Du er her:

Foto: Lars Egil Furuseth

Disse jaktfalkene ble ringmerket på Hardangervidda i fjor sommer. Matmangel gjør at mange jaktfalker ikke får frem unger. Foto Lars Egil Furuseth.

Jeger med usikker fremtid

En stadig synkende rypebestand skaper usikre framtidsutsikter for Norges største falk. I Buskerud har under halvparten av jaktfalkene fått frem unger de siste årene, en trend som går igjen flere steder i landet. Fortsetter det, vil bestanden falle.

Halsbrekkende vendinger i svimlende hastighet, lange skarpe klør og en enestående jaktteknikk. Til alle tider har falkene fascinert oss mennesker. I det gamle Egypt ble de sett på som budbringere fra gudene, og de balsamerte dem når de døde. I Storbritannia og Spania brukes de fortsatt til jakt, en metode som skriver seg flere tusen år tilbake i den arabiske verdenen.

Falketittere
For Per Furuseth og en gruppe frivillige i Naturvernforbundet i Buskerud står også falkene høyt i kurs. De driver hverken med balsamering eller falkejakt, men de bruker gladelig fritiden sin til å observere dem. På steder hvor knapt noen ferdes kan de sitte i time etter time, med blikket stivt rettet mot et falkereir.

– Jaktfalkbestanden i Buskerud er ganske stabil, men den store nedgangen i antall ryper har ført til lav produksjon av unger. Under halvparten av falkeparene har fått frem unger de siste årene. Hvis det fortsetter vil vi få en tydelig nedgang for jaktfalken, forteller Furuseth.

Frivillig kartlegging
Jaktfalken står som nær truet på den norske rødlisten. Man regner med at det er mellom 500 og 1000 jaktfalker i Norge, men antallet er usikkert fordi arten er dårlig kartlagt. Det har ildsjelene i Buskerud gjort noe med. Helt siden slutten av 1980-tallet har de registrert jaktfalkens utbredelse i fylket, de fem siste årene med støtte fra Fylkesmannen.

– Reirene ligger så langt unna at det gjerne tar én dag bare å komme inn, og så legger vi oss til med kikkert og observerer dem på avstand i timevis. Skulle man ansatt folk for å gjøre dette, ville det blitt dyrt. Men vi synes det er helt fantastisk å være ute, og kommer til å fortsette vårt arbeid med eller uten støtte fra Fylkesmannen, sier Furuseth.

Rypeavhengig
Årene som kommer blir svært spennende for norske jaktfalker og de som observerer dem. Hva som skjer med fjellrypene og lirypene vil være helt avgjørende. Jaktfalken bygger reir på fjellhyller i stupbratte fjellsider, gjerne på 1500 til 1800 meters høyde. Om vinteren lever de under ekstreme forhold, med mørke, sprengkulde og voldsomme uvær. Knapt noen andre arter kan leve slik. Derfor begrenser menyen seg stort sett til ryper. I dårlige rypeår hekker ikke jaktfalkene, og dårlige rypeår har det vært mange av de siste to tiårene.

Den årlige rypejakta gjør ikke saken enklere for falkene. Furuseth mener rypebestandene er altfor svake til å tåle jakten de utsettes for.

– Rypa burde stått på rødlisten. Det har vært en enorm nedgang siden 1990-tallet. Men rypejakta betyr mye økonomisk for mange grunneiere, derfor er det svært vanskelig å få den rødlistet. Hvis man bare hadde vurdert saken ut fra fakta, ville den kommet på rødlisten, sier Furuseth.

Ulovlig jakt
Ulovlig jakt og innsamling av egg har tidligere vært et stort problem for jaktfalken, og det forekommer fortsatt. Regionsjef for Tollvesenet i region nord, Atle Joakimsen, forteller at fugler og fugleegg fra Norge er ettertraktede varer.

– En norsk jaktfalk kan man få opp mot en million kroner for, uttalte han til NRK i sommer.

At jaktfalker fanges og fraktes ut av landet er ikke noe nytt. I middelalderen tilhørte jaktfalkene kongehusene, og de ble også da solgt for svimlende summer. Fra 1730 til 1790 ble det for eksempel sendt 4600 falker fra Island til den danske kongen, står det å lese i «Dyr i Norges natur».

Falkefascinasjon
Jaktfalken har alltid fascinert – og Furuseth forstår godt hvorfor.

– Jeg synes det er noe trolsk over fugler som greier seg i så tøffe forhold. Og jaktfalken er fantastisk fin å se på når den jakter, hvordan den kan ta fugler i svevet, hvor effektiv den er. Jeg har vært hekta på fugler hele livet, og har en spesiell interesse for fugler som er truet. Hvis det blir en nedgang, vil vi dokumentere det. Det er viktig for at man skal kunne gjøre noe for å hjelpe dem, sier Furuseth.

 

Jaktfalk
Falco rusticolus
Norges største falk
Status: Nær truet (Norsk rødliste 2010)
Bestand i Norge: 500-1000 par
Utbredelse: I høyfjellet fra Agder i sør til Finnmark i nord.
Lengde: 50-60 centimeter
Vingespenn: 1,1-1,3 meter
Vekt: 0,8-2,1 kilo
Hekking: Reir på hylle i bratt fjellvegg
Føde: Fjellrype og lirype, andre fugler, smågnagere

Nyheter

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt sei

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 338 artikler