Du er her:

Både ulvemotstandere og miljøbevegelsen moboliserer nå til kamp om de norske ulvene.

Både ulvemotstandere og miljøbevegelsen moboliserer nå til kamp om de norske ulvene. Foto: Kaido Kärner/Istockphoto

Kampen om de norske ulvene

Senterpartiet vil utrydde ulven i Norge, og i Fremskrittspartiets utkast til program er ulven fritt vilt. Nå mobiliserer miljøbevegelsen, og saken har fått oppmerksomhet i utlandet. Kampen om de norske ulvene er i gang.

– Det er uverdig og forkastelig at noen vil utrydde ulven. Det er viktig at det nå mobiliseres bredt. Vi må ha mer ulv i Skandinavia. Ulven er en kritisk truet art. Den har også en viktig økologisk funksjon i naturen, det har verken forvaltningen eller partiene som vil ha den bort forstått, sier Arnodd Håpnes, biolog og fagleder i Naturvernforbundet.

– Skremt
Sammen med 24 andre nordiske miljøorganisasjoner sendte Naturvernforbundet i november brev til statsministrene i Norge, Sverige og Finland med krav om en felles og mer ansvarlig rovdyrpolitikk.

– Vi er skremt over mangelen på tiltak for å bedre situasjonen og sikre langsiktig overlevelse av ulv i Fennoskandia, skriver organisasjonene i brevet til Jens Stoltenberg, Fredrik Reinfeldt and Jyrki Katainen.

I tillegg til Naturvernforbundet er WWF i Norge, Sverige og Finland, Naturskyddsföreningen og Foreningen Våre Rovdyr blant organisasjonene som står bak. De ber Norge, Sverige og Finland om å gå sammen om å lage et felles rammeverk for en ansvarlig, ambisiøs og langsiktig ulvepolitikk.

Status ulv
I Sverige er det cirka 300 ulver, mens det bare er 25 i Norge. Ulven er blant landets mest utrydningstruede dyr. For arter som lever på grensen til utryddelse settes det gjerne i verk tiltak for å redde dem. Det gjelder fjellrev, dverggås, klippeblåvinge og rød skogfrue, men det gjelder ikke ulv. Det som gjøres for kritisk truede ulver i Norge er å jakte på dem. I fjor ble ni drept i lovlig jakt, tre i skadefelling og seks i lisensjakt. I oktober i fjor ble det gitt en jaktkvote på åtte dyr. Samtidig kom forslaget fra Senterpartiet om å regne grenseulvene inn i det norske bestandsmålet. Blir det godtatt, kan man skyte enda flere av de helnorske ulvene.

– Har viktig en funksjon
Naturvernforbundet reagerer kraftig på Senterpartiets forslag.

– Forskere sier at vi trenger en minimumsbestand på 500 dyr for å sikre ulvens overlevelse i Sør-Skandinavia. Da er det en selvfølge at vi må ta et større ansvar. Som et første steg bør bestandsmålet økes til fra tre til ti ynglinger i året i Norge, sier Håpnes.

– Ulven har en viktig funksjon i økosystemet. Den sørger for god balanse mellom beitegrunnlag, hjortedyr og rovdyr. Den tar ut svake byttedyr og holder bestanden av rødrev i bedre balanse, noe som er viktig for å redusere presset på fjellrev og hønsefugler. I Yellowstone fikk de oppblomstring av biologisk mangfold da de gjeninnførte ulv, forteller Håpnes.

Vekker oppsikt i utlandet
Saken har også fått oppmerksomhet i utlandet. 20. november skrev den britiske kommentatoren George Monbiot en svært kritisk artikkel i avisen The Guardian. Monbiot ble også intervjuet på direkten i en debatt i Aktuelt på NRK2.

– Det ekstreme som Senterpartiet og en hard kjerne av deres støttespillere prøver å oppnå, kan vise seg å være det beste som har skjedd for ulvebestanden i landet. Ved å sprenge myten om norsk miljøinnsats og sette landet i en pinlig situasjon internasjonalt, kan nordmenn bli tvunget til å våkne opp og se hva som blir gjort i deres navn, skriver Monbiot.

– Umulig å ha ulv i Norge
Tidligere landbruksminister Lars Peder Brekk fra Senterpartiet deltok i debatten på NRK2, hvor han sa rett ut at Senterpartiet vil utrydde ulven i Norge. Det samme står i partiets utkast til program for neste stortingsperiode.

– Hvorfor vil dere utrydde ulven?

– Bosettings- og landbruksstrukturen gjør det umulig å ha levedyktige bestander av alle de store rovdyrene innenfor de norske grensene, sier Erling Sande, miljøpolitisk talsmann for Senterpartiet.

Partiet vil inngå en arbeidsdeling med nabolandene for å sikre det biologiske mangfoldet sammen.

– Det er naturlig at Norge har et ansvar for gaupe og jerv, at vi har noe bjørn, men at ulven blir sikret overlevelse i områder lenger øst der det også geografisk og bosettingsmessig ligger bedre til rette for det, sier Sande.

– Tatt med buksene nede
– Et parti som i 2012 går ut og vil utrydde en art fra norsk natur fortjener ingen plass på Stortinget. Hele 80 prosent av Norges befolkning ønsker ulv i Norge, det bør Senterpartiet merke seg, sier Nina Jensen, leder i WWF Norge.

– Det er oppsiktsvekkende at Norge som oppfattes som en miljøforkjemper, nå blir tatt med buksene nede fordi deler av Regjeringen går ut og ber om utryddelse. Det blir ikke spesielt godt mottatt i andre land, og det strider mot internasjonale forpliktelser og vår egen naturmangfoldlov, sier Jensen.

 

Nyheter

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Viser fra 13 til 24 av totalt 347 artikler

Relaterte tema