Du er her:

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell var en av arkitektene bak avtalen Kyoto 2, som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Doha.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell var en av arkitektene bak avtalen Kyoto 2, som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Doha. Foto: Kristian S. Aas

Kyoto 2 og tap-og-skade-prinsippet vedtatt:

Kaotisk slutt på klimaforhandlinger

Det ble en svært kaotisk slutt på klimaforhandlingene i Qatar. Møtet, som før starten ble beskrevet som en transportetappe, ble ett av de mest intense i klimaforhandlingenes 20-årige historie. Resultatet inneholder et par fremskritt, men redder oss ikke fra klimaendringer.

Kyoto-avtalen ble forlenget, og forhandlingssporene fra Bali ble ferdigstilt. Slik sett oppfylte klimaforhandlingene i Doha i Qatar sine målsettinger. Men målene og avtalene er alt for svake til å bremse klimaendringene nevneverdig.

For svak
Avtalen fra Doha har blitt kritisert av mange for å være alt for svak for å redde oss fra klimaendringer. Den nye Kyoto-avtalen vil bare omfatte en reduksjon av tre prosent av verdens utslipp. Landene som ikke er med i avtalen oppfordres til å kutte utslipp på frivillig basis, men svært få land har skjerpet sine målsettinger eller meldt inn nye mål etter klimatoppmøtet i København. Det vil si at utslippene sannsynligvis vil fortsette å øke.
På møtet i Doha ble det diskutert å identifisere et globalt mål for å redusere de globale utslippene innen 2050, samt å identifisere hvilket år de globale utslippene skulle begynne å gå ned, et såkalt «peak year». På ingen av punktene ble det enighet, og det er nå uklart om og eventuelt når dette vil avklares. FNs klimapanel slo i sin fjerde hovedrapport fast at målet om at global middeltemperatur ikke skal stige mer enn to grader krever et «peak year» i 2015.

- Glipper
– Muligheten til å unngå farlige klimaendringer er i ferd med å glippe ut av hendene på oss. Det har svært alvorlige konsekvenser for mennesker og natur og hele verden. Samtidig som klimaendringene gjør seg stadig mer gjeldende over hele verden, svikter Doha-toppmøtet. Det er bra at vi har fått en videreføring av Kyotoavtalen, men utslippsmålene som er lovet er alt for svake. Alle land, inkludert Norge, må øke sine klimamål og det raskt, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet i en kommentar til resultatet.
WWF mener klimatoppmøtet ikke engang har levert minimum av hva man kan forvente, mens Tim Gore i hjelpeorganisasjonen Oxfam også er skuffet.
– Utviklingsland har blitt tvunget til å akseptere vage ord og ingen konkrete tall, sier Gore.

Dramatisk avslutning
Da forhandlingene skulle avrundes, 19 timer på overtid, holdt en overtrøtt forhandlingspresident Abdullah bin Hamad Al-Attiyah en av forhandlingshistoriens mest bisarre taler, der han blant annet refererte til deltakerne som «mine barnebarn».
«Når dere er stille, er jeg glad», sa Al-Attiyah til en overtrøtt forsamling delegater, som mest av alt ventet på at forhandlingslederen skulle slutte å snakke.

Se opptrinnet på video

Deretter, da møtet gikk inn i formelle former, ble det klart at flere EU-land, Lichtenstein og Australia hadde glemt å levere skriftlig beskjed om at de ville bli med i forlengelsen av Kyotoprotokollen. Dette førte til at møtet ble utsatt enda en og en halv time.

Russisk raseri ble protokollført
Deretter fulgte flere forhandlingsmøter bak lukkede dører. Russland var etter sigende den sentrale aktøren. Landet har en stor mengde CO2-kvoter som er ubrukt fra Kyotoprotokollens første periode, og ønsker å kunne bruke disse også i andre periode.
Etter to timers diskusjon forsøkte klimaforhandlingsleder Al-Attiyah å få alle tekstforslag vedtatt i en fei, noe som gjorde Russland svært arge.

Se vedtakene på video

- Det er vanskelig for meg å forstå at du ikke så eller hørte at jeg smalt vår navneplate i bordet, en handling som ikke er i tråd med russisk forhandlingsetikette, sa den russiske forhandleren til klimatoppmøtets podium, og fortsatte:
– Det er første gang i disse forhandlingene jeg har sett en slik oppførsel fra presidenten.
Russerne ønsket imidlertid ikke å blokkere hele avtalen, og sa seg fornøyde med at deres uenighet ble notert i protokollen. 25 timer på overtid kunne endelig «Doha Climate Gateway» vedtas, etter svært uortodoks saksbehandling.

Anerkjenner erstatningsansvar
En beslutning fra Doha kan imidlertid bli stående igjen som viktigere enn alle. For første gang har alle industrialiserte land, inkludert USA, anerkjent at de har et finansielt ansvar for å støtte rammede land ved tap og skader forårsaket av klimarelaterte hendelser.
USA kjempet lenge mot dette punktet i avtaleforslaget, men endte opp med å ikke gå mot det. En delegat meldte på Twitter at han hadde hørt USAs sjefforhandler Todd Stern si at «det er ikke en tekst jeg ville ha skrevet, men vi vil ikke blokkere den». Det ligger imidlertid ingen konkrete løfter om penger i denne anerkjennelsen, men prinsippet kan bli viktig for fremtidige avtaler.

Konsekvensene øker
I begynnelsen av FNs arbeid for å hindre klimaendringer, for 20 år siden, trodde alle det var nok med utslippskutt for å redde oss fra klimaendringer. Da disse ikke kom, og konsekvensene av oppvarmingen ble synlige, dreide forhandlingene inn på tilpasning til klimaendringer, og finanisering av slike tiltak.
Nå virker det klart at konsekvensene av klimaendringene ikke er til å stoppe, og meteorologiske rapporter viser at flere av værfenomenene som har medført store skader de siste årene delvis skyldes menneskeskapte klimaendringer. Berørte land krever derfor at store utslippsland betaler erstatning for tap og skade som følge av klimaendringer. Det er dette prinsippet som nå skal tas med til neste års klimatoppmøte i Warszawa, der man skal opprette en mekanisme eller andre institusjoner for å adressere spørsmålet.

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler