Du er her:

Med utslippsmålene de rike landene har satt seg, vil man ikke komme langt nok i å nå anbefalingene fra FNs klimapanel.
Klimarådgiver i Naturvernforbundet, Bård Lahn, har i et nytt notat regnet på utslippsmålene de rike landene har satt seg, opp mot anbefalingene i den fjerde hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC). Notatet viser med all tydelighet at med utslippsmålene som finnes i dag, kommer man ikke nær å nå IPCCs mål.
– Det holder ikke å vente på de landene som ikke har satt seg mål. De som allerede har satt mål må øke disse, sier Lahn.
Han nevner USA og Canada som land med dårlige mål. Heller ikke Japan og Australia har satt seg mål som er like ambisiøse som de for eksempel EU og Norge har satt. Norge skal forplikte seg til å kutte utslippene med 30 prosent mindre enn 1990-nivå innen 2020, hvor hoveddelen skal tas i Norge. Mens EUs mål er 20 prosent mindre enn 1990-nivå innen 2020, og 30 prosent dersom andre land også forplikter seg til å ta like mye.

Kuttene må begynne
Et annet problem ifølge Lahn er når utslippskuttene faktisk skal begynne. Så langt har mange nasjoner satt seg mål, men det er få som har kuttet utslippene sine.
– Det er et problem, og det gjør det vanskelig å få den tilliten som man burde hatt i diskusjonen om nye mål, sier han.

Trengs kraftige reduksjonerDet andre hovedpoenget i notatet viser at det ikke bare er de rike landene som må kutte, det er tydelig at det trengs kraftige utslippsreduksjoner også i fattige land.
– Selv om de rike landene skulle komme til å kutte 25-40 prosent i sine utslipp av klimagasser, må de fattige landene kutte i tilnærmet samme størrelsesorden.
– Det er veldig lite realistisk og heller ikke rettferdig at u-landene skal komme til å gjøre dette, sier han.
Lahn sier at man trenger nye mekanismer som betaler for utslippsreduksjoner i u-land. Mye av diskusjonen i klimaforhandlingene i dag går på hvordan man kan finansiere utslippskutt i u-land.
Norge har så langt ikke sagt noe om hvor mye man ser for seg at de skal bidra, og heller ikke utviklingsmeldingen som nylig ble lagt fram sier noe om dette. Heller ikke EU har klart å bli enig på dette punktet.

Svake USA-mål
USA har så langt ikke satt seg andre mål for utslippskutt enn de Barack Obama hadde i valgkampen. Der sa han at landet skulle tilbake til 1990-nivå innen 2020.
– USA må kutte mer enn Obama har sagt. Det at USA har så lave mål gjør at de samlede utslippene i gruppa av rike land kommer såpass dårlig ut.
Lahn legger til at USA og Obama er i en vanskelig situasjon, siden det ikke ble gjort noe for å kutte utslippene i de åtte årene Bush satt som president.

Aktivister under klimakonferansen i Poznan desember 2008

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler