Du er her:

Hjelper det egentlig å gjenvinne drikkekartonger? Vi fulgte en kartong fra gjenvinningsanlegget i Tønsberg gjennom prosessen. Hva endte den opp som?

Inntil desember i fjor ble norske, innsamlede drikkekartonger sendt til Hurum i Buskerud. Der ble det laget papir av dem, som blant annet ble brukt til å produsere Miljøjournalen. Men inntektene var for lave, og fabrikken ble nedlagt. Historier svirret om at kartongene nå ville bli brent, sendt til Sverige eller dumpet i u-land. Vi bestemte oss for å følge en kartong gjennom den nye prosessen, og finne ut hva den endte opp som. Er det fortsatt miljøvennlig å skylle, brette og stappe, eller duger kartongkubbene bedre på peisen?

Taranrød utenfor Tønsberg:
Store trailerlass dundrer opp den bakkete Taranrødveien i åsene ovenfor Sem utenfor Tønsberg. De er fylt med søppel. Eller råstoff, som det er for Bente Trobø Gausdal i Veolia Miljø. Men er avfallet faktisk sortert idet det kommer frem? Det ser jo ut som om søppelbilførerne stapper containere med forskjellig innhold i samme hull.

— Vi hører stadig historien om at det ikke er noen vits i å sortere, fordi alt går i samme hølet. Men vi har biler med flere kammer, slik at avfallet holdes adskilt likevel. Det blir sortert, forsikrer Gausdal.

Kastes med papiret
Drikkekartong blir de fleste steder kastet sammen med papiravfallet. Så også i områdene som leverer til anlegget i Tønsberg, som er hovedanlegget for papir fra Vestfold, Buskerud og Telemark. Innimellom mottar de også papir fra andre deler av Sør-Norge.

— Da blir det en utfordring å få dette sortert ut. Før ble det sortert ut manuelt, mens vi nå har automatisk utsortering, forteller Espen Dahl, som er ansvarlig for håndteringen av drikkekartong ved anlegget på Taranrød.

Spyttes ut av luftdyser
Det automatiske utsorteringssystemet er fascinerende, og svært fancy. Papiret fordeles langs et samlebånd, og en optisk leser skanner avfallet for å finne ut hvilket materiale det er. Små luftdyser ”skyter” deretter kartongene over i en annen bane enn resten av papiret. Dessverre er disse maskinene overbygd, så det er umulig å få gode bilder, men det ser unektelig råtøft ut. Teknologien er norsk, fra selskapet Titech, som har hovedkontor i Oslo og eies av panteautomat-kongene Tomra. De har nå mer enn 1200 enheter for optisk utsortering av avfall i drift i 22 ulike land.

Pakkes i baller
— Når vi sorterte manuelt hadde vi bare kapasitet til å få sortert ut det som ble levert i kubber, og var brettet og stappet. Nå får vi sortert ut langt mer. Jeg er snill hvis jeg sier at halvparten av kartongene leveres i kubber, forteller Dahl.

Etter at kartongene er separert fra resten av papiret blir de presset til cirka 800 kilo tunge baller, som lagres frem til de kan fylle opp en trailer eller togvogn. Fra Taranrød går alt med bil til Sverige, mens fra andre steder benyttes ofte tog.

— Da kartongene ble levert til Hurum gikk alle med bil. Utslippene er ikke større nå enn de var før, sier Gunnar Moen i Grønt Punkt. Han er ansvarlig for systemet for drikkekartong, og mener systemet vi har i dag er bra.

— Selvfølgelig var det synd at Hurum ikke klarte å drive lønnsomt, jeg hadde håpet at det gikk bra med dem. De var inne på et riktig spor med å satse mer på gavepapir, men det gikk ikke. Løsningen vi har i dag er likevel god, sier Moen.

Ubegrunnet skepsis
I 1999 fant TV2 norske melkekartonger på svenske fyllinger. At kartongene nå eksporteres nettopp til Sverige har ført til at mange tror at kartingene ikke blir gjenvunnet.

— Leveres kartongene til gjenvinning, redder man ikke papirfibrene bare en gang, men flere. De kan gjenvinnes flere ganger, og komme tilbake i markedet som pizzaesker, annen emballasjekartong og eggekartonger, før de eventuelt kan energigjenvinnes til slutt, forklarer Moen.

Blir svensk
I dag går de aller fleste kartongene fra sorteringsanleggene i Norge til den svenske industribyen Norrköping. Byen er kjent for sine gamle tekstilindustribygninger malt med den guloransje fargen som i Sverige bare er kjent som ”Norrköpingsgul”. Industribyggene nær sentrum er ombygd til kulturhus, konferansesenter, museer og restauranter, og byen har fått et markert oppsving de siste årene. Et lite stykke utenfor sentrum ligger Fiskeby Bruk, der fabrikken Fiskeby Board holder til. Her, i et hjørne av den enorme, utendørs lagringsplassen, finner vi igjen kartongene fra Tønsberg.

Bra råvare
— Drikkekartong er en svært bra råvare for oss. Jeg vet hvor mye ressurser som går med på å produsere drikkekartong, og det ville ha vært et stort sløseri å ikke materialgjenvinne kartongene. Det er et alt for bra materiale til å gå til brenning. Drikkekartong er den beste råvaren vi kan få, på grunn av den gode fiberkvaliteten, sier Magnus Johanson ved Fiskeby Board. Han er ingeniør på fabrikkens utviklingsavdeling, og viser oss rundt på den store fabrikken slik at vi kan se hvordan kartongene blir ny kartong.

Bryggerieid
Fabrikken ble startet i 1637, og ble ombygd på 1950-tallet. Den er nå eid av det amerikanske Coors Family Trust, en stiftelse som forvalter formuen til familien Coors som er bygd opp på bryggeridrift. Stiftelsen eier fortsatt kjempebryggeriet MillerCoors, i tillegg til mange andre bedrifter i ulike sektorer. Johanson forteller at de har fått finansiering fra eierne til et nytt forbrenningsanlegg og dampkjel, som er under utbygging.

— Vi har en fabrikk som behøver varmetilførsel 343 dager i året. Det gjør at vi utnytter varmeenergien mer effektivt enn boliger. I dag bruker vi oljefyring til denne oppvarmingen, det kan vi omtrent slutte med når det nye anlegget står klart, forklarer Johanson.

Emballasjekartong
Fabrikken produserer 156 000 tonn emballasjekartong hvert år. Melkekartongen fra Tønsberg, og de andre drikkekartongene fra Norge, brukes i midtsjiktet i denne kartongen.

— Emballasjekartong er et laminat av fire ulike papirmasser, og returkartongen brukes i det midterste, tykke, grove laget. Det er dette laget som regulerer tykkelsen på kartongen, forklarer Johanson.

Fabrikken har utslippskrav for svoveldioksid, nitrogen, fosfor, partikler og flere andre stoffer, og er med i kvotesystemet for CO2. De har også blitt pålagt en produksjonsgrense av den svenske Miljödomstolen, og får ikke produsere mer enn 170 000 tonn kartong per år.

Blir kanskje Grandiosa
— Vi har kanskje bransjens hardeste krav, men ligger likevel langt under de grenseverdiene som er satt til oss når det gjelder utslipp, sier Johanson.

Kartongen brukes først og fremst til innpakning av mat. Cornflakes-esken, pizzaboksen eller fiskepinneemballasjen din kan altså være laget av den drikkekartongen du skylte, brettet og stappet for noen uker siden. Fiskeby selger nemlig kartong til mange norske emballasjeprodusenter, og på selskapets skrytevegg finner vi både laks, Pizza Grandiosa og brunost.

15 år med sortering
Kartongene har nå blitt sendt til Fiskeby i Norrköping siden januar. Innsamlingen av drikkekartonger startet i 1994, og frem til jul har kartongene blitt levert som råvare til Hurum Papirfabrikk. I fjor ble driften på Hurum stanset etter at eierselskapet CG Holding skjønte at det ikke var mulig å få lønnsomhet i driften. Hurum Papirfabrikks nettsider annonserer nå bare ”Paper machines for sale”. Etter nedleggelsen sto mer enn 1000 tonn kartong igjen ved fabrikken.

— Nå har vi kjørt 800 tonn av disse til Sverige, og det ser ut til at det kan bli tomt på Hurum i løper av kort tid, sier Gunnar Moen i Grønt Punkt.

Han er overbevist om at det hjelper å gjenvinne drikkekartongene, og at de definitivt ikke gjør seg best på peisen.

— Dette er papir som allerede er produsert, og som er lett å gjenvinne. Dessuten gjør ikke plastbelegget på drikkekartonger seg på peisen. Kartonger egner seg best til gjenvinning, sier Moen.

Vi dro til Tønsberg og Norrköping for å finne ut hva som skjer med kartongene etter at de er kastet. (Foto: Kristian S. Aas)

Bente Trobø Gausdal ved Veolia Miljøs anlegg på Taranrød utenmfor Tønsberg inspiserer kartongsorteringsanlegget. (Foto: Kristian S. Aas)

- Her kommer de norske kartongene inn på samlebåndet, forklarer Magnus Johanson ved Fiskeby Board. (Foto: Kristian S. Aas)

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler