Du er her:


Foto: Helga Lerkelund

Kilimanjaros skyggeside

Internasjonalt blir Kilimanjaro Nasjonalpark fremstilt som et suksesseksempel på bærekraftig utvikling. Dette står imidlertid i sterk kontrast til lokalbefolkningens egne fortellinger om vold, trusler, trakassering og manglende tilgang på grunnleggende naturressurser.

Kilima Njaro. ”Det skinnende fjellet”, som navnet betyr på swahili. Kilimanjaro befinner seg i den nordlige delen av Tanzania, på grensen til Kenya. Med sine 5 895 meter er vulkanen ikke bare Afrikas høyeste, det er også verdens høyeste frittstående fjell. I 1987 ble området innskrevet på UNESCOS liste over områder med verdensarvstatus.

Men Kilimanjaro er imidlertid ikke bare kjent for sitt vakre utseende. Omkranset av tett skog og hyppige regnfall utgjør Kilimanjaro en viktig kilde til å forsyne både Tanzania og Kenya med rent vann. Den frodige skogen rundt fjellet er avgjørende for å regulere vannbalansen og forhindre erosjon. I tillegg utgjør den et viktig område for dyreliv og naturmangfold.

Snøen smelter
At snøen er i ferd med å forsvinne vekker internasjonal bekymring. Globale klimaendringer og lokal avskoging gis skylden for den dramatiske smeltingen. Dersom tempoet fortsetter som i dag, antas det at den permanente isen på Kilimanjaro vil være forsvunnet allerede i 2015.

Lokal avskoging gis også skylden for omfattende miljøødeleggelser som jorderosjon, redusert vanntilførsel og tap av biologisk mangfold. For å sikre strengere vern ble nasjonalparken i 2005 utvidet til å omfatte skogreservatet rundt nasjonalparken. «Halv-kilometers-stripen», en såkalt buffersone mellom landsbyene og skogreservatet, har også blitt innlemmet. Sonen fungerte tidligere som fellesområde til å samle ressurser som gress og fôr til kuene og ved til matlaging. Området ble forvaltet av lokale myndigheter i samarbeid med lokalbefolkningen.

Den vellykkede parken
Til tross for miljømessige utfordringer, regnes Kilimanjaro Nasjonalpark som en av de mest suksessfulle parkene i Tanzania. Helt siden nasjonalparken ble åpnet for turister i 1977, har Kilimanjaro vært en attraktiv turistdestinasjon. Hvert år besøker rundt 40 000 fjellturister fra hele verden parken med en drøm om å nå toppen av det sagnomsuste fjellet. Dette gir gode inntekter til parkadministrasjonen. Per i dag er Kilimanjaro den nasjonalparken i Tanzania som genererer mest inntekter. Ikke engang safariturismen slår Kilimanjaros økonomiske suksess.

På internasjonalt nivå har parken blitt presentert som et vinn-vinn-tilfelle av flere mektige aktører. Ifølge FNs utviklingsprogram er parken et vellykket eksempel på hvordan vernede områder kan beskytte naturmangfold og samtidig forbedre levekårene til den fattige lokalbefolkningen. Denne fremstillingen støttes imidlertid ikke av lokalbefolkningen selv. De nærmeste naboene forteller at hverdagen har forverret seg dramatisk de siste årene.

Den lokale fortellingen
En av naboene som har fått kjenne endringene på kroppen er "Peter”. Etter at parkmyndighetene tok over hele skogområdet er det bare et provisorisk stålgjerde som skiller mellom eiendommen hans og grensen til Kilimanjaro Nasjonalpark. Dersom han eller noen i familien tråkker utenfor, risikerer de å bli arrestert og få høye bøter.

– Situasjonen har blitt veldig vanskelig nå. Tidligere levde vi av husdyr og kunne samle gress og fôr til kuene fra buffersonen. Etter at det ble forbudt har vi blitt tvunget til å selge dem. Det har blitt veldig vanskelig å finne en måte å overleve på. Vi var avhengige av å selge melken fra kuene, forteller han.

”Revocatus” er også nabo til parken og tidligere medlem av landsbyens miljøkomité. Han mener at mangelen på en buffersone mellom landsbyene og skogen ikke er mulig å gjennomføre i praksis.

 – Man er nødt å ha en buffersone! Hvis en ku bryter seg løs og løper inn i skogen, skal du da ikke kunne hente den? Det er snakk om medmenneskelighet, man kan ikke bare ta fra oss kua. Eller kan du forestille deg hvis barnet ditt er ulydig og løper inn i skogen, skal man da måtte reise helt til Marangu for å få tillatelse til å hente barnet? Er det mulig? Si meg, er ikke dette som et fengsel?

Konflikt, vold og trakassering
De strenge restriksjonene har ført til økt konflikt og et dårlig forhold mellom naboene og parkadministrasjonen.

– Det er overhodet ikke noe bra forhold mellom folk og administrasjonen, utrykker en av naboene. – Og måten de behandler lokalbefolkningen på, de oppfører seg som om de er guder! Vi har ingen rettigheter overhodet, vi har ingenting vi skulle ha sagt.

Mangel på samarbeid og informasjon, ekskludering fra forvaltningen av skogen, fra møter og planleggingsprosesser er bare noen av temaene som vekker misnøye. Parkvaktenes oppførsel vekker imidlertid den største frustrasjonen.

- Disse parkvaktene er ikke som andre mennesker, de viser ingen nåde, sier en av landsbyenes ledere. - Mange har ikke noe annet valg enn å gå dit ulovlig. Og hvis de finner en kvinne inne på området slår de henne med en stokk eller voldtar henne.

Ettersom kvinnene ofte har ansvar for å samle gress til husdyrene og ved til matlagingen er disse særlig utsatte for overgrep. Parkvaktene hevdes også å bruke fantasifulle metoder til avstraffelse.

- Vi var fire kvinner som gikk for å samle gress til kuene. Det var da parkvaktene oppdaget oss. Jeg klarte å rømme, men de tre andre ble tatt. Som straff ble de tatt med til et av parkvaktenes hovedkvarter og tvunget til å sitte i iskaldt vann, forteller en av de intervjuede.

Ønsker samarbeid
Den dårlige behandlingen til tross: naboene utrykker likevel at de mener nasjonalparkens eksistens er viktig.

- Det er hensiktsmessig å ta vare på skogen i dette området, forklarer Peter. – For oss naboer er skogen en viktig kilde til rent vann og andre naturressurser.

Han har imidlertid en klar oppfordring til parkmyndighetene.

- Vi ønsker å samarbeide! Ikke at lokalbefolkningen tar over hele ansvaret selv, men vi ønsker å bli inkludert i forvaltningen. Som nabo kan jeg se alle kriminelle som beveger seg inn i skogen her for å drive ulovlig tømmerhogst. Derfor ønsker vi å samarbeide, slik at vi best kan ivareta miljøet.

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler