Du er her:

Foto: Lars Egil Furuseth

Disse jaktfalkene ble ringmerket på Hardangervidda i fjor sommer. Matmangel gjør at mange jaktfalker ikke får frem unger. Foto Lars Egil Furuseth.

Jeger med usikker fremtid

En stadig synkende rypebestand skaper usikre framtidsutsikter for Norges største falk. I Buskerud har under halvparten av jaktfalkene fått frem unger de siste årene, en trend som går igjen flere steder i landet. Fortsetter det, vil bestanden falle.

Halsbrekkende vendinger i svimlende hastighet, lange skarpe klør og en enestående jaktteknikk. Til alle tider har falkene fascinert oss mennesker. I det gamle Egypt ble de sett på som budbringere fra gudene, og de balsamerte dem når de døde. I Storbritannia og Spania brukes de fortsatt til jakt, en metode som skriver seg flere tusen år tilbake i den arabiske verdenen.

Falketittere
For Per Furuseth og en gruppe frivillige i Naturvernforbundet i Buskerud står også falkene høyt i kurs. De driver hverken med balsamering eller falkejakt, men de bruker gladelig fritiden sin til å observere dem. På steder hvor knapt noen ferdes kan de sitte i time etter time, med blikket stivt rettet mot et falkereir.

– Jaktfalkbestanden i Buskerud er ganske stabil, men den store nedgangen i antall ryper har ført til lav produksjon av unger. Under halvparten av falkeparene har fått frem unger de siste årene. Hvis det fortsetter vil vi få en tydelig nedgang for jaktfalken, forteller Furuseth.

Frivillig kartlegging
Jaktfalken står som nær truet på den norske rødlisten. Man regner med at det er mellom 500 og 1000 jaktfalker i Norge, men antallet er usikkert fordi arten er dårlig kartlagt. Det har ildsjelene i Buskerud gjort noe med. Helt siden slutten av 1980-tallet har de registrert jaktfalkens utbredelse i fylket, de fem siste årene med støtte fra Fylkesmannen.

– Reirene ligger så langt unna at det gjerne tar én dag bare å komme inn, og så legger vi oss til med kikkert og observerer dem på avstand i timevis. Skulle man ansatt folk for å gjøre dette, ville det blitt dyrt. Men vi synes det er helt fantastisk å være ute, og kommer til å fortsette vårt arbeid med eller uten støtte fra Fylkesmannen, sier Furuseth.

Rypeavhengig
Årene som kommer blir svært spennende for norske jaktfalker og de som observerer dem. Hva som skjer med fjellrypene og lirypene vil være helt avgjørende. Jaktfalken bygger reir på fjellhyller i stupbratte fjellsider, gjerne på 1500 til 1800 meters høyde. Om vinteren lever de under ekstreme forhold, med mørke, sprengkulde og voldsomme uvær. Knapt noen andre arter kan leve slik. Derfor begrenser menyen seg stort sett til ryper. I dårlige rypeår hekker ikke jaktfalkene, og dårlige rypeår har det vært mange av de siste to tiårene.

Den årlige rypejakta gjør ikke saken enklere for falkene. Furuseth mener rypebestandene er altfor svake til å tåle jakten de utsettes for.

– Rypa burde stått på rødlisten. Det har vært en enorm nedgang siden 1990-tallet. Men rypejakta betyr mye økonomisk for mange grunneiere, derfor er det svært vanskelig å få den rødlistet. Hvis man bare hadde vurdert saken ut fra fakta, ville den kommet på rødlisten, sier Furuseth.

Ulovlig jakt
Ulovlig jakt og innsamling av egg har tidligere vært et stort problem for jaktfalken, og det forekommer fortsatt. Regionsjef for Tollvesenet i region nord, Atle Joakimsen, forteller at fugler og fugleegg fra Norge er ettertraktede varer.

– En norsk jaktfalk kan man få opp mot en million kroner for, uttalte han til NRK i sommer.

At jaktfalker fanges og fraktes ut av landet er ikke noe nytt. I middelalderen tilhørte jaktfalkene kongehusene, og de ble også da solgt for svimlende summer. Fra 1730 til 1790 ble det for eksempel sendt 4600 falker fra Island til den danske kongen, står det å lese i «Dyr i Norges natur».

Falkefascinasjon
Jaktfalken har alltid fascinert – og Furuseth forstår godt hvorfor.

– Jeg synes det er noe trolsk over fugler som greier seg i så tøffe forhold. Og jaktfalken er fantastisk fin å se på når den jakter, hvordan den kan ta fugler i svevet, hvor effektiv den er. Jeg har vært hekta på fugler hele livet, og har en spesiell interesse for fugler som er truet. Hvis det blir en nedgang, vil vi dokumentere det. Det er viktig for at man skal kunne gjøre noe for å hjelpe dem, sier Furuseth.

 

Jaktfalk
Falco rusticolus
Norges største falk
Status: Nær truet (Norsk rødliste 2010)
Bestand i Norge: 500-1000 par
Utbredelse: I høyfjellet fra Agder i sør til Finnmark i nord.
Lengde: 50-60 centimeter
Vingespenn: 1,1-1,3 meter
Vekt: 0,8-2,1 kilo
Hekking: Reir på hylle i bratt fjellvegg
Føde: Fjellrype og lirype, andre fugler, smågnagere

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler