Du er her:

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell var en av arkitektene bak avtalen Kyoto 2, som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Doha.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell var en av arkitektene bak avtalen Kyoto 2, som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Doha. Foto: Kristian S. Aas

Kyoto 2 og tap-og-skade-prinsippet vedtatt:

Kaotisk slutt på klimaforhandlinger

Det ble en svært kaotisk slutt på klimaforhandlingene i Qatar. Møtet, som før starten ble beskrevet som en transportetappe, ble ett av de mest intense i klimaforhandlingenes 20-årige historie. Resultatet inneholder et par fremskritt, men redder oss ikke fra klimaendringer.

Kyoto-avtalen ble forlenget, og forhandlingssporene fra Bali ble ferdigstilt. Slik sett oppfylte klimaforhandlingene i Doha i Qatar sine målsettinger. Men målene og avtalene er alt for svake til å bremse klimaendringene nevneverdig.

For svak
Avtalen fra Doha har blitt kritisert av mange for å være alt for svak for å redde oss fra klimaendringer. Den nye Kyoto-avtalen vil bare omfatte en reduksjon av tre prosent av verdens utslipp. Landene som ikke er med i avtalen oppfordres til å kutte utslipp på frivillig basis, men svært få land har skjerpet sine målsettinger eller meldt inn nye mål etter klimatoppmøtet i København. Det vil si at utslippene sannsynligvis vil fortsette å øke.
På møtet i Doha ble det diskutert å identifisere et globalt mål for å redusere de globale utslippene innen 2050, samt å identifisere hvilket år de globale utslippene skulle begynne å gå ned, et såkalt «peak year». På ingen av punktene ble det enighet, og det er nå uklart om og eventuelt når dette vil avklares. FNs klimapanel slo i sin fjerde hovedrapport fast at målet om at global middeltemperatur ikke skal stige mer enn to grader krever et «peak year» i 2015.

- Glipper
– Muligheten til å unngå farlige klimaendringer er i ferd med å glippe ut av hendene på oss. Det har svært alvorlige konsekvenser for mennesker og natur og hele verden. Samtidig som klimaendringene gjør seg stadig mer gjeldende over hele verden, svikter Doha-toppmøtet. Det er bra at vi har fått en videreføring av Kyotoavtalen, men utslippsmålene som er lovet er alt for svake. Alle land, inkludert Norge, må øke sine klimamål og det raskt, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet i en kommentar til resultatet.
WWF mener klimatoppmøtet ikke engang har levert minimum av hva man kan forvente, mens Tim Gore i hjelpeorganisasjonen Oxfam også er skuffet.
– Utviklingsland har blitt tvunget til å akseptere vage ord og ingen konkrete tall, sier Gore.

Dramatisk avslutning
Da forhandlingene skulle avrundes, 19 timer på overtid, holdt en overtrøtt forhandlingspresident Abdullah bin Hamad Al-Attiyah en av forhandlingshistoriens mest bisarre taler, der han blant annet refererte til deltakerne som «mine barnebarn».
«Når dere er stille, er jeg glad», sa Al-Attiyah til en overtrøtt forsamling delegater, som mest av alt ventet på at forhandlingslederen skulle slutte å snakke.

Se opptrinnet på video

Deretter, da møtet gikk inn i formelle former, ble det klart at flere EU-land, Lichtenstein og Australia hadde glemt å levere skriftlig beskjed om at de ville bli med i forlengelsen av Kyotoprotokollen. Dette førte til at møtet ble utsatt enda en og en halv time.

Russisk raseri ble protokollført
Deretter fulgte flere forhandlingsmøter bak lukkede dører. Russland var etter sigende den sentrale aktøren. Landet har en stor mengde CO2-kvoter som er ubrukt fra Kyotoprotokollens første periode, og ønsker å kunne bruke disse også i andre periode.
Etter to timers diskusjon forsøkte klimaforhandlingsleder Al-Attiyah å få alle tekstforslag vedtatt i en fei, noe som gjorde Russland svært arge.

Se vedtakene på video

- Det er vanskelig for meg å forstå at du ikke så eller hørte at jeg smalt vår navneplate i bordet, en handling som ikke er i tråd med russisk forhandlingsetikette, sa den russiske forhandleren til klimatoppmøtets podium, og fortsatte:
– Det er første gang i disse forhandlingene jeg har sett en slik oppførsel fra presidenten.
Russerne ønsket imidlertid ikke å blokkere hele avtalen, og sa seg fornøyde med at deres uenighet ble notert i protokollen. 25 timer på overtid kunne endelig «Doha Climate Gateway» vedtas, etter svært uortodoks saksbehandling.

Anerkjenner erstatningsansvar
En beslutning fra Doha kan imidlertid bli stående igjen som viktigere enn alle. For første gang har alle industrialiserte land, inkludert USA, anerkjent at de har et finansielt ansvar for å støtte rammede land ved tap og skader forårsaket av klimarelaterte hendelser.
USA kjempet lenge mot dette punktet i avtaleforslaget, men endte opp med å ikke gå mot det. En delegat meldte på Twitter at han hadde hørt USAs sjefforhandler Todd Stern si at «det er ikke en tekst jeg ville ha skrevet, men vi vil ikke blokkere den». Det ligger imidlertid ingen konkrete løfter om penger i denne anerkjennelsen, men prinsippet kan bli viktig for fremtidige avtaler.

Konsekvensene øker
I begynnelsen av FNs arbeid for å hindre klimaendringer, for 20 år siden, trodde alle det var nok med utslippskutt for å redde oss fra klimaendringer. Da disse ikke kom, og konsekvensene av oppvarmingen ble synlige, dreide forhandlingene inn på tilpasning til klimaendringer, og finanisering av slike tiltak.
Nå virker det klart at konsekvensene av klimaendringene ikke er til å stoppe, og meteorologiske rapporter viser at flere av værfenomenene som har medført store skader de siste årene delvis skyldes menneskeskapte klimaendringer. Berørte land krever derfor at store utslippsland betaler erstatning for tap og skade som følge av klimaendringer. Det er dette prinsippet som nå skal tas med til neste års klimatoppmøte i Warszawa, der man skal opprette en mekanisme eller andre institusjoner for å adressere spørsmålet.

Nyheter

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Stemmesedler  foto Kjetil Ree CC BY SA
Naturvernforbundets partiguide 2021

Hvem skal få din stemme?

16.06.2021

Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.

Forsidebildet horisontalt
Naturvernforbundets partiguide 2021

Her er partienes miljøpolitikk

16.06.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Stortinget foto John Lerskau Istockphoto
Naturvernforbundets partiguide 2021

Miljøpolitikken mangler bred oppslutning

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.

Partiguide utsnitt av partitabell

Slik lagde vi partiguiden

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.

Arne Næss foto ukjent middels
Arne Næss (1912 - 2009)

— Godt håp for menneskene

19.04.2021

— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt, her og nå.

Longline crew gaff tuna - Hong Chin (c)TMT

Avslører plyndring utenfor kysten av Afrika

29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021

Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.

920080_506745322726523_123802493_o

Superstjerne med tungt miljørulleblad

15.03.2021

Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.

Harbakfjellet vindkraft utsnitt ps foto KAA

Å leve med vindkraft

02.03.2021 | Sist oppdatert: 02.03.2021

Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.

_DSF4668

Siste halvår med Silje

19.02.2021

Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.

Bloom_in_the_Barents_Sea redusert

Det ukjente problemet

29.01.2021 | Sist oppdatert: 29.01.2021

Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

Viser fra 1 til 12 av totalt 387 artikler