Du er her:

Vinternatt i Rondane, malt av Harald Sohlberg.

Vinternatt i Rondane, malt av Harald Sohlberg.

Rondane - Norges første nasjonalpark

Kampen for arvesølvet

USA fikk sin første nasjonalpark i 1872, og Sverige opprettet sin første i 1909. Norge hadde ingen. Ikke Rondane, ikke Jotunheimen, ingen. På 1950-tallet raste kampen for det norske arvesølvet.

De hadde sett mektige fosser bli lagt i rør, kraftgater skjære seg gjennom urørt natur og urskoger bli hogd. De hadde kjempet, skrevet, presset på, lengtet og drømt. Likevel måtte ildsjelene i Norges Naturvernforbund konstatere at nesten femti års arbeid ikke hadde sikret landet en eneste nasjonalpark.

– Vi sørger over at landet ennå ikke har funnet utvei til å avsette en eneste nasjonalpark, ja ikke engang til å sikre den fortsatte eksistens av de små flekker av tilsynelatende ekte «urskog» som vi ennå har i behold, skriver tidligere leder i Naturvernforbundet Fridtjov Isachsen i årsmeldingen fra 1956.

Norge akterutseilt
Og norske naturvernere hadde god grunn til å være misfornøyde. Allerede i 1872 ble verdens første nasjonalpark opprettet i Yellowstone i USA. Før århundreskiftet hadde også Canada, Australia og New Zealand etablert store nasjonalparker. I Europa var Sverige først ute, men også Sveits, Spania, Italia, Island, Nederland, Finland og tolv andre europeiske land hadde egne nasjonalparker på 1950-tallet. Det samme gjaldt en lang rekke land i Afrika og Asia. På alle kanter var Norge omgitt av land som hadde kommet mye lenger i vernearbeidet. Det var tungt å bære.

– Har vi i det hele gjort noe videre for å verne om norsk natur, spør Naturvernforbundets sekretær Osmund Langtvet.

Skrev ny lov
Det skulle faktisk vise seg at Naturvernforbundet hadde gjort veldig mye, og det startet i 1947. Da begynte en gruppe fra kretsforeningen på Østlandet å arbeide med et utkast til ny naturvernlov. I flere tiår hadde forbundet forsøkt å få opprettet nasjonalparker, men den gamle loven var ubrukelig til formålet. Og mens landene rundt oss fikk vernet tusenvis av kvadratkilometer, kunne norske naturvernere bare skryte av mindre naturreservater. I 1954 ble den nye naturvernloven vedtatt. Endelig hadde forbundet fått verktøyet som manglet.

Men nasjonalparkene kom ikke uten kamp.

– Der kjempes for å bevare urørt det sentrale Jotunheimen med Gjende, Rondane-området, Børgefjell, fjelltrakter i Salten, urskogen i Pasvik (…) Men overalt støter man på motstand – fra myndighetene, fra bygdene, fra industrien, står det i årsmeldingen fra 1958.

– Vendepunkt
Den 21. desember 1962 var seieren et faktum. Og hvilken seier! 575 kvadratkilometer med herlig fjellnatur i Rondane var sikret for ettertiden. Allerede året etter ble 1000 kvadratkilometer i Børgefjell Norges nasjonalpark nummer to. I 1964 la Statens Naturvernråd frem en plan for nasjonalparker i Jotunheimen, Pasvik, Saltfjellet, Femundsmarka og 10 andresetder. Det tok litt tid, men én etter én ble de vernet, alle sammen.

– Rondane var et vendepunkt. Det var gått seksti år siden det for første gang ble foreslått å opprette en nasjonalpark her til lands, så det var på høy tid, sier forfatteren og naturverneren Bredo Berntsen.

Folket våkner
Berntsen ble medlem i Naturvernforbundet da de første store nasjonalparkene ble vernet. Han forteller om en brytningstid, da miljøengasjementet våknet i det norske folk.

– Da var noe i tidsånden. Rachel Carson ga ut boken Silent Spring om miljøgifter i 1962, og folk begynte å forstå hva vi var i ferd med å gjøre med naturen. Samtidig gikk Naturvernforbundet fra å være en vitenskapelig organisasjon dominert av professorer til å bli en folkebevegelse. Vi fikk vår første generalsekretær, Magne Midttun, og han forsto å popularisere budskapet. Det var ikke lenger bare professorer som snakket over hodet på folk. En snøball hadde begynt å rulle, forteller Berntsen.

Snøballen ruller
Og den rullende snøballen utløste et skred av innmeldinger. Fra 1963 til 1965 økte medlemstallet med fire hundre prosent til 5699 medlemmer. Det var bare starten. I årene som fulgte meldte tusenvis seg inn. Og i 1964 ble kronprins Harald Naturvernforbundets høye beskytter. Snøballen rullet, den vokste og vokste. Og Naturvernforbundet sto på terskelen av noe helt nytt i kampen for norsk natur. Norske naturvernere var i ferd med å bli aksjonister. De skulle snart ta i bruk helt nye metoder i kampen for urørt natur. Mer om det i neste kapittel i historien om Naturvernforbundet.

 

Vi tar for oss ti år om gangen og forteller deg historier fra Natuvernforbundets kamp for natur og miljø, helt fra starten i 1914 og frem til våre dager.

Artiklene i serien:

1914-1925: Her startet kampen for norsk natur
1925-1935: Norges første miljøverner
1935-1945: Naturverner, polarhelt og landssviker
1945-1955: Naturvernforbundet gikk ned for telling
1955-1965: Kampen for arvesølvet
1965-1975: Norges første lenkegjeng og Ville redde elver med gasskraft 

Artikkelen ble sist oppdatert: 18.02.2020

Nyheter

Oppslagsbilde

ALT for Førdefjorden

18.03.2016

De lenket seg fast for å stanse dumping av gruveslam i Førdefjorden. Det har kostet dem dyrt; arrestasjoner, bøter, opphold på glattcelle og snart venter rettssaker og soning av straff. Natur & miljø har viet denne plassen til dem.

Hiuttak%20jerv[1]

Skyter jervevalper med nakkeskudd

13.01.2016

Aldri før er flere jervefamilier drept i norske jervehi. Statens naturoppsyn (SNO) jakter med helikopter, graver opp hi og skyter nyfødte jervevalper med nakkeskudd. Når ungene er døde, dreper de mora. Jaktformen skaper sterke reaksjoner.

Handyman foto Let Ideas Compete Flickr

Bli årets fikser!

11.01.2016

Er du en fikser? Har du reparert, pusset opp eller fikset noe som var ødelagt eller utgått på dato? Send oss bilder og bli med i vår fiksekonkurranse!

Gaveinnpakning

Miljøvennlige julegavetips

15.12.2015

Er du lei overfylte kjøpesentre, plastemballasje og glanset julepapir? Ta julen tilbake ved å lage dine egne miljøvennlige julegaver.

DSC_0478

Gir søppel nytt hjem

15.12.2015

Gunilla og Eivind kan trylle. Ting som noen kaller søppel – verdiløst og forlatt, ting uten hjem – forvandles til trendy interiør. Eller kanskje en helt unik julegave …

350

Paris-avtalen vedtatt

12.12.2015

I dag ble Paris-avtalen vedtatt under klimatoppmøtet. Dette er den første klimaavtalen som omfatter hele verden. Natur & miljø har fulgt fremleggelsen og debatten frem til vedtaket klokken 19.26 lørdag kveld.

IMG_4290

En verden i miniatyr

11.12.2015

Et klimatoppmøte er ikke bare politiske forhandlinger og dragkamper. Det er også verdens største treff og markedsplass for bedrifter, forskere, klimaaktivister og andre som er engasjert. Samtidig prøver alle land å ta seg best mulig ut.

IMG_4237

Gryende konflikter i Paris

10.12.2015

Klimaforhandlingene i Paris er inne i en avgjørende fase. Det vil si at lite lekker ut, og mye foregår i lukkede rom. Gryende konflikter mellom store forhandlingsblokker gjør imidlertid arbeidet vanskelig. En revidert avtaletekst skal legges frem i dag klokken 19.

IMG_4060

Demonstrasjoner og koalisjoner

09.12.2015

Klimatoppmøtet i Paris gikk i dag inn i sin mest spente fase. Et nytt forslag til avtale er på bordet, og miljøorganisasjoner fra hele verden mener det er for veikt. Det samme mener en koalisjon av over 90 ambisiøse land, der Norge og USA er med. Forhandlingene vil nå pågå døgnet rundt.

IMG_4023

Aktivistsenter fylles med demonstranter

09.12.2015

Et klimatoppmøte tiltrekker seg alltid tusenvis av demonstranter, aktivister, kunstnere og andre som ønsker å si sin hjertens mening om mangelen på klimahandling. I Paris møtes disse på kunstsenteret 104. Natur & miljø loddet stemningen.

Viser fra 121 til 132 av totalt 387 artikler