Du er her:


Foto: Tor B. Christensen

Norske aksjonister saksøker dansk politi:

Kartlagt etter ulovlig arrestasjon

Ofrene for Danmarks største massearrestasjon gjennom tidene har fått sin fortid endevendt av en spesialgruppe, i forbindelse med et søksmål mot dansk politi. Cirka 10 personer fra Naturvernforbundets studentlag på UMB på Ås var blant de arresterte.

Det er lørdag 12. desember 2009. Klimatoppmøtet i København har vart i en uke, og den store, folkelige demonstrasjonen til støtte for en klimaavtale bølger seg gjennom gatene i den danske hovedstaden. En delegasjon fra Naturvernforbundets studentlag på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås er med i den enorme markeringen, som samler godt over 100 000 personer. Plutselig, rett etter at de har gått over demningen som skiller Christianshavn og Amager, sperrer dansk politi gaten både foran og bak dem. 944 personer blir sperret inne. Noen må sitte i den iskalde gaten, med strips på hender og føtter, i åtte timer uten tilgang til toalett, mat eller vann. Demonstrantene blir kjørt til det danske politiets spesialinnredede "klimafengsel", registrert og sluppet ut igjen.

Saksøker dansk politi
I etterkant saksøkte 178 av de arresterte dansk politi, og hevdet at arrestasjonene var ulovlige. I fjor fikk de medhold i byretten i København. Ankesaken er nå under behandling i Danmarks Østre Landsret, og forhandlingene vil pågå frem til jul.
En av saksøkerne er Rannveig Margrete Jacobsen. Dermed er hun også etter all sannsynlighet en av de som har fått sin fortid endevendt av den danske spesialetterforskningsgruppen "COP15 Efterforskningsenhed". Etter at politiet tapte saken i byretten, har gruppen kartlagt fortiden til alle de arresterte for å finne opplysninger som kan rettferdiggjøre at akkurat disse ble arrestert. En av de arresterte er tidligere tilsnakket for å ha tegnet en snakkeboble på en valgplakat. En annen har blitt bortvist fra Kongens Have i København ved en anledning. En nederlender har "deltatt i demonstrasjoner mot den nederlandske stat og deres nedskjæringer på utdannelse", mens en dansk kvinne har venner på Facebook som kan tenkes å være i kontakt med voldelige demonstranter, ifølge opplysninger den danske avisene Information og Politiken har fått tak i.
- Registreringene har gått helt amok, og det tegner til å bli årtiets skandale, sier advokat Christian Dahlager til Information. Han anslår at politiet må ha brukt millionbeløp på å grave frem en rettferdiggjøring av arrestasjonene i København.

Ugyldig som bevis
- Politiets kartlegging gir ingen mening. Om man finner noe i ettertid på enkelte av de som ble arrestert, gjør ikke det arrestasjonen mer korrekt, sier Jacobsen. Hun har nå fått støtte fra Østre Landsret, som ikke vil godkjenne politiets masseregistreringer som bevis.
Jacobsen gikk i demonstrasjonen sammen med cirka 20 personer fra Naturvernforbundets studentlag på Ås. De ble splittet da politiet sperret veien.
- Det var helt tydelig at arrestasjonene var vilkårlige. Det hadde gitt god mening å arrestere de som bare var med i demonstrasjonen for å lage kaos. Isteden klarte politiet å framprovosere mer bråk og distraksjoner, sier Jacobsen.
Til å begynne med trodde demonstrantene de skulle få gå videre, og at politiet bare ønsket å strekke demonstrasjonstogets lengde ut.
- Men da jeg spurte om hvor lenge vi måtte sitte der, fikk jeg forskjellige svar. Da jeg spurte om hvorfor de stengte akkurat oss inne, fikk jeg også forskjellige svar. Det var et par ungdommer som kastet en flaske mot politiet rett før at vi ble stengt inne, men disse ble ikke arrestert, forteller Jacobsen.

I klimafengsel
Jacobsen måtte sitte i Amagerbrogade i fire timer, før hun ble kjørt til "klimafengselet" i Valby. Politiet har hevdet i retten at alle de anholdte var medlemmer av, eller assosiert til, det de kaller "sort blokk", som skal være sortkledde, ytterliggående anarkister som deltar i demonstrasjoner for å lage bråk. Etter vurderinger fra politifolk på stedet skal det ha vært 3-400 demonstranter i hele toget som kunne sies å være "sort blokk", et tall som gjennom rettssakene nå har økt til rundt 1800.
- Jeg kan vitne på at det var mange som så definitivt ikke var del av noen sort blokk, spesielt alle de jeg kjenner fra Norge. Hvis det virkelig hadde vært militante yrkesdemonstranter som hadde blitt anholdt, hadde de hatt all mulighet til å lage bråk og slå seg ut gjennom politisperringene. Isteden satt folk seg ned, for å vise at de var ikkevoldelige, forteller Jacobsen.

Politiet svarte ikke
Natur & miljø var til stede under den store demonstrasjonen, og oppfattet ikke noe som kunne minne om ufred i det enorme opptoget som fylte Københavns gater. Først etterpå fikk vi vite om masseanholdelsen noe nærmere byen, og ved politisperringene begynte stemningen å bli amper da vi ankom stedet. Politiet ville ikke svare på noen spørsmål.
Det danske politiet var gitt spesialfullmakter under klimatoppmøtet, beskrevet i den såkalte "lømmelpakken". De hadde rett til å anholde folk de kunne mistenke for å true lov og orden, og holde disse i 12 timer. Retten skal nå avgjøre om alle de 944 anholdte, blant annet Rannveig Margrete Jacobsen, kunne mistenkes for å true lov og orden ved å oppholde seg i den store, lovlige demonstrasjonen som toget nedover Amagerbrogade.

Nyheter

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Viser fra 73 til 84 av totalt 416 artikler