Du er her:


Foto: Tor B. Christensen

Norske aksjonister saksøker dansk politi:

Kartlagt etter ulovlig arrestasjon

Ofrene for Danmarks største massearrestasjon gjennom tidene har fått sin fortid endevendt av en spesialgruppe, i forbindelse med et søksmål mot dansk politi. Cirka 10 personer fra Naturvernforbundets studentlag på UMB på Ås var blant de arresterte.

Det er lørdag 12. desember 2009. Klimatoppmøtet i København har vart i en uke, og den store, folkelige demonstrasjonen til støtte for en klimaavtale bølger seg gjennom gatene i den danske hovedstaden. En delegasjon fra Naturvernforbundets studentlag på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås er med i den enorme markeringen, som samler godt over 100 000 personer. Plutselig, rett etter at de har gått over demningen som skiller Christianshavn og Amager, sperrer dansk politi gaten både foran og bak dem. 944 personer blir sperret inne. Noen må sitte i den iskalde gaten, med strips på hender og føtter, i åtte timer uten tilgang til toalett, mat eller vann. Demonstrantene blir kjørt til det danske politiets spesialinnredede "klimafengsel", registrert og sluppet ut igjen.

Saksøker dansk politi
I etterkant saksøkte 178 av de arresterte dansk politi, og hevdet at arrestasjonene var ulovlige. I fjor fikk de medhold i byretten i København. Ankesaken er nå under behandling i Danmarks Østre Landsret, og forhandlingene vil pågå frem til jul.
En av saksøkerne er Rannveig Margrete Jacobsen. Dermed er hun også etter all sannsynlighet en av de som har fått sin fortid endevendt av den danske spesialetterforskningsgruppen "COP15 Efterforskningsenhed". Etter at politiet tapte saken i byretten, har gruppen kartlagt fortiden til alle de arresterte for å finne opplysninger som kan rettferdiggjøre at akkurat disse ble arrestert. En av de arresterte er tidligere tilsnakket for å ha tegnet en snakkeboble på en valgplakat. En annen har blitt bortvist fra Kongens Have i København ved en anledning. En nederlender har "deltatt i demonstrasjoner mot den nederlandske stat og deres nedskjæringer på utdannelse", mens en dansk kvinne har venner på Facebook som kan tenkes å være i kontakt med voldelige demonstranter, ifølge opplysninger den danske avisene Information og Politiken har fått tak i.
- Registreringene har gått helt amok, og det tegner til å bli årtiets skandale, sier advokat Christian Dahlager til Information. Han anslår at politiet må ha brukt millionbeløp på å grave frem en rettferdiggjøring av arrestasjonene i København.

Ugyldig som bevis
- Politiets kartlegging gir ingen mening. Om man finner noe i ettertid på enkelte av de som ble arrestert, gjør ikke det arrestasjonen mer korrekt, sier Jacobsen. Hun har nå fått støtte fra Østre Landsret, som ikke vil godkjenne politiets masseregistreringer som bevis.
Jacobsen gikk i demonstrasjonen sammen med cirka 20 personer fra Naturvernforbundets studentlag på Ås. De ble splittet da politiet sperret veien.
- Det var helt tydelig at arrestasjonene var vilkårlige. Det hadde gitt god mening å arrestere de som bare var med i demonstrasjonen for å lage kaos. Isteden klarte politiet å framprovosere mer bråk og distraksjoner, sier Jacobsen.
Til å begynne med trodde demonstrantene de skulle få gå videre, og at politiet bare ønsket å strekke demonstrasjonstogets lengde ut.
- Men da jeg spurte om hvor lenge vi måtte sitte der, fikk jeg forskjellige svar. Da jeg spurte om hvorfor de stengte akkurat oss inne, fikk jeg også forskjellige svar. Det var et par ungdommer som kastet en flaske mot politiet rett før at vi ble stengt inne, men disse ble ikke arrestert, forteller Jacobsen.

I klimafengsel
Jacobsen måtte sitte i Amagerbrogade i fire timer, før hun ble kjørt til "klimafengselet" i Valby. Politiet har hevdet i retten at alle de anholdte var medlemmer av, eller assosiert til, det de kaller "sort blokk", som skal være sortkledde, ytterliggående anarkister som deltar i demonstrasjoner for å lage bråk. Etter vurderinger fra politifolk på stedet skal det ha vært 3-400 demonstranter i hele toget som kunne sies å være "sort blokk", et tall som gjennom rettssakene nå har økt til rundt 1800.
- Jeg kan vitne på at det var mange som så definitivt ikke var del av noen sort blokk, spesielt alle de jeg kjenner fra Norge. Hvis det virkelig hadde vært militante yrkesdemonstranter som hadde blitt anholdt, hadde de hatt all mulighet til å lage bråk og slå seg ut gjennom politisperringene. Isteden satt folk seg ned, for å vise at de var ikkevoldelige, forteller Jacobsen.

Politiet svarte ikke
Natur & miljø var til stede under den store demonstrasjonen, og oppfattet ikke noe som kunne minne om ufred i det enorme opptoget som fylte Københavns gater. Først etterpå fikk vi vite om masseanholdelsen noe nærmere byen, og ved politisperringene begynte stemningen å bli amper da vi ankom stedet. Politiet ville ikke svare på noen spørsmål.
Det danske politiet var gitt spesialfullmakter under klimatoppmøtet, beskrevet i den såkalte "lømmelpakken". De hadde rett til å anholde folk de kunne mistenke for å true lov og orden, og holde disse i 12 timer. Retten skal nå avgjøre om alle de 944 anholdte, blant annet Rannveig Margrete Jacobsen, kunne mistenkes for å true lov og orden ved å oppholde seg i den store, lovlige demonstrasjonen som toget nedover Amagerbrogade.

Nyheter

Avfall nettsak
Valg 2015

Fullere søppelkasser

24.08.2015

Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.

Resirkulering nettsak
Valg 2015

Hvilken kommune gjenvant mest?

21.08.2015

Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.

Strandsone nettsak(1)
Valg 2015

86 av 100 fikk bygge

19.08.2015

Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.

Ordførerbilder

Med rett til å dispensere

10.08.2015

Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

Illustration [Converted] tilpasset
Finn din kommune!

Miljøregnskap norske kommuner 2015

05.08.2015

Nedbygging av sårbar natur. Tusenvis av kjøretillatelser i skog og mark. Klimagassutslipp, avfall og strømforbruk. Lurer du på hvordan forholdene er der du bor? Natur & miljø har laget miljøprofil for alle norske kommuner. Finn din kommune her!

Lysefjorden No_limit-pictures Istockphoto
Valget 2015: Miljøregnskap for norske kommuner

Hva gjør din kommune for miljøet?

17.06.2015

Hvor mye kastes, hvor mye gjenvinnes, hvor mye slippes ut, hvor mange rovdyr drepes og hvor mange el-biler er det der du bor? Natur & miljø har laget en enkel miljøprofil for din kommune og sammenlignet innsatsen til dagens kommunepolitikere med deres forgjengere.

Strandsonebygg Kragerø 1

Der ingen skulle tro at noen får bo

16.06.2015

Det er forbudt å bygge i strandsonen, langs elver og i naturområder. Likevel får nesten alle som søker tillatelse. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at kommunene sier ja til 86 av 100 nybygg i områder med byggeforbud.

P1020466

Hverken topp eller Bonn

11.06.2015

Alle virker mellomfornøyde med utfallet av klimaforhandlingene i Bonn. Det lover godt frem mot høstens forhandlinger, mener Norges sjefforhandler Aslak Brun.

Reifsnyder djoghlaf

- Utkast til klimaavtale klart i oktober

11.06.2015

Lederne for forhandlingene om en ny klimaavtale møtte pressen i Bonn i dag. De er fornøyde med prosessen og fremgangen, og ønsker å ha et forslag til klimaavtale klart i god tid før klimatoppmøtet i Paris i desember.

P1020408

Positive til klimatiltak

10.06.2015

Nær 70 prosent av de spurte mener tiltak for å hindre klimaendringer vil øke deres livskvalitet. Det viser en undersøkelse som ble lagt fram under klimaforhandlingene i Bonn onsdag.

P1020370

Håper og tror på klimaavtale

09.06.2015

Optimismen er større enn noensinne i FNs klimaforhandlinger. Støtte fra G7 og en stadig utfasing av fossil energi i mange land gjør at mange håper på en sterkere klimaavtale enn ventet i Paris i desember. Men det er mange skjær i sjøen innen den tid.

Viser fra 169 til 180 av totalt 403 artikler