Du er her:

Vinternatt i Rondane, malt av Harald Sohlberg.

Vinternatt i Rondane, malt av Harald Sohlberg.

Rondane - Norges første nasjonalpark

Kampen for arvesølvet

USA fikk sin første nasjonalpark i 1872, og Sverige opprettet sin første i 1909. Norge hadde ingen. Ikke Rondane, ikke Jotunheimen, ingen. På 1950-tallet raste kampen for det norske arvesølvet.

De hadde sett mektige fosser bli lagt i rør, kraftgater skjære seg gjennom urørt natur og urskoger bli hogd. De hadde kjempet, skrevet, presset på, lengtet og drømt. Likevel måtte ildsjelene i Norges Naturvernforbund konstatere at nesten femti års arbeid ikke hadde sikret landet en eneste nasjonalpark.

– Vi sørger over at landet ennå ikke har funnet utvei til å avsette en eneste nasjonalpark, ja ikke engang til å sikre den fortsatte eksistens av de små flekker av tilsynelatende ekte «urskog» som vi ennå har i behold, skriver tidligere leder i Naturvernforbundet Fridtjov Isachsen i årsmeldingen fra 1956.

Norge akterutseilt
Og norske naturvernere hadde god grunn til å være misfornøyde. Allerede i 1872 ble verdens første nasjonalpark opprettet i Yellowstone i USA. Før århundreskiftet hadde også Canada, Australia og New Zealand etablert store nasjonalparker. I Europa var Sverige først ute, men også Sveits, Spania, Italia, Island, Nederland, Finland og tolv andre europeiske land hadde egne nasjonalparker på 1950-tallet. Det samme gjaldt en lang rekke land i Afrika og Asia. På alle kanter var Norge omgitt av land som hadde kommet mye lenger i vernearbeidet. Det var tungt å bære.

– Har vi i det hele gjort noe videre for å verne om norsk natur, spør Naturvernforbundets sekretær Osmund Langtvet.

Skrev ny lov
Det skulle faktisk vise seg at Naturvernforbundet hadde gjort veldig mye, og det startet i 1947. Da begynte en gruppe fra kretsforeningen på Østlandet å arbeide med et utkast til ny naturvernlov. I flere tiår hadde forbundet forsøkt å få opprettet nasjonalparker, men den gamle loven var ubrukelig til formålet. Og mens landene rundt oss fikk vernet tusenvis av kvadratkilometer, kunne norske naturvernere bare skryte av mindre naturreservater. I 1954 ble den nye naturvernloven vedtatt. Endelig hadde forbundet fått verktøyet som manglet.

Men nasjonalparkene kom ikke uten kamp.

– Der kjempes for å bevare urørt det sentrale Jotunheimen med Gjende, Rondane-området, Børgefjell, fjelltrakter i Salten, urskogen i Pasvik (…) Men overalt støter man på motstand – fra myndighetene, fra bygdene, fra industrien, står det i årsmeldingen fra 1958.

– Vendepunkt
Den 21. desember 1962 var seieren et faktum. Og hvilken seier! 575 kvadratkilometer med herlig fjellnatur i Rondane var sikret for ettertiden. Allerede året etter ble 1000 kvadratkilometer i Børgefjell Norges nasjonalpark nummer to. I 1964 la Statens Naturvernråd frem en plan for nasjonalparker i Jotunheimen, Pasvik, Saltfjellet, Femundsmarka og 10 andresetder. Det tok litt tid, men én etter én ble de vernet, alle sammen.

– Rondane var et vendepunkt. Det var gått seksti år siden det for første gang ble foreslått å opprette en nasjonalpark her til lands, så det var på høy tid, sier forfatteren og naturverneren Bredo Berntsen.

Folket våkner
Berntsen ble medlem i Naturvernforbundet da de første store nasjonalparkene ble vernet. Han forteller om en brytningstid, da miljøengasjementet våknet i det norske folk.

– Da var noe i tidsånden. Rachel Carson ga ut boken Silent Spring om miljøgifter i 1962, og folk begynte å forstå hva vi var i ferd med å gjøre med naturen. Samtidig gikk Naturvernforbundet fra å være en vitenskapelig organisasjon dominert av professorer til å bli en folkebevegelse. Vi fikk vår første generalsekretær, Magne Midttun, og han forsto å popularisere budskapet. Det var ikke lenger bare professorer som snakket over hodet på folk. En snøball hadde begynt å rulle, forteller Berntsen.

Snøballen ruller
Og den rullende snøballen utløste et skred av innmeldinger. Fra 1963 til 1965 økte medlemstallet med fire hundre prosent til 5699 medlemmer. Det var bare starten. I årene som fulgte meldte tusenvis seg inn. Og i 1964 ble kronprins Harald Naturvernforbundets høye beskytter. Snøballen rullet, den vokste og vokste. Og Naturvernforbundet sto på terskelen av noe helt nytt i kampen for norsk natur. Norske naturvernere var i ferd med å bli aksjonister. De skulle snart ta i bruk helt nye metoder i kampen for urørt natur. Mer om det i neste kapittel i historien om Naturvernforbundet.

 

Vi tar for oss ti år om gangen og forteller deg historier fra Natuvernforbundets kamp for natur og miljø, helt fra starten i 1914 og frem til våre dager.

Artiklene i serien:

1914-1925: Her startet kampen for norsk natur
1925-1935: Norges første miljøverner
1935-1945: Naturverner, polarhelt og landssviker
1945-1955: Naturvernforbundet gikk ned for telling
1955-1965: Kampen for arvesølvet
1965-1975: Norges første lenkegjeng og Ville redde elver med gasskraft 

Artikkelen ble sist oppdatert: 18.02.2020

Nyheter

Gulrot med logo
BRUK MATVETT

Ikke kast den slappe gulrota!

27.07.2017

Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.

Dyrkeprosjektet på Vaterland ble etablert av Helene Gallis i Nabolagshager, på oppdrag fra Bymiljøetaten Foto Monica Løvdahl
BRUK MATVETT

Gallis i eventyrland

27.07.2017

Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.

Terje_AsahidakeJapan_Moran_1004953
BRUK MATVETT

— Vi må spise mindre kjøtt

27.07.2017

Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.

Stortinget,_Oslo,_Norway_(cropped) Foto Stortinget

Hvem skal få din stemme?

27.07.2017

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.

DSC_2148

Hva er det med Silje Ask Lundberg?

24.05.2017

Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?

DSC_2540

Havets Røst

10.05.2017

Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.

IStock_76607555_XLARGE Foto Jezperklauzen Istockphoto

Se tosken, se torsken

24.04.2017 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

DSC_2672

Strender fulle av plast

14.04.2017

Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.

Kjøttmeis 8 foto Jean-Daniel Echenard CC

Spiser kilovis av insekter

24.02.2017 | Sist oppdatert: 16.05.2020

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Eibe_2009

Den gir oss alt vi har

19.01.2017

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

Viser fra 97 til 108 av totalt 387 artikler