Du er her:

Selv om lokale grunneiere truet en navngitt forsker i brevs form, unnlot Fylkesmannen i Buskerud å anmelde saken. Registreringene ble isteden utsatt.


Natur & miljø fortalte i september om biolog Tom Hellik Hofton, som har mottatt flere alvorlige trusler i forbindelse med dokumentasjon av naturverdier i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Hofton arbeidet på oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud, som valgte å ikke anmelde truslene til politiet til tross for at statlige tjenestemenn skal ha en særlig beskyttelse.

Utsatte registreringer
— I forbindelse med prosjektet med registrering av naturfaglige verdier i bekkekløfter, mottok Fylkesmannen flere telefoner og brev som uttrykte motstand mot registreringen. Det brevet som sterkest uttrykte dette kom fra grunneiere i en kløft i Nore og Uvdal, og dette brevet kunne forstås som en trussel mot registrantenes sikkerhet, bekrefter Fylkesmannen i en e-post. De informerte Direktoratet for naturforvaltning, samt hadde møter med Viken Skog og skogbrukssjefene i de berørte kommunene. Resultatet var at registreringene ble utsatt, og først ble gjennomført i år.

— Vi vurderte å anmelde forholdet, men bestemte at vi heller skulle ha fokus på å redusere konfliktnivået, skriver rådgiver Eldfrid Engen ved Fylkesmannen i Buskerud i en e-post.

— Trusler er unntaket
— Folk i vår kontaktflate er stort sett veldig hyggelige. Men det finnes noen særlige unntak, forteller Kjartan Knudsen, seksjonssjef for rovviltseksjonen hos Statens naturoppsyn.

De har også opplevd trusler, på samme måte som de Natur & miljø fortalte om i forrige nummer. Flere forskere og naturvernere har opplevd drapstrusler, skudd, personhets, hærverk og trusler mot familie og eiendom.

— Vi har hatt opplevelser, spesielt i forbindelse med kontroll av ulovlig motorferdsel og på rovviltområdet, med både trusler og hærverk. Vi tar slike tilfeller på alvor. Vårt personell er tjenestemenn i staten, og det er helt uakseptabelt at disse skal bli hindret i å gjøre jobben sin. Flere tilfeller har blitt anmeldt til politiet, forteller Knudsen.

— Aldri hørt om trusler
Flere av trusselsakene som Natur & miljø har kjennskap til, har sammenheng med konflikter rundt vern av områder. Leder Erika Stanciu i organisasjonen Europarc har aldri tidligere hørt om lignende trusler mot forskere og naturvernere i noen andre land. Europarc organiserer mer enn 500 verneområder i 39 europeiske land, og hadde sitt årsmøte i Strömstad i Sverige i forbindelse med åpningen av Ytre Hvaler og Kosterhavet nasjonalpark.

— Hovedårsaken til lokal motstand mot vern er mangel på kommunikasjon. Det virker som om vernearbeidet i Norge lider av dette, uten at jeg kjenner situasjonen i Norge i detalj, sier Stanciu.

Hun forteller at i andre land, der nasjonalparker og verneområder i større grad er bemannet, tilrettelagt for turisme og holdt i hevd av folk, gir vernet flere arbeidsplasser enn i Norge. Her er verneområdene i all hovedsak ubemannet.

— Kanskje nordmenn, som har en slik overflod av natur, tar den for gitt og ikke ser verdiene i sin egen natur? Eksemplene med trusler viser at man må begynne å bygge forståelse for at vern av natur er viktig for alle. Det virker som om folk i eller nær verneområdene er redde for at vernet kan ta livsgrunnlaget fra dem, sier Stanciu.

Tok ordfører som gissel
Men selv om forskere og naturvernere har vært mer forskånet i andre land, har det tidvis gått hardt for seg. Da to bjørner ble satt ut på den franske siden av fjellkjeden Pyreneene i 2006 gikk rasende sauebønder til aksjon, og det var lokalpolitikerne som fikk støyten. Ordfører Francois Arcangeli i byen Arbas ble holdt som fange i rådhuset i byen, og ifølge The New Statesman ble det kastet steiner, flasker og blod mot rådhuset. Aksjonene hindret imidlertid ikke bjørneutsettelsen.

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler