Du er her:


Foto: Red5Standingby/Flickr.com

Juletrær i stedet for mat

Ni av ti juletrær dyrkes i dyrebar norsk matjord. Den norske juletreproduksjonen vokser kjapt og legger nå beslag på jord som kunne ha forsynt 450 000 nordmenn med poteter i et helt år.

Utbygging av veier, kjøpesentre og golfbaner har lenge vært en trussel mot verdifull norsk matjord. Nå bidrar en bransje i sterk vekst til å minske arealet ytterligere. Nesten all norsk juletreproduksjon foregår på jord som tidligere er brukt til å produsere mat, og det er mye av den beste matjorda som brukes til å dyrke juletrær. På den måten blir førsteklasses matjord forvandlet til skog. Bare tre prosent av Norges areal er dyrkbar mark, mens skogen dekker hele 37 prosent.

– Sløseri!
– Dette er sløseri med god matjord. Man bør flytte produksjonen til egnede skogområder, som vi har god tilgang på her i landet, og bruke lokale treslag, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.
Den norske juletreproduksjonen dekker et område på 12 000 dekar, hvorav 90 prosent, eller snaue 11 000 dekar er tidligere dyrket mark, ifølge Direktoratet for naturforvaltning. Hvis man hadde dyrket poteter på et tilsvarende område, ville det gitt en avling på drøye 26 000 tonn. Det er nok til å forsyne 450 000 nordmenn med poteter, potetgull og andre potetprodukter i ett helt år.
– Hvorfor produseres det juletrær i matjord?
– En har gjerne importert tankegangen for plantasjedrift fra Danmark, sier rådgiver Terjer Hidle i Norsk Pyntegrønt, som er en landsdekkende organisasjon for produsenter av juletrær og klippegrønt.
– Folk er ikke villige til å betale for mat som er produsert i Norge. Juletreproduksjon er en måte å holde jorda i drift. Dessuten er det veldig lett å bringe jorda tilbake til matproduksjon, når det blir ønskelig, sier Hidle.

2 millioner trær i 2014
Juletrebransjen er i rask vekst. I 1998 ble cirka 200 000 granplanter satt ut årlig i norske plantasjer. I 2009 var tallet 900 000, mens tall fra planteskolene for 2012 ligger på 1,6 millioner trær. Målet er å få produksjonen opp i 2 millioner trær i 2014, ifølge Strategisk plan for pyntgrøntnæringen.
Landbruksminister Lars Peder Brekk ser på juletreproduksjonen som en høyst velkommen næring i norsk landbruk. Han sier at det finnes rikelig med arealer i Norge som ikke er så godt egnet til matproduksjon, men som er velegnet til juletreproduksjon.
– Jeg har ambisjoner om at Norge skal bli en viktig aktør innen juletreproduksjon, og mener det er fullt mulig å nå dette målet samtidig som vi beholder matproduksjonen på den dyrka jorda, sier Brekk.

Les også: Du grønne fremme tre, god dag

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler