Du er her:

Utenlandske treslag invaderer Norge, og der trærne rykker frem er det knapt plass til andre arter. Likevel fortsetter staten å betale for utplanting av trærne.

— De fremmede trærne er tidsinnstilte bomber, som om noen tiår vil slå ut med voldsom kraft. Vi ser allerede store reduksjoner i artsmangfoldet der trærne vokser opp, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Norges Naturvernforbund.

800 000 dekar fremmed skog
Helt siden 1800-tallet har bønder og myndigheter forsøkt å plante til det gamle kulturlandskapet, enger og lyngheier, samt å bytte ut naturlig skog med fremmede treslag. Med god drahjelp av statlig og kommunal pengestøtte er det prøvd ut en lang rekke utenlandske treslag. Det har gitt oss fremmed skog på 800 000 dekar, hovedsakelig på Vestlandet og i Nord-Norge.

Godt over halvparten er sitkagran, et hurtigvoksende og hardført bartre fra Nord-Amerika. Det er verdens tredje høyeste tre og kan hos oss kan det bli over 40 meter høyt. Vrifuru og buskfuru er også mye brukt. Samlet dekker de fremmede treslagene nå én prosent av norske produktive skoger. Men treslagene holder seg ikke bare på plantasjene. Sitkagrana har vist spesielt stor evne til å spre seg. Tall fra Skog og landskap viser en spredning av cirka 300 000 frø per dekar utenfor plantefeltene.

— Sprer seg som kaniner
Biolog og daglig leder Rune Aanderaa i SABIMA sammenligner spredningen med kaninenes inntog i Australia.

— Om et par generasjoner vil disse fremmede treslagene ha endret norsk natur. Hele vestlandskysten er pepret med dem. Sitkagran er skyggetålende og kan etablere seg i all norsk skog. Med inntil 300 000 planter per dekar er dette som et moseteppe på vei mot himmelen som skygger ut alle norske trær og planter. Vi har like lite kontroll på dette som de hadde i Australia noen måneder etter at de slapp ut de første kaninene, sier Aanderaa.

Det er liten faglig uenighet om at fremmede treslag kan ha en betydelig effekt på naturlige økosystemer. Likevel står de ikke på svartelisten over arter som utgjør en risiko for norsk natur. Trærne er også i en særstilling fordi myndighetene fortsatt betaler skogbrukere for å plante dem. Den forrige regjeringen fjernet dette tilskuddet, noe som førte til et fall i antall utplantinger. Men i 2006 gjeninnførte de rødgrønne ordningen. I år økes bevilgningene ytterligere. Det skjer samtidig som Norge har undertegnet konvensjonen for å hindre spredning av arter som kan utgjøre en trussel mot artsmangfoldet.

— Russisk rullett
— At departementet og skogbruket fortsatt fører denne politikken er direkte uansvarlig. De spiller russisk rullett med naturen vår. Landbruksdepartementet må snu 180 grader og heller legge strategier for hvordan man skal få bort de fremmede treslagene, sier Håpnes.

Biologen Geir Gaarder mener at det går mot et økosystemskifte i norske skoger.

— Det som bekymrer meg er at skogbruksmyndighetene ikke ser ut til å ta denne trusselen alvorlig. Det er mange observasjoner som viser at sitkagrana sprer seg sterkt. Den skaper tette og mørke skoger, og på sikt er det grunn til å frykte en kraftig utarming av det naturlige mangfoldet i områder den trives godt, sier Gaarder.

— Kan gi økt mangfold
Forskeren Bernt-Håvard Øyen fra Skog og landskap sitter i treslagsgruppen som Artsdatabanken har oppnevnt. Han deler ikke denne bekymringen.

— Basert på de undersøkelsene vi har mener treslagsgruppen at sitkagrana kan ha negative effekter på artsmangfoldet lokalt. Men sitkagrana kan også føre til økt mangfold ved at den gir økt kantareal, der enkeltarter og visse artsgrupper profitterer på miljøet den skaper, sier Øyen.

Han påpeker at bruk av fremmede treslag er utbredt i våre naboland og i andre deler av verden.

— Bruk og risiko knyttet til anvendelsen av fremmede treslag må vurderes og balanseres ut fra en rekke forhold. Vi har virkemidler til å overvåke og styre fremtidig utbredelse på en god måte, sier Øyen.

Omdiskutert rapport
Skog og landskap ga nylig ut en rapport med en vurdering av den økologiske risikoen ved bruk av fremmede bartrær i Norge. Den viser stor faglig uenighet blant forskere som deltok. Flere av de fremmede trærne ble vurdert til å utgjøre både en høy og en lav risiko. Men noen samlet konklusjon har rapporten ikke. I stedet ender den opp i en diskusjon om kriteriesettet som har blitt benyttet og forslag til forbedringer av dette.

— Det eksisterende kriteriesettet er for uklart og upresist. Det gir for stort rom for skjønn. Det gjør det vanskelig å sikre en høy vitenskapelig standard i en risikovurdering av de fremmede treslagene, sier Øyen.

— Skog og landskap vil si at dette er uavhengig forskning. Vi mener at dette lukter svidd, sier Rune Aanderaa.

— Skog og landskap hadde ingen problemer med å risikovurdere planter og blomster ut fra kriteriene i svartelista. Men da det kom til treslag med stor økonomisk interesse, kan de plutselig ikke brukes. Her er det næringspolitikk som ligger til grunn, sier Aanderaa.

Må fjerne sitka
Mens landbruksdepartementet betaler for utplanting av fremmede trær, koster det miljømyndighetene stadig mer å fjerne dem. Mange steder har de spredd seg inn i naturreservater, hvor trærne blir en trussel mot de truede artene reservatet var opprettet for. En tredel av alle norske verneområder har nå problemer med fremmede arter. Mange steder må man iverksette tiltak for å fjerne skadegjørerne.

I Fitjar i Sunnhordaland arbeider et lokalt interesselag med en plan for å fjerne sitkagran fra Fitjarøyene. Før jul i fjor fikk de et tilskudd på 20 000 til dette arbeidet.

Folket på Fitjar er ikke alene om å bekjempe fremmede treslag. I 2004 betalte Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 90 000 kroner for fjerning av sitkagran i Røstøya naturreservat. I Kalkheia landskapsvernområde utenfor Kristiansand ble det i 2005 gitt 10 000 kroner til fjerning av sitkagran. I Grandefjæra naturreservat har Statens naturoppsyn arbeidet med å fjerne buskfuru denne vinteren.

Kan bli forbudt
Blir den nye naturmangfoldloven vedtatt slik den nå foreligger, kan imidlertid de utenlandske treslagene bli forbudt i fremtiden. Lovforslaget har et eget kapittel om fremmede organismer, hvor det står at utenlandske treslag ikke kan plantes ut uten tillatelse. Lovforslaget gir et unntak for norske treslag, som skal kunne plantes ut selv i naturtyper hvor de ikke hører hjemme. Etter planen skal loven behandles av Stortinget før sommeren.

Les flere saker om fremmede arter:
39 verstinger i Norge
Sklilpadder og vaskebjørner kan komme

På Giske på Sunnmøre ser vi sitkagran som er i ferd med å spre seg inn i et våtmarksområde vernet etter den internasjonale Ramsar-konvensjonen. Det gis nå statlig støtte til utplanting av sitkagran i noen områder, mens staten finansierer fjerning av grana i i flere verneområder. Foto: Dag Holtan

Sitkagran. (Foto Steffen Foerster/Istockphoto)

Fremmede trær er som tidsinstilte bomber, som om noen tiår vil slå ut med voldsom kraft, mener fagleder Arnodd Håpnes i Norges Naturvernforbund. (Foto: Norges Naturvernforbund)

Nyheter

Frykter isfri fremtid

Frykter isfri fremtid

02.06.2009:

Det er ikke nok å redusere utslippene. Skal vi unngå katastrofale klimaendringer må vi fjerne enorme mengder CO2 fra atmosfæren, ifølge den berømte klimaforskeren James Hansen.

Slappe utslippsmål

Slappe utslippsmål

22.05.2009:

Med utslippsmålene de rike landene har satt seg, vil man ikke komme langt nok i å nå anbefalingene fra FNs klimapanel.

Man eter maneter

Man eter maneter

14.05.2009:

Havet tømmes for fisk. Glassmaneter er det imidlertid massevis av. Noen som fikk lyst på middag nå?

Viser fra 29 til 32 av totalt 500 artikler