Du er her:

Alette Sandvik er nestleder i Naturvernforbundet i Trøndelag. Her er hun akkurat sperret ute fra anleggsområdet i Hestdalen i Flatanger.

Alette Sandvik er nestleder i Naturvernforbundet i Trøndelag. Her er hun akkurat sperret ute fra anleggsområdet i Hestdalen i Flatanger.

Kampen om Sørmarkfjellet

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Det er en finstemt dynamikk over det trønderske landskapet. Overgangen mellom det skogkledte innlandet og det nakne kystlandskapet kommer litt sånn gradvis, litt smygende. Når du kjører den sørligste veien ut mot kysten i Flatanger kommune, endres landskapet ved Hestdalen. Ja, du har vært nedom sjøen ved den idylliske bygda Jøssund, men det er innerst i en fjord, med et landskap som fortsatt er skogkledt. Når du kryper opp i Hestdalen, og kjører den dramatiske veien langs Hestdalsvatnet, får du den sugende følelsen av at du er på vei mot HAVET. Det store. Og ved enden av dalen åpner utsikten seg mot storhavet, med karrige svaberg, holmer og skjær. Ja, Flatanger følger dynamikken på resten av Fosenhalvøya, som kommunen på en måte er en del av, på en annen måte ikke. Men er det ikke det lille hakket villere enn lenger sør?

Porten til storhavet

På nordsida av Hestdalen ligger Sørmarkfjellet. Dette er det sentrale fjellområdet i denne delen av kommunen, synlig fra mange små bygder. Sætervika, Drageid, Bøle, Hasvåg, Jøssund. Skal du hit, kan du ikke unngå Sørmarkfjellet. Her, midt på den noe merkelig plasserte kommunegrensa mellom Flatanger og Osen, vil Trønderenergi bygge 31 vindturbiner, hver på 87 meters høyde. Vingespennet på rotorene blir på 117 meter. Det skal bygges anleggsveier, kai og nettilknytning. Dette vil endre fjellet som markerer porten til storhavet. I tillegg er det funnet flere sjeldne arter i området, både hubro og havørn finnes i området, og sjeldne lavarter er funnet rett ved det som skal bli anleggsvei. Uvurderlig natur er truet, mener aksjonistene.

– Helt vilt

– I påska ble det sett hubro her, og vi har sett både havørn og kongeørn. Det er helt vilt å bygge ut dette området til vindkraft, sier Alette Sandvik. Hun er nestleder i Naturvernforbundet i Trøndelag, og mangeårig forkjemper for naturen i fylket.

– Midt i hekketida begynner de altså å hogge ned skogen for å bygge anleggsvei. Det er opptil flere lover mot dette. Men energiloven trumfer tydeligvis alt, sukker hun. Hennes velvoksne hund ligger ved siden av. I skogbrynet mot Sørmarkfjellet, som snart skal være snauklipt for skog, sitter det etter hvert rundt 40 aksjonister.

Ikke langt unna, på Sitter nord i kommunen, er det akkurat brukt tre millioner kroner på å grave ned strømledninger for å forhindre at hubroen kolliderer med dem. Mange synes det er paradoksalt å bygge vindkraft i et slikt område, noe som gir vår kjendisugle andre, og større, utfordringer.

«Farmen»-politi

Politiets innsatsleder Morten Heggdal er en jovial og medievant kar. Han er godt kjent i lokalmiljøet. Det var nemlig han som var innsatsleder for politiet under branntragedien i Flatanger vinteren 2014, da en lyngbrann førte til at 64 hus brant ned. I tillegg vant han TV2s «Farmen» i 2013. Han småprater med alle, forsøker å finne løsninger og avtaler med entreprenøren at de skal forsøke å starte arbeidet et annet sted: ved kaia i Jøssundfjorden der turbindelene skal losses.

Heggdal svarer villig vekk på spørsmål, men anleggsarbeiderne, som står og venter på å få begynt jobben. er ikke like snakkesalige.
– Vi har fastlønn, vi, kommenterer den ene.

Byggeleder Bjørn Vatnan i Trønderenergi nekter å si et eneste ord, og henviser til selskapets pressetalsmann.
– Men han er vel ikke her? Du vet vel bedre enn pressetalsmannen om dere forventer å få begynne arbeidet i dag?
Noe svar kommer ikke.

Sareptas krukke

Selskapet som opprinnelig søkte om konsesjon for å bygge ut Sørmarkfjellet, het Sarepta energi. Sareptas krukke fantes ifølge Bibelen i landsbyen Sarepta, der profeten Elia bodde hos en enke som hadde en melkrukke som aldri ble tom. Etter det har uttrykket «Sareptas krukke» blitt brukt om en utømmelig kilde. Og hvis du har vært til topps på trønderske kystfjell, kan du forstå at vinden kan fremstå som en Sareptas krukke. Uansett hvor vindstille det er nede i dalen, blåser det alltid småfriskt på toppene.

Finnes det andre muligheter?

Så vinden er utømmelig. Men naturverdiene i trønderske kystfjell er ikke like uendelig. Hovedeieren bak vindkraftanlegget på Sørmarkfjellet er nå tyske Stadtwerke München, i samarbeid med Trønderenergi. «Tyske storbyforbrukere skal kjøpe seg ren klimasamvittighet gjennom å rasere trøndersk natur», sier noen av aksjonistene. Andre drar mindre fintfølende lignelser til tildragelser som tyskerne var ansvarlige for på 1940-tallet. Atter andre innser at jo da, vi må nok ha mer fornybar energi for å kutte vår avhengighet av fossil energi. Men finnes det ikke andre muligheter enn å teppelegge kystfjellene med areal- og veikrevende vindturbiner?

Sperret av området

Denne dagen i Sørmarkfjellet domineres av folk som er genuint glade i den lokale kystnaturen. De fleste kommer fra Flatanger, med innslag fra Namdalen og resten av Trøndelag. Stemningen er god, og troen på at man skal stanse arbeidet er stor. Rundt halvparten av aksjonistene har fulgt etter arbeiderne ned til kaia. Når arbeiderne etter kort tid kommer opp igjen, har flere aksjonister mobilfilm av at arbeiderne kvister og feller trær i umiddelbar nærhet av dem. Arbeidet er stanset, en gang til. Men nå er tålmodigheten hos entreprenøren slutt, og politiet oppretter en sperring. Alle som er innenfor sperrebåndet blir pålagt å flytte seg. Bare én person blir anmeldt for å ha nektet å flytte seg, den lokale naturvernkjempen og «ørnemannen» Ole Martin Dahle, som driver med ørnesafari og naturguiding for turister i Flatanger.

– Dette skal jeg vise frem hvis jeg får barnebarn noen gang. Så får de se at bestefar sto for noe, sa Dahle til NRK etter at han ble anmeldt.

Sint summing fra sag

Så begynner skogryddingen for alvor. Lyden i Hestdalen endrer seg, fra jovial småprat til sint summing fra motorsager. Snart er skogen ryddet, da starter arbeidet med å få opp anleggskontor og brakker. Anleggsveier skal sprenges og planeres, 25 kilometer med vei skal bygges innover det ville fjellet for å få på plass turbinene. Midt i hekketiden, i hubroens og havørnas rike, blant rødlistearter og kystfjell.

– Dette er tøft for en gammel mann, sier aksjonsleder Lindseth og sukker tungt. Han, Sandvik og Naturvernforbundets lokallagsleder i Flatanger, Knut Johnsrud, planlegger allerede neste grep. Hubroobservasjoner, brudd på naturmangfoldloven, hekketid. Det er flere grep man kan gjøre for å stanse utbyggingen, mener de. Men like viktig er det å stanse det andre store vindkraftprosjektet i kommunen. Innvordfjellet, litt lenger nord, skal også bygges ut. Naturvernforbundet har utpekt dette prosjektet som en av vindkraft-verstingene som skal stanses. Og jo mer motstand utbyggerne på Sørmarkfjellet får, jo større sjanse er det for å stanse neste naturødeleggende vindkraftprosjekt.

Ikke «best egnet»

«I Trøndelag har vi levd tett på vinden til alle tider. Vi kjenner kraften som ligger i den, og nå skal vi utnytte den enda bedre. Den samme vinden som blåser ungene tørre på varme svaberg eller som stormer rundt husveggen en vinterdag skal også gi oss den rene energien vi er helt avhengig av i årene som kommer», heter det på Trønderenergis nettsider. Men naturødeleggelsene som følger med, nevnes ikke med et ord. Den nye, nasjonale rammeplanen for vindkraft har, stort sett, markert ut det som er igjen av trønderske kystfjell, samt en god del av innlandet, som «best egnet» for vindkraft. Men de områdene på Fosen og på Hitra som allerede er bygd ut, er ikke blant områdene som er «best egnet». Sørmarkfjellet er heller ikke i et område som er «best egnet». Så hvorfor bygge her?

– Ikke akseptabelt

Aksjonistene planlegger å fortsette. De vet bare ikke helt hvordan. Helgen etter aksjonene ble det arrangert et oppstartsmøte for en kampanjegruppe mot vindkraft i Namdalen, et område som i motsetning til Flatanger er plukket ut blant de «best egnede».

– Det er jo rein galskap. Dette omfanget av naturødeleggelser er ikke akseptabelt. Vi er nødt til å innse at vi må bruke mindre, og heller effektivisere de kraftverkene vi allerede har bygd ut. På Trøndelagskysten ligger vindkraftprosjektene så tett at det snart ikke er kystfjell igjen, sier Lindseth.

Til orientering: Artikkelforfatteren har hytte med utsikt mot Kvenndalsfjellet vindkraftverk.

Artikkelen ble sist oppdatert: 01.06.2019

Nyheter

Sorfjorden-dag endre opedal

Stadig mindre til opprydding

18.09.2013

Gamle og nye giftsynder forurenser norske fjorder og havneområder. De siste fire årene har bevilgningene til opprydding blitt kuttet til beinet, og fremdeles advares vi mot å spise sjømat fra over 30 steder langs norskekysten.

Bilde med alle partilogoene(1)

Hvem vil la olja ligge?

06.09.2013

Klimaforskernes konklusjoner er klare, men hva gjør norske politikere med kunnskapen? Natur & miljø har utfordret partienes listetopper til å svare på akkurat det. Se hva de ulike partiene mener om å la norsk olje og gass ligge, klimakutt, oljeboring i Lofoten og hvilke klimatiltak de støtter.

Stortinget foto Istockphoto til nettartikkel
Vil ikke la to tredeler av oljen og gassen ligge

Det går mot nytt oljesvart Storting

02.09.2013

Skal farlige klimaendringer forhindres må mesteparten av verdens olje, gass og kull bli liggende, men det påtroppende Stortinget har ingen planer om at Norge skal la sin andel ligge. Det viser en undersøkelse Natur & miljø har utført blant partienes førstekandidater.

Jens og Erna

Hvem er best for miljøet - Jens eller Erna?

12.08.2013

Erna mener at de rødgrønne har glemt det klassiske naturvernet og lover satsing på skogvern. Jens advarer mot miljøkonsekvensene av en Høyre-Frp-regjering. De to møtes til duell om miljøpolitikk i Natur & miljø.

Partilederne

Hvem er grønnest?

11.08.2013

Usikker på hva du skal stemme? Vi har bedt partilederne forklare hvorfor vi skal velge dem.

Lars Halbrekken bredde lofoten

– Ingen redning for miljøet

10.08.2013

– Hverken Jens eller Erna er noen redning for miljøet. Begge vil bore i Lofoten. De vil ikke redusere oljeutvinningen, ha flere rovdyr eller prioritere jernbane fremfor vei.

Dragehode Foto Oscar Gran utsnitt

Siste stikk til truet art

27.06.2013

Den er bare 15 centimeter høy. Likevel kan den flytte på 14 rekkehus og sende en av landets største boligbyggere tilbake til tegnebordet. Dragehode vant siste runde i kampen om truet natur.

IMG_1250

Bygger ned verneområder

13.06.2013

I løpet av ett år har miljøvernminister Bård Vegar Solhjell gitt grønt lys for utbygging i fire vernede eller beskyttede områder.

DSC_7476

Nigerias ødelagte matfat

07.06.2013 | Sist oppdatert: 07.06.2013

- Tenk hvis det skjer et oljeutslipp i Lofoten, så damene må koke frossenfisk, mens mennene sitter arbeidsledige på pub og drikker opp trygda si. Det kan skje, sier fylkesleder Erling Solvang i Naturvernforbundet i Nordland.

0074246 - Troll A - Photo Harald Pettersen - Statoil

Vår olje og vår makt

03.06.2013

Olje står for drøye 40 prosent av verdens energiforbruk. Kull står for like mye. Dette er ressurser som det har tatt millioner av år for jorda å skape. Nå svir vi dem av i løpet av en hundreårsperiode.

Eryngium_maratium_michael apel - wikimedia commons

Nytt håp for forhatt strandplante

31.05.2013

Harde torner og spisse blader har gjort strandtornen forhatt blant badegjester, som har luket bort store deler av bestanden. Nå er det satt i gang en redningsaksjon for den sterkt truede planten.

Viser fra 181 til 192 av totalt 359 artikler