Du er her:


Foto: Helga Lerkelund

Kilimanjaros skyggeside

Internasjonalt blir Kilimanjaro Nasjonalpark fremstilt som et suksesseksempel på bærekraftig utvikling. Dette står imidlertid i sterk kontrast til lokalbefolkningens egne fortellinger om vold, trusler, trakassering og manglende tilgang på grunnleggende naturressurser.

Kilima Njaro. ”Det skinnende fjellet”, som navnet betyr på swahili. Kilimanjaro befinner seg i den nordlige delen av Tanzania, på grensen til Kenya. Med sine 5 895 meter er vulkanen ikke bare Afrikas høyeste, det er også verdens høyeste frittstående fjell. I 1987 ble området innskrevet på UNESCOS liste over områder med verdensarvstatus.

Men Kilimanjaro er imidlertid ikke bare kjent for sitt vakre utseende. Omkranset av tett skog og hyppige regnfall utgjør Kilimanjaro en viktig kilde til å forsyne både Tanzania og Kenya med rent vann. Den frodige skogen rundt fjellet er avgjørende for å regulere vannbalansen og forhindre erosjon. I tillegg utgjør den et viktig område for dyreliv og naturmangfold.

Snøen smelter
At snøen er i ferd med å forsvinne vekker internasjonal bekymring. Globale klimaendringer og lokal avskoging gis skylden for den dramatiske smeltingen. Dersom tempoet fortsetter som i dag, antas det at den permanente isen på Kilimanjaro vil være forsvunnet allerede i 2015.

Lokal avskoging gis også skylden for omfattende miljøødeleggelser som jorderosjon, redusert vanntilførsel og tap av biologisk mangfold. For å sikre strengere vern ble nasjonalparken i 2005 utvidet til å omfatte skogreservatet rundt nasjonalparken. «Halv-kilometers-stripen», en såkalt buffersone mellom landsbyene og skogreservatet, har også blitt innlemmet. Sonen fungerte tidligere som fellesområde til å samle ressurser som gress og fôr til kuene og ved til matlaging. Området ble forvaltet av lokale myndigheter i samarbeid med lokalbefolkningen.

Den vellykkede parken
Til tross for miljømessige utfordringer, regnes Kilimanjaro Nasjonalpark som en av de mest suksessfulle parkene i Tanzania. Helt siden nasjonalparken ble åpnet for turister i 1977, har Kilimanjaro vært en attraktiv turistdestinasjon. Hvert år besøker rundt 40 000 fjellturister fra hele verden parken med en drøm om å nå toppen av det sagnomsuste fjellet. Dette gir gode inntekter til parkadministrasjonen. Per i dag er Kilimanjaro den nasjonalparken i Tanzania som genererer mest inntekter. Ikke engang safariturismen slår Kilimanjaros økonomiske suksess.

På internasjonalt nivå har parken blitt presentert som et vinn-vinn-tilfelle av flere mektige aktører. Ifølge FNs utviklingsprogram er parken et vellykket eksempel på hvordan vernede områder kan beskytte naturmangfold og samtidig forbedre levekårene til den fattige lokalbefolkningen. Denne fremstillingen støttes imidlertid ikke av lokalbefolkningen selv. De nærmeste naboene forteller at hverdagen har forverret seg dramatisk de siste årene.

Den lokale fortellingen
En av naboene som har fått kjenne endringene på kroppen er "Peter”. Etter at parkmyndighetene tok over hele skogområdet er det bare et provisorisk stålgjerde som skiller mellom eiendommen hans og grensen til Kilimanjaro Nasjonalpark. Dersom han eller noen i familien tråkker utenfor, risikerer de å bli arrestert og få høye bøter.

– Situasjonen har blitt veldig vanskelig nå. Tidligere levde vi av husdyr og kunne samle gress og fôr til kuene fra buffersonen. Etter at det ble forbudt har vi blitt tvunget til å selge dem. Det har blitt veldig vanskelig å finne en måte å overleve på. Vi var avhengige av å selge melken fra kuene, forteller han.

”Revocatus” er også nabo til parken og tidligere medlem av landsbyens miljøkomité. Han mener at mangelen på en buffersone mellom landsbyene og skogen ikke er mulig å gjennomføre i praksis.

 – Man er nødt å ha en buffersone! Hvis en ku bryter seg løs og løper inn i skogen, skal du da ikke kunne hente den? Det er snakk om medmenneskelighet, man kan ikke bare ta fra oss kua. Eller kan du forestille deg hvis barnet ditt er ulydig og løper inn i skogen, skal man da måtte reise helt til Marangu for å få tillatelse til å hente barnet? Er det mulig? Si meg, er ikke dette som et fengsel?

Konflikt, vold og trakassering
De strenge restriksjonene har ført til økt konflikt og et dårlig forhold mellom naboene og parkadministrasjonen.

– Det er overhodet ikke noe bra forhold mellom folk og administrasjonen, utrykker en av naboene. – Og måten de behandler lokalbefolkningen på, de oppfører seg som om de er guder! Vi har ingen rettigheter overhodet, vi har ingenting vi skulle ha sagt.

Mangel på samarbeid og informasjon, ekskludering fra forvaltningen av skogen, fra møter og planleggingsprosesser er bare noen av temaene som vekker misnøye. Parkvaktenes oppførsel vekker imidlertid den største frustrasjonen.

- Disse parkvaktene er ikke som andre mennesker, de viser ingen nåde, sier en av landsbyenes ledere. - Mange har ikke noe annet valg enn å gå dit ulovlig. Og hvis de finner en kvinne inne på området slår de henne med en stokk eller voldtar henne.

Ettersom kvinnene ofte har ansvar for å samle gress til husdyrene og ved til matlagingen er disse særlig utsatte for overgrep. Parkvaktene hevdes også å bruke fantasifulle metoder til avstraffelse.

- Vi var fire kvinner som gikk for å samle gress til kuene. Det var da parkvaktene oppdaget oss. Jeg klarte å rømme, men de tre andre ble tatt. Som straff ble de tatt med til et av parkvaktenes hovedkvarter og tvunget til å sitte i iskaldt vann, forteller en av de intervjuede.

Ønsker samarbeid
Den dårlige behandlingen til tross: naboene utrykker likevel at de mener nasjonalparkens eksistens er viktig.

- Det er hensiktsmessig å ta vare på skogen i dette området, forklarer Peter. – For oss naboer er skogen en viktig kilde til rent vann og andre naturressurser.

Han har imidlertid en klar oppfordring til parkmyndighetene.

- Vi ønsker å samarbeide! Ikke at lokalbefolkningen tar over hele ansvaret selv, men vi ønsker å bli inkludert i forvaltningen. Som nabo kan jeg se alle kriminelle som beveger seg inn i skogen her for å drive ulovlig tømmerhogst. Derfor ønsker vi å samarbeide, slik at vi best kan ivareta miljøet.

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler