LEDER

Ingen drøm

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Kristian Skjellum Aas, redaktør i Natur & miljø
Kristian Skjellum Aas, redaktør i Natur & miljø
Nei. Ingen har ønsket en verdensomspennende pandemi som gjør at vi må stenge ned store deler av samfunnet over natta. Ingen ønsker massearbeidsledighet og sosial distansering, med de vanvittige konsekvensene det får for økonomien, bedrifter og mennesker. En av de viktigste grunnene til at vi ønsker en styrt og planlagt nedbygging av forurensende virksomhet er nettopp å unngå massearbeidsledighet og økonomisk kollaps.

Du skal ikke se lenge på kloden vår før du skjønner at noe er i alvorlig ulage. Vi forbruker langt mer ressurser enn klodens naturlige systemer klarer å gjenskape. Vi bygger ned naturen som gir oss råstoffene til alt vi produserer, samt tjenester som ren luft og rent vann: ting vi ikke kan leve uten. Vi brenner olje, kull og gass i et slikt tempo at klimaendringene kan løpe løpsk hvis vi ikke slutter med det ganske så raskt. Dette betyr at omstillingen bort fra fossil- og forbrukssamfunnet må komme, og den må komme raskt. Hvis vi ikke planlegger for den, og satser på å bygge opp de næringene og energiformene med et lavere økologisk fotavtrykk, vil de negative virkningene bli langt større enn om vi har en plan. Vi vil kunne bygge opp næringer som kan gi oss energi, produkter og tjenester uten den rovdriften vi har drevet med altfor lenge.

Men først har vi en pandemi vi må deale med. Denne gangen ble tiltak innført hals over hode, fordi vi visste lite om viruset og dets egenskaper. Vi hadde ikke noe valg, dette måtte gjøres raskt. Håndteringen hadde vært langt enklere om vi hadde visst mer om viruset, visst mer om hvordan det ville spre seg og hvilke konsekvenser det ville gi, og om myndighetene hadde handlet deretter.

Med klimakrisen og naturmangfoldskrisen har vi et valg. Vi har hyllemetre med kunnskap, vi har tiårsvis med forskning som peker i samme retning, og gir oss klare råd om hva vi må gjøre. Likevel følger vi kun i begrenset grad de rådene som kommer, faktisk i så liten grad at situasjonen for naturmangfold og klima blir stadig verre, selv om det finnes lyspunkter når det gjelder lokal forurensning, miljøgifter og en del andre saker. Vi kan nok lære mye om krisehåndtering av pandemien. Men det virker åpenbart at det lønner seg å være godt forberedt.

Nyheter

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Viser fra 49 til 60 av totalt 387 artikler