Forbrukerspalten
Verdensmestre i oppussing
07.08.2020
Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.
Norske aksjonister saksøker dansk politi:
Det er lørdag 12. desember 2009. Klimatoppmøtet i København har vart i en uke, og den store, folkelige demonstrasjonen til støtte for en klimaavtale bølger seg gjennom gatene i den danske hovedstaden. En delegasjon fra Naturvernforbundets studentlag på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås er med i den enorme markeringen, som samler godt over 100 000 personer. Plutselig, rett etter at de har gått over demningen som skiller Christianshavn og Amager, sperrer dansk politi gaten både foran og bak dem. 944 personer blir sperret inne. Noen må sitte i den iskalde gaten, med strips på hender og føtter, i åtte timer uten tilgang til toalett, mat eller vann. Demonstrantene blir kjørt til det danske politiets spesialinnredede "klimafengsel", registrert og sluppet ut igjen.
Saksøker dansk politi
I etterkant saksøkte 178 av de arresterte dansk politi, og hevdet at arrestasjonene var ulovlige. I fjor fikk de medhold i byretten i København. Ankesaken er nå under behandling i Danmarks Østre Landsret, og forhandlingene vil pågå frem til jul.
En av saksøkerne er Rannveig Margrete Jacobsen. Dermed er hun også etter all sannsynlighet en av de som har fått sin fortid endevendt av den danske spesialetterforskningsgruppen "COP15 Efterforskningsenhed". Etter at politiet tapte saken i byretten, har gruppen kartlagt fortiden til alle de arresterte for å finne opplysninger som kan rettferdiggjøre at akkurat disse ble arrestert. En av de arresterte er tidligere tilsnakket for å ha tegnet en snakkeboble på en valgplakat. En annen har blitt bortvist fra Kongens Have i København ved en anledning. En nederlender har "deltatt i demonstrasjoner mot den nederlandske stat og deres nedskjæringer på utdannelse", mens en dansk kvinne har venner på Facebook som kan tenkes å være i kontakt med voldelige demonstranter, ifølge opplysninger den danske avisene Information og Politiken har fått tak i.
- Registreringene har gått helt amok, og det tegner til å bli årtiets skandale, sier advokat Christian Dahlager til Information. Han anslår at politiet må ha brukt millionbeløp på å grave frem en rettferdiggjøring av arrestasjonene i København.
Ugyldig som bevis
- Politiets kartlegging gir ingen mening. Om man finner noe i ettertid på enkelte av de som ble arrestert, gjør ikke det arrestasjonen mer korrekt, sier Jacobsen. Hun har nå fått støtte fra Østre Landsret, som ikke vil godkjenne politiets masseregistreringer som bevis.
Jacobsen gikk i demonstrasjonen sammen med cirka 20 personer fra Naturvernforbundets studentlag på Ås. De ble splittet da politiet sperret veien.
- Det var helt tydelig at arrestasjonene var vilkårlige. Det hadde gitt god mening å arrestere de som bare var med i demonstrasjonen for å lage kaos. Isteden klarte politiet å framprovosere mer bråk og distraksjoner, sier Jacobsen.
Til å begynne med trodde demonstrantene de skulle få gå videre, og at politiet bare ønsket å strekke demonstrasjonstogets lengde ut.
- Men da jeg spurte om hvor lenge vi måtte sitte der, fikk jeg forskjellige svar. Da jeg spurte om hvorfor de stengte akkurat oss inne, fikk jeg også forskjellige svar. Det var et par ungdommer som kastet en flaske mot politiet rett før at vi ble stengt inne, men disse ble ikke arrestert, forteller Jacobsen.
I klimafengsel
Jacobsen måtte sitte i Amagerbrogade i fire timer, før hun ble kjørt til "klimafengselet" i Valby. Politiet har hevdet i retten at alle de anholdte var medlemmer av, eller assosiert til, det de kaller "sort blokk", som skal være sortkledde, ytterliggående anarkister som deltar i demonstrasjoner for å lage bråk. Etter vurderinger fra politifolk på stedet skal det ha vært 3-400 demonstranter i hele toget som kunne sies å være "sort blokk", et tall som gjennom rettssakene nå har økt til rundt 1800.
- Jeg kan vitne på at det var mange som så definitivt ikke var del av noen sort blokk, spesielt alle de jeg kjenner fra Norge. Hvis det virkelig hadde vært militante yrkesdemonstranter som hadde blitt anholdt, hadde de hatt all mulighet til å lage bråk og slå seg ut gjennom politisperringene. Isteden satt folk seg ned, for å vise at de var ikkevoldelige, forteller Jacobsen.
Politiet svarte ikke
Natur & miljø var til stede under den store demonstrasjonen, og oppfattet ikke noe som kunne minne om ufred i det enorme opptoget som fylte Københavns gater. Først etterpå fikk vi vite om masseanholdelsen noe nærmere byen, og ved politisperringene begynte stemningen å bli amper da vi ankom stedet. Politiet ville ikke svare på noen spørsmål.
Det danske politiet var gitt spesialfullmakter under klimatoppmøtet, beskrevet i den såkalte "lømmelpakken". De hadde rett til å anholde folk de kunne mistenke for å true lov og orden, og holde disse i 12 timer. Retten skal nå avgjøre om alle de 944 anholdte, blant annet Rannveig Margrete Jacobsen, kunne mistenkes for å true lov og orden ved å oppholde seg i den store, lovlige demonstrasjonen som toget nedover Amagerbrogade.
07.08.2020
Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.
29.07.2020
Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.
20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020
Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.
13.07.2020
Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.
26.06.2020
Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.
02.06.2020
Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.
29.05.2020
«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?
Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.
27.05.2020
Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.
18.05.2020
Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.
13.05.2020
Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.
13.05.2020
Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.