Du er her:


Foto: Tor B. Christensen

Norske aksjonister saksøker dansk politi:

Kartlagt etter ulovlig arrestasjon

Ofrene for Danmarks største massearrestasjon gjennom tidene har fått sin fortid endevendt av en spesialgruppe, i forbindelse med et søksmål mot dansk politi. Cirka 10 personer fra Naturvernforbundets studentlag på UMB på Ås var blant de arresterte.

Det er lørdag 12. desember 2009. Klimatoppmøtet i København har vart i en uke, og den store, folkelige demonstrasjonen til støtte for en klimaavtale bølger seg gjennom gatene i den danske hovedstaden. En delegasjon fra Naturvernforbundets studentlag på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås er med i den enorme markeringen, som samler godt over 100 000 personer. Plutselig, rett etter at de har gått over demningen som skiller Christianshavn og Amager, sperrer dansk politi gaten både foran og bak dem. 944 personer blir sperret inne. Noen må sitte i den iskalde gaten, med strips på hender og føtter, i åtte timer uten tilgang til toalett, mat eller vann. Demonstrantene blir kjørt til det danske politiets spesialinnredede "klimafengsel", registrert og sluppet ut igjen.

Saksøker dansk politi
I etterkant saksøkte 178 av de arresterte dansk politi, og hevdet at arrestasjonene var ulovlige. I fjor fikk de medhold i byretten i København. Ankesaken er nå under behandling i Danmarks Østre Landsret, og forhandlingene vil pågå frem til jul.
En av saksøkerne er Rannveig Margrete Jacobsen. Dermed er hun også etter all sannsynlighet en av de som har fått sin fortid endevendt av den danske spesialetterforskningsgruppen "COP15 Efterforskningsenhed". Etter at politiet tapte saken i byretten, har gruppen kartlagt fortiden til alle de arresterte for å finne opplysninger som kan rettferdiggjøre at akkurat disse ble arrestert. En av de arresterte er tidligere tilsnakket for å ha tegnet en snakkeboble på en valgplakat. En annen har blitt bortvist fra Kongens Have i København ved en anledning. En nederlender har "deltatt i demonstrasjoner mot den nederlandske stat og deres nedskjæringer på utdannelse", mens en dansk kvinne har venner på Facebook som kan tenkes å være i kontakt med voldelige demonstranter, ifølge opplysninger den danske avisene Information og Politiken har fått tak i.
- Registreringene har gått helt amok, og det tegner til å bli årtiets skandale, sier advokat Christian Dahlager til Information. Han anslår at politiet må ha brukt millionbeløp på å grave frem en rettferdiggjøring av arrestasjonene i København.

Ugyldig som bevis
- Politiets kartlegging gir ingen mening. Om man finner noe i ettertid på enkelte av de som ble arrestert, gjør ikke det arrestasjonen mer korrekt, sier Jacobsen. Hun har nå fått støtte fra Østre Landsret, som ikke vil godkjenne politiets masseregistreringer som bevis.
Jacobsen gikk i demonstrasjonen sammen med cirka 20 personer fra Naturvernforbundets studentlag på Ås. De ble splittet da politiet sperret veien.
- Det var helt tydelig at arrestasjonene var vilkårlige. Det hadde gitt god mening å arrestere de som bare var med i demonstrasjonen for å lage kaos. Isteden klarte politiet å framprovosere mer bråk og distraksjoner, sier Jacobsen.
Til å begynne med trodde demonstrantene de skulle få gå videre, og at politiet bare ønsket å strekke demonstrasjonstogets lengde ut.
- Men da jeg spurte om hvor lenge vi måtte sitte der, fikk jeg forskjellige svar. Da jeg spurte om hvorfor de stengte akkurat oss inne, fikk jeg også forskjellige svar. Det var et par ungdommer som kastet en flaske mot politiet rett før at vi ble stengt inne, men disse ble ikke arrestert, forteller Jacobsen.

I klimafengsel
Jacobsen måtte sitte i Amagerbrogade i fire timer, før hun ble kjørt til "klimafengselet" i Valby. Politiet har hevdet i retten at alle de anholdte var medlemmer av, eller assosiert til, det de kaller "sort blokk", som skal være sortkledde, ytterliggående anarkister som deltar i demonstrasjoner for å lage bråk. Etter vurderinger fra politifolk på stedet skal det ha vært 3-400 demonstranter i hele toget som kunne sies å være "sort blokk", et tall som gjennom rettssakene nå har økt til rundt 1800.
- Jeg kan vitne på at det var mange som så definitivt ikke var del av noen sort blokk, spesielt alle de jeg kjenner fra Norge. Hvis det virkelig hadde vært militante yrkesdemonstranter som hadde blitt anholdt, hadde de hatt all mulighet til å lage bråk og slå seg ut gjennom politisperringene. Isteden satt folk seg ned, for å vise at de var ikkevoldelige, forteller Jacobsen.

Politiet svarte ikke
Natur & miljø var til stede under den store demonstrasjonen, og oppfattet ikke noe som kunne minne om ufred i det enorme opptoget som fylte Københavns gater. Først etterpå fikk vi vite om masseanholdelsen noe nærmere byen, og ved politisperringene begynte stemningen å bli amper da vi ankom stedet. Politiet ville ikke svare på noen spørsmål.
Det danske politiet var gitt spesialfullmakter under klimatoppmøtet, beskrevet i den såkalte "lømmelpakken". De hadde rett til å anholde folk de kunne mistenke for å true lov og orden, og holde disse i 12 timer. Retten skal nå avgjøre om alle de 944 anholdte, blant annet Rannveig Margrete Jacobsen, kunne mistenkes for å true lov og orden ved å oppholde seg i den store, lovlige demonstrasjonen som toget nedover Amagerbrogade.

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler