Du er her:


Foto: Red5Standingby/Flickr.com

Juletrær i stedet for mat

Ni av ti juletrær dyrkes i dyrebar norsk matjord. Den norske juletreproduksjonen vokser kjapt og legger nå beslag på jord som kunne ha forsynt 450 000 nordmenn med poteter i et helt år.

Utbygging av veier, kjøpesentre og golfbaner har lenge vært en trussel mot verdifull norsk matjord. Nå bidrar en bransje i sterk vekst til å minske arealet ytterligere. Nesten all norsk juletreproduksjon foregår på jord som tidligere er brukt til å produsere mat, og det er mye av den beste matjorda som brukes til å dyrke juletrær. På den måten blir førsteklasses matjord forvandlet til skog. Bare tre prosent av Norges areal er dyrkbar mark, mens skogen dekker hele 37 prosent.

– Sløseri!
– Dette er sløseri med god matjord. Man bør flytte produksjonen til egnede skogområder, som vi har god tilgang på her i landet, og bruke lokale treslag, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.
Den norske juletreproduksjonen dekker et område på 12 000 dekar, hvorav 90 prosent, eller snaue 11 000 dekar er tidligere dyrket mark, ifølge Direktoratet for naturforvaltning. Hvis man hadde dyrket poteter på et tilsvarende område, ville det gitt en avling på drøye 26 000 tonn. Det er nok til å forsyne 450 000 nordmenn med poteter, potetgull og andre potetprodukter i ett helt år.
– Hvorfor produseres det juletrær i matjord?
– En har gjerne importert tankegangen for plantasjedrift fra Danmark, sier rådgiver Terjer Hidle i Norsk Pyntegrønt, som er en landsdekkende organisasjon for produsenter av juletrær og klippegrønt.
– Folk er ikke villige til å betale for mat som er produsert i Norge. Juletreproduksjon er en måte å holde jorda i drift. Dessuten er det veldig lett å bringe jorda tilbake til matproduksjon, når det blir ønskelig, sier Hidle.

2 millioner trær i 2014
Juletrebransjen er i rask vekst. I 1998 ble cirka 200 000 granplanter satt ut årlig i norske plantasjer. I 2009 var tallet 900 000, mens tall fra planteskolene for 2012 ligger på 1,6 millioner trær. Målet er å få produksjonen opp i 2 millioner trær i 2014, ifølge Strategisk plan for pyntgrøntnæringen.
Landbruksminister Lars Peder Brekk ser på juletreproduksjonen som en høyst velkommen næring i norsk landbruk. Han sier at det finnes rikelig med arealer i Norge som ikke er så godt egnet til matproduksjon, men som er velegnet til juletreproduksjon.
– Jeg har ambisjoner om at Norge skal bli en viktig aktør innen juletreproduksjon, og mener det er fullt mulig å nå dette målet samtidig som vi beholder matproduksjonen på den dyrka jorda, sier Brekk.

Les også: Du grønne fremme tre, god dag

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler