Du er her:

Foto: Lars Egil Furuseth

Disse jaktfalkene ble ringmerket på Hardangervidda i fjor sommer. Matmangel gjør at mange jaktfalker ikke får frem unger. Foto Lars Egil Furuseth.

Jeger med usikker fremtid

En stadig synkende rypebestand skaper usikre framtidsutsikter for Norges største falk. I Buskerud har under halvparten av jaktfalkene fått frem unger de siste årene, en trend som går igjen flere steder i landet. Fortsetter det, vil bestanden falle.

Halsbrekkende vendinger i svimlende hastighet, lange skarpe klør og en enestående jaktteknikk. Til alle tider har falkene fascinert oss mennesker. I det gamle Egypt ble de sett på som budbringere fra gudene, og de balsamerte dem når de døde. I Storbritannia og Spania brukes de fortsatt til jakt, en metode som skriver seg flere tusen år tilbake i den arabiske verdenen.

Falketittere
For Per Furuseth og en gruppe frivillige i Naturvernforbundet i Buskerud står også falkene høyt i kurs. De driver hverken med balsamering eller falkejakt, men de bruker gladelig fritiden sin til å observere dem. På steder hvor knapt noen ferdes kan de sitte i time etter time, med blikket stivt rettet mot et falkereir.

– Jaktfalkbestanden i Buskerud er ganske stabil, men den store nedgangen i antall ryper har ført til lav produksjon av unger. Under halvparten av falkeparene har fått frem unger de siste årene. Hvis det fortsetter vil vi få en tydelig nedgang for jaktfalken, forteller Furuseth.

Frivillig kartlegging
Jaktfalken står som nær truet på den norske rødlisten. Man regner med at det er mellom 500 og 1000 jaktfalker i Norge, men antallet er usikkert fordi arten er dårlig kartlagt. Det har ildsjelene i Buskerud gjort noe med. Helt siden slutten av 1980-tallet har de registrert jaktfalkens utbredelse i fylket, de fem siste årene med støtte fra Fylkesmannen.

– Reirene ligger så langt unna at det gjerne tar én dag bare å komme inn, og så legger vi oss til med kikkert og observerer dem på avstand i timevis. Skulle man ansatt folk for å gjøre dette, ville det blitt dyrt. Men vi synes det er helt fantastisk å være ute, og kommer til å fortsette vårt arbeid med eller uten støtte fra Fylkesmannen, sier Furuseth.

Rypeavhengig
Årene som kommer blir svært spennende for norske jaktfalker og de som observerer dem. Hva som skjer med fjellrypene og lirypene vil være helt avgjørende. Jaktfalken bygger reir på fjellhyller i stupbratte fjellsider, gjerne på 1500 til 1800 meters høyde. Om vinteren lever de under ekstreme forhold, med mørke, sprengkulde og voldsomme uvær. Knapt noen andre arter kan leve slik. Derfor begrenser menyen seg stort sett til ryper. I dårlige rypeår hekker ikke jaktfalkene, og dårlige rypeår har det vært mange av de siste to tiårene.

Den årlige rypejakta gjør ikke saken enklere for falkene. Furuseth mener rypebestandene er altfor svake til å tåle jakten de utsettes for.

– Rypa burde stått på rødlisten. Det har vært en enorm nedgang siden 1990-tallet. Men rypejakta betyr mye økonomisk for mange grunneiere, derfor er det svært vanskelig å få den rødlistet. Hvis man bare hadde vurdert saken ut fra fakta, ville den kommet på rødlisten, sier Furuseth.

Ulovlig jakt
Ulovlig jakt og innsamling av egg har tidligere vært et stort problem for jaktfalken, og det forekommer fortsatt. Regionsjef for Tollvesenet i region nord, Atle Joakimsen, forteller at fugler og fugleegg fra Norge er ettertraktede varer.

– En norsk jaktfalk kan man få opp mot en million kroner for, uttalte han til NRK i sommer.

At jaktfalker fanges og fraktes ut av landet er ikke noe nytt. I middelalderen tilhørte jaktfalkene kongehusene, og de ble også da solgt for svimlende summer. Fra 1730 til 1790 ble det for eksempel sendt 4600 falker fra Island til den danske kongen, står det å lese i «Dyr i Norges natur».

Falkefascinasjon
Jaktfalken har alltid fascinert – og Furuseth forstår godt hvorfor.

– Jeg synes det er noe trolsk over fugler som greier seg i så tøffe forhold. Og jaktfalken er fantastisk fin å se på når den jakter, hvordan den kan ta fugler i svevet, hvor effektiv den er. Jeg har vært hekta på fugler hele livet, og har en spesiell interesse for fugler som er truet. Hvis det blir en nedgang, vil vi dokumentere det. Det er viktig for at man skal kunne gjøre noe for å hjelpe dem, sier Furuseth.

 

Jaktfalk
Falco rusticolus
Norges største falk
Status: Nær truet (Norsk rødliste 2010)
Bestand i Norge: 500-1000 par
Utbredelse: I høyfjellet fra Agder i sør til Finnmark i nord.
Lengde: 50-60 centimeter
Vingespenn: 1,1-1,3 meter
Vekt: 0,8-2,1 kilo
Hekking: Reir på hylle i bratt fjellvegg
Føde: Fjellrype og lirype, andre fugler, smågnagere

Nyheter

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Roan vindkraftverk Foto Statkraft Ole Martin Wold

Ulovlig vindkraft står for fall

16.12.2021

Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

Viser fra 1 til 12 av totalt 415 artikler