Du er her:

Vinternatt i Rondane, malt av Harald Sohlberg.

Vinternatt i Rondane, malt av Harald Sohlberg.

Rondane - Norges første nasjonalpark

Kampen for arvesølvet

USA fikk sin første nasjonalpark i 1872, og Sverige opprettet sin første i 1909. Norge hadde ingen. Ikke Rondane, ikke Jotunheimen, ingen. På 1950-tallet raste kampen for det norske arvesølvet.

De hadde sett mektige fosser bli lagt i rør, kraftgater skjære seg gjennom urørt natur og urskoger bli hogd. De hadde kjempet, skrevet, presset på, lengtet og drømt. Likevel måtte ildsjelene i Norges Naturvernforbund konstatere at nesten femti års arbeid ikke hadde sikret landet en eneste nasjonalpark.

– Vi sørger over at landet ennå ikke har funnet utvei til å avsette en eneste nasjonalpark, ja ikke engang til å sikre den fortsatte eksistens av de små flekker av tilsynelatende ekte «urskog» som vi ennå har i behold, skriver tidligere leder i Naturvernforbundet Fridtjov Isachsen i årsmeldingen fra 1956.

Norge akterutseilt
Og norske naturvernere hadde god grunn til å være misfornøyde. Allerede i 1872 ble verdens første nasjonalpark opprettet i Yellowstone i USA. Før århundreskiftet hadde også Canada, Australia og New Zealand etablert store nasjonalparker. I Europa var Sverige først ute, men også Sveits, Spania, Italia, Island, Nederland, Finland og tolv andre europeiske land hadde egne nasjonalparker på 1950-tallet. Det samme gjaldt en lang rekke land i Afrika og Asia. På alle kanter var Norge omgitt av land som hadde kommet mye lenger i vernearbeidet. Det var tungt å bære.

– Har vi i det hele gjort noe videre for å verne om norsk natur, spør Naturvernforbundets sekretær Osmund Langtvet.

Skrev ny lov
Det skulle faktisk vise seg at Naturvernforbundet hadde gjort veldig mye, og det startet i 1947. Da begynte en gruppe fra kretsforeningen på Østlandet å arbeide med et utkast til ny naturvernlov. I flere tiår hadde forbundet forsøkt å få opprettet nasjonalparker, men den gamle loven var ubrukelig til formålet. Og mens landene rundt oss fikk vernet tusenvis av kvadratkilometer, kunne norske naturvernere bare skryte av mindre naturreservater. I 1954 ble den nye naturvernloven vedtatt. Endelig hadde forbundet fått verktøyet som manglet.

Men nasjonalparkene kom ikke uten kamp.

– Der kjempes for å bevare urørt det sentrale Jotunheimen med Gjende, Rondane-området, Børgefjell, fjelltrakter i Salten, urskogen i Pasvik (…) Men overalt støter man på motstand – fra myndighetene, fra bygdene, fra industrien, står det i årsmeldingen fra 1958.

– Vendepunkt
Den 21. desember 1962 var seieren et faktum. Og hvilken seier! 575 kvadratkilometer med herlig fjellnatur i Rondane var sikret for ettertiden. Allerede året etter ble 1000 kvadratkilometer i Børgefjell Norges nasjonalpark nummer to. I 1964 la Statens Naturvernråd frem en plan for nasjonalparker i Jotunheimen, Pasvik, Saltfjellet, Femundsmarka og 10 andresetder. Det tok litt tid, men én etter én ble de vernet, alle sammen.

– Rondane var et vendepunkt. Det var gått seksti år siden det for første gang ble foreslått å opprette en nasjonalpark her til lands, så det var på høy tid, sier forfatteren og naturverneren Bredo Berntsen.

Folket våkner
Berntsen ble medlem i Naturvernforbundet da de første store nasjonalparkene ble vernet. Han forteller om en brytningstid, da miljøengasjementet våknet i det norske folk.

– Da var noe i tidsånden. Rachel Carson ga ut boken Silent Spring om miljøgifter i 1962, og folk begynte å forstå hva vi var i ferd med å gjøre med naturen. Samtidig gikk Naturvernforbundet fra å være en vitenskapelig organisasjon dominert av professorer til å bli en folkebevegelse. Vi fikk vår første generalsekretær, Magne Midttun, og han forsto å popularisere budskapet. Det var ikke lenger bare professorer som snakket over hodet på folk. En snøball hadde begynt å rulle, forteller Berntsen.

Snøballen ruller
Og den rullende snøballen utløste et skred av innmeldinger. Fra 1963 til 1965 økte medlemstallet med fire hundre prosent til 5699 medlemmer. Det var bare starten. I årene som fulgte meldte tusenvis seg inn. Og i 1964 ble kronprins Harald Naturvernforbundets høye beskytter. Snøballen rullet, den vokste og vokste. Og Naturvernforbundet sto på terskelen av noe helt nytt i kampen for norsk natur. Norske naturvernere var i ferd med å bli aksjonister. De skulle snart ta i bruk helt nye metoder i kampen for urørt natur. Mer om det i neste kapittel i historien om Naturvernforbundet.

 

Vi tar for oss ti år om gangen og forteller deg historier fra Natuvernforbundets kamp for natur og miljø, helt fra starten i 1914 og frem til våre dager.

Artiklene i serien:

1914-1925: Her startet kampen for norsk natur
1925-1935: Norges første miljøverner
1935-1945: Naturverner, polarhelt og landssviker
1945-1955: Naturvernforbundet gikk ned for telling
1955-1965: Kampen for arvesølvet
1965-1975: Norges første lenkegjeng og Ville redde elver med gasskraft 

Artikkelen ble sist oppdatert: 18.02.2020

Nyheter

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

Viser fra 61 til 72 av totalt 387 artikler