hekker i kolonier
Lomvien tilbringer det meste av livet ute på havet. Når de skal hekke trekker de inn mot land, hvor de samles i kolonier på fjellhyller i fuglefjell. Lomviene trives ikke på flat bakke, hvor de faktisk har problemer med å komme seg opp i luften. Fra fjellhyller kan de lett kaste seg ut og få vind under vingene. De bygger ikke reir. Eggene legges direkte på fjellet. Der hekker de tett sammen for å kunne forsvare seg mot svartbak, ravn og andre eggrøvere. Skal vi tro forskerne, kan lomviene nå være på vei bort fra fuglefjellene.

Forsvinner fra fuglefjellene
- Det går veldig dårlig med lomvien i stort sett alle områdene vi overvåker. For de tradisjonelle store bestandene som hekker åpent i fuglefjell er det snart slutt, sier seniorforsker Svein-Håkon Lorentsen ved NINA.

Han understreker at lomvien ikke kommer til å bli helt borte. Mindre bestander som hekker skjult har hatt fremgang de siste årene og vil trolig kunne klare seg. Lomviene på øya Sklinna på Trøndelagskysten er et eksempel på det. De er ikke så utsatt for havørnen, og har hatt en fin fremgang siden 1980-tallet.

Overfiske og klimaendringer
Havørnen har bidratt til å gjøre livet surt for lomviene i fuglefjellene den siste tiden, men det er ikke ørnene som har skylden for den historiske tilbakegangen for sjøfuglen.

- Det er en kombinasjon av fiskerier og klimaendringer som ligger bak. Fisket har gått hardt utover fôrfisker som tobis og andre fiskeslag som lomviene er avhengige av, forteller Lorentsen.

Ser vi på bestandsutviklingen for tobis, viser også den en dramatisk reduksjon. Bare de siste ti årene er bestanden redusert med 80 prosent. Da Havforskningsinstituttet i mai i fjor skulle undersøke hvordan årets fiske hadde påvirket bestanden, fant de nesten ikke fisk.

- Det er absolutt grunn til bekymring. I norsk sone er det ikke tobis igjen på de fleste feltene. De er så godt som tomme, uttalte Tore Johannessen ved Havforskningsinstituttet i Miljøjournalen høsten 2008.

Når det tas opp så mye fisk blir det mindre igjen til fuglene. De siste årene har de kommet flere rapporter om lomvier og andre alkefugler som dør av sult og utmattelse fordi de ikke finner den maten som fuglene gjennom tidligere generasjoner har livnært seg på.

Varmt vann reduserer livslengden
Det er også funnet en sammenheng mellom klimaforhold og overlevelse for lomvi. Biolog Hanno Sandvik har ved Universitetet i Tromsø har tatt doktorgrad på problemstillingen. Hans forskningsresultater viser at en temperaturstigning på én grad medfører en fire prosents reduksjon i overlevelsen til lomvien.

- Dersom temperaturen holder seg slik vil det på sikt føre til at livslengden til lomvien går ned fra 50 år til 16 år. For en sjøfugl som bare legger ett egg i året vil det si at fuglene ikke rekker å legge så mange egg som tidligere. Det vil føre til en nedgang i bestanden, uttaler Sandvik til Forskning.no.

Handlingsplan i år
Det utarbeides nå en handlingsplan for sjøfugler som skal legges frem i løpet av 2009. Det er imidlertid ingen enkel oppgave naturforvaltningen står fremfor.

- Det er vanskelig å si sikkert hva som vil skje med lomvien videre, men når det går fort nedover kan man bare forvente at det vil akselerere. Når det gjelder klimaendringene er det ikke så lett å gjøre noe med dem på kort sikt. Det er heller ikke så lett å iverksette målrettede tiltak for å hjelpe disse fuglene. Det man imidlertid kan gjøre er å regulere fisket, slik at fuglene finner mat, sier Ingar Jostein Øien, fagkonsulent i Norsk Ornitologisk Forening.

Lomvien er kritisk truet og har hatt en nedgang på 90 prosent i bestanden de siste 30 årene. (Foto: David Thyberg/Istockphoto)

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler