Du er her:

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell var en av arkitektene bak avtalen Kyoto 2, som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Doha.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell var en av arkitektene bak avtalen Kyoto 2, som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Doha. Foto: Kristian S. Aas

Kyoto 2 og tap-og-skade-prinsippet vedtatt:

Kaotisk slutt på klimaforhandlinger

Det ble en svært kaotisk slutt på klimaforhandlingene i Qatar. Møtet, som før starten ble beskrevet som en transportetappe, ble ett av de mest intense i klimaforhandlingenes 20-årige historie. Resultatet inneholder et par fremskritt, men redder oss ikke fra klimaendringer.

Kyoto-avtalen ble forlenget, og forhandlingssporene fra Bali ble ferdigstilt. Slik sett oppfylte klimaforhandlingene i Doha i Qatar sine målsettinger. Men målene og avtalene er alt for svake til å bremse klimaendringene nevneverdig.

For svak
Avtalen fra Doha har blitt kritisert av mange for å være alt for svak for å redde oss fra klimaendringer. Den nye Kyoto-avtalen vil bare omfatte en reduksjon av tre prosent av verdens utslipp. Landene som ikke er med i avtalen oppfordres til å kutte utslipp på frivillig basis, men svært få land har skjerpet sine målsettinger eller meldt inn nye mål etter klimatoppmøtet i København. Det vil si at utslippene sannsynligvis vil fortsette å øke.
På møtet i Doha ble det diskutert å identifisere et globalt mål for å redusere de globale utslippene innen 2050, samt å identifisere hvilket år de globale utslippene skulle begynne å gå ned, et såkalt «peak year». På ingen av punktene ble det enighet, og det er nå uklart om og eventuelt når dette vil avklares. FNs klimapanel slo i sin fjerde hovedrapport fast at målet om at global middeltemperatur ikke skal stige mer enn to grader krever et «peak year» i 2015.

- Glipper
– Muligheten til å unngå farlige klimaendringer er i ferd med å glippe ut av hendene på oss. Det har svært alvorlige konsekvenser for mennesker og natur og hele verden. Samtidig som klimaendringene gjør seg stadig mer gjeldende over hele verden, svikter Doha-toppmøtet. Det er bra at vi har fått en videreføring av Kyotoavtalen, men utslippsmålene som er lovet er alt for svake. Alle land, inkludert Norge, må øke sine klimamål og det raskt, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet i en kommentar til resultatet.
WWF mener klimatoppmøtet ikke engang har levert minimum av hva man kan forvente, mens Tim Gore i hjelpeorganisasjonen Oxfam også er skuffet.
– Utviklingsland har blitt tvunget til å akseptere vage ord og ingen konkrete tall, sier Gore.

Dramatisk avslutning
Da forhandlingene skulle avrundes, 19 timer på overtid, holdt en overtrøtt forhandlingspresident Abdullah bin Hamad Al-Attiyah en av forhandlingshistoriens mest bisarre taler, der han blant annet refererte til deltakerne som «mine barnebarn».
«Når dere er stille, er jeg glad», sa Al-Attiyah til en overtrøtt forsamling delegater, som mest av alt ventet på at forhandlingslederen skulle slutte å snakke.

Se opptrinnet på video

Deretter, da møtet gikk inn i formelle former, ble det klart at flere EU-land, Lichtenstein og Australia hadde glemt å levere skriftlig beskjed om at de ville bli med i forlengelsen av Kyotoprotokollen. Dette førte til at møtet ble utsatt enda en og en halv time.

Russisk raseri ble protokollført
Deretter fulgte flere forhandlingsmøter bak lukkede dører. Russland var etter sigende den sentrale aktøren. Landet har en stor mengde CO2-kvoter som er ubrukt fra Kyotoprotokollens første periode, og ønsker å kunne bruke disse også i andre periode.
Etter to timers diskusjon forsøkte klimaforhandlingsleder Al-Attiyah å få alle tekstforslag vedtatt i en fei, noe som gjorde Russland svært arge.

Se vedtakene på video

- Det er vanskelig for meg å forstå at du ikke så eller hørte at jeg smalt vår navneplate i bordet, en handling som ikke er i tråd med russisk forhandlingsetikette, sa den russiske forhandleren til klimatoppmøtets podium, og fortsatte:
– Det er første gang i disse forhandlingene jeg har sett en slik oppførsel fra presidenten.
Russerne ønsket imidlertid ikke å blokkere hele avtalen, og sa seg fornøyde med at deres uenighet ble notert i protokollen. 25 timer på overtid kunne endelig «Doha Climate Gateway» vedtas, etter svært uortodoks saksbehandling.

Anerkjenner erstatningsansvar
En beslutning fra Doha kan imidlertid bli stående igjen som viktigere enn alle. For første gang har alle industrialiserte land, inkludert USA, anerkjent at de har et finansielt ansvar for å støtte rammede land ved tap og skader forårsaket av klimarelaterte hendelser.
USA kjempet lenge mot dette punktet i avtaleforslaget, men endte opp med å ikke gå mot det. En delegat meldte på Twitter at han hadde hørt USAs sjefforhandler Todd Stern si at «det er ikke en tekst jeg ville ha skrevet, men vi vil ikke blokkere den». Det ligger imidlertid ingen konkrete løfter om penger i denne anerkjennelsen, men prinsippet kan bli viktig for fremtidige avtaler.

Konsekvensene øker
I begynnelsen av FNs arbeid for å hindre klimaendringer, for 20 år siden, trodde alle det var nok med utslippskutt for å redde oss fra klimaendringer. Da disse ikke kom, og konsekvensene av oppvarmingen ble synlige, dreide forhandlingene inn på tilpasning til klimaendringer, og finanisering av slike tiltak.
Nå virker det klart at konsekvensene av klimaendringene ikke er til å stoppe, og meteorologiske rapporter viser at flere av værfenomenene som har medført store skader de siste årene delvis skyldes menneskeskapte klimaendringer. Berørte land krever derfor at store utslippsland betaler erstatning for tap og skade som følge av klimaendringer. Det er dette prinsippet som nå skal tas med til neste års klimatoppmøte i Warszawa, der man skal opprette en mekanisme eller andre institusjoner for å adressere spørsmålet.

Nyheter

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Viser fra 25 til 36 av totalt 397 artikler