LEDER

Ingen drøm

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Kristian Skjellum Aas, redaktør i Natur & miljø
Kristian Skjellum Aas, redaktør i Natur & miljø
Nei. Ingen har ønsket en verdensomspennende pandemi som gjør at vi må stenge ned store deler av samfunnet over natta. Ingen ønsker massearbeidsledighet og sosial distansering, med de vanvittige konsekvensene det får for økonomien, bedrifter og mennesker. En av de viktigste grunnene til at vi ønsker en styrt og planlagt nedbygging av forurensende virksomhet er nettopp å unngå massearbeidsledighet og økonomisk kollaps.

Du skal ikke se lenge på kloden vår før du skjønner at noe er i alvorlig ulage. Vi forbruker langt mer ressurser enn klodens naturlige systemer klarer å gjenskape. Vi bygger ned naturen som gir oss råstoffene til alt vi produserer, samt tjenester som ren luft og rent vann: ting vi ikke kan leve uten. Vi brenner olje, kull og gass i et slikt tempo at klimaendringene kan løpe løpsk hvis vi ikke slutter med det ganske så raskt. Dette betyr at omstillingen bort fra fossil- og forbrukssamfunnet må komme, og den må komme raskt. Hvis vi ikke planlegger for den, og satser på å bygge opp de næringene og energiformene med et lavere økologisk fotavtrykk, vil de negative virkningene bli langt større enn om vi har en plan. Vi vil kunne bygge opp næringer som kan gi oss energi, produkter og tjenester uten den rovdriften vi har drevet med altfor lenge.

Men først har vi en pandemi vi må deale med. Denne gangen ble tiltak innført hals over hode, fordi vi visste lite om viruset og dets egenskaper. Vi hadde ikke noe valg, dette måtte gjøres raskt. Håndteringen hadde vært langt enklere om vi hadde visst mer om viruset, visst mer om hvordan det ville spre seg og hvilke konsekvenser det ville gi, og om myndighetene hadde handlet deretter.

Med klimakrisen og naturmangfoldskrisen har vi et valg. Vi har hyllemetre med kunnskap, vi har tiårsvis med forskning som peker i samme retning, og gir oss klare råd om hva vi må gjøre. Likevel følger vi kun i begrenset grad de rådene som kommer, faktisk i så liten grad at situasjonen for naturmangfold og klima blir stadig verre, selv om det finnes lyspunkter når det gjelder lokal forurensning, miljøgifter og en del andre saker. Vi kan nok lære mye om krisehåndtering av pandemien. Men det virker åpenbart at det lønner seg å være godt forberedt.

Nyheter

Isbjoern-nett
Langlesning:

Oppskrift på en klimaavtale

26.11.2015

Mandag 30. november startet det 21. klimatoppmøtet i Paris, og det forventes at verden endelig skal komme frem til en internasjonal klimaavtale som omfatter alle land. Men veien dit har vært tornefull, dramatisk, underholdende, frustrerende og lang. Les Natur & miljøs historiske skråblikk på 23 år med klimaforhandlinger.

IMG_9390
Naturvernforbundets landsmøte åpnet:

- Klimaendringer forsterker flyktningproblemene

06.11.2015

- Mellom tre og syv ganger flere mennesker fordrives av naturkatastrofer enn av krig. Flyktninghjelpen og Naturvernforbundet har felles sak i å kjempe mot klimaendringer, arbeide for å gjøre land mer robuste overfor klimaendringer og for å forebygge klima- og naturødeleggelser. Det var budskapet fra generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen da han sparket i gang Naturvernforbundets landsmøte i Sarpsborg.

Fjernet oljefyr
Se kommunene som fyrte med olje

Norges 232 fossile kommuner

12.10.2015

Det er ikke lønnsomt, det forurenser og blir forbudt om noen år. Likevel fyrte 232 kommuner med olje i løpet av perioden 2012-2014. Bare seksten kommuner hadde null i CO²-utslipp fra sine bygg. Hvorfor er det så vanskelig å bli helt oljefri? Natur & miljø har listen over de fossile kommunene.

IMG_20150712_120427 (2)

– Vokterhunder kan stanse rovdyrene

02.10.2015

Sauemelk, smakfulle oster og vokterhunder kan være redningen for bønder som vil beskytte sauene sine mot rovdyr. – Hunder har voktet sauer i tusenvis av år. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, sier Slavomir Janda.

Istock hovedbilde

Oppskrift på miljøødeleggelse

21.09.2015

Man tager et stykke sårbar natur, åpner for snøskuterkjøring, dumping av gruveslam, oljeboring og rasering av villmark. Overse faglige råd og krydre det hele med blyhagl. Serveres med jevnt stigende temperatur til kommende generasjoner.

Snøskuter nettsak
VALG 2015

40 080 fikk kjøre i utmark

14.09.2015

Norske kommuner har lenge gitt grønt lys til folk som vil kjøre i skog og mark. Dagens kommunestyrer sa knapt nei til noen søknader om dispensasjon fra kjøreforbundet i perioden 2011-2014. Kystpartikommuner sa ja til flest, mens Ap og Venstre hadde lavest andel dispensasjoner.

Rovdyr nettsak
Valg 2015

854 rovdyr drept

31.08.2015

Fra 2011-2014 ble det drept 51 ulver, 44 bjørner, 346 jerver og 413 gauper i Norge, til sammen 854 dyr. Det er 53 flere enn i perioden 2007-2010. Her er kommunene hvor det ble drept flest rovdyr de fire siste årene:

Klimautslipp nettsak
Valg 2015

Museskritt mot bærekraftig hverdag

26.08.2015

Fra 2013 til 2014 ble Norges totale klimagassutslipp redusert med 0,15 prosent. Hver nordmann slapp ut 0,9 tonn CO2 mindre årlig i perioden 2011-2014 sammenlignet med 2007-2010. Det gir en prosentvis nedgang på 7,4 prosent per hode.

Avfall nettsak
Valg 2015

Fullere søppelkasser

24.08.2015

Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.

Resirkulering nettsak
Valg 2015

Hvilken kommune gjenvant mest?

21.08.2015

Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.

Strandsone nettsak(1)
Valg 2015

86 av 100 fikk bygge

19.08.2015

Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.

Ordførerbilder

Med rett til å dispensere

10.08.2015

Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

Viser fra 121 til 132 av totalt 362 artikler