Du er her:

Ønsker Norge et kvotesystem som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser, i bytte mot innsats mot avskoging? (Foto: Kate Evans/CIFOR/Flickr.com)

Ønsker Norge et kvotesystem som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser, i bytte mot innsats mot avskoging? (Foto: Kate Evans/CIFOR/Flickr.com).

Kjemper for kvoter

Ønsker Norge å få godskrevet sin skogsatsing som klimakvoter, som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser hjemme? Det kan virke slik etter gårsdagens pressekonferanse med Erna Solberg. Begrepet «klimanøytralitet» skaper forvirringen.

- Skal vi kutte mer enn de 40 prosentene vi har lovet, trenger vi en mekanisme der internasjonale tiltak bidrar med mer. Hvis vi skal oppnå målet om klimanøytralitet, som vi har hatt enighet om i Norge siden 2008, må vi ha regler, sa Erna Solberg.

Kutter lite hjemme
Satsingen på klimakutt gjennom regnskogbevaring blir i dag ikke godskrevet Norges klimaregnskap. Kuttene kommer i tillegg til Norges eget klimamål, som oppfylles ved kvotekjøp. Når det gjelder kutt på hjemmebane er Norge i bakleksa, og har økt sine utslipp med 3,5 prosent siden 1990. Mye av dette skyldes oljesektoren, og mange tror Norges våte drøm er et system der klimakutt i utlandet som tilsvarer utslippene vi har hjemme gjør oss i stand til å opprettholde høy aktivitet på norsk sokkel.

Blindspor
Miljøorganisasjoner og miljøopposisjonen mener «klimanøytralitet» er et blindspor. De frykter at «klimanøytralitet» er verktøyet som skal sikre at oljeutvinningen fortsetter, og nå med klimastempel.
«Det er en posisjon som er skreddersydd for at Norge skal fortsette å være en oljenasjon, og at Tine Sundtoft kan fortsette å si at «å la olja ligge er et sidespor». For det er det netto-null (eller klimanøytralitet, red.anm) betyr. At Norge kan fortsette å åpne nye havområder, gå enda lengre nord, og la oljenæringa slippe til overalt langs kysten vår», skriver Silje Lundberg, nestleder i Naturvernforbundet, på sin klimablogg fra Paris.
- Nå har Erna sluppet katten ut av sekken. Å bytte regnskogmilliarder inn i klimakvoter er skreddersydd for oljenasjonen Norge, sier Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til Bergens Tidende.

Ikke enighet i Paris
Det forventes ikke at det blir enighet i Paris om nye kvotesystemer eller andre markedsbaserte tiltak som skal kunne brukes under et nytt klimaregime. Derfor vil ikke Norge blokkere en avtale som ikke har slike tiltak klare. Men hvis man mot formodning skulle legge frem en avtale som blokkerer for fremtidige markedstiltak vil ikke Norge kunne godta dette, sier politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet.
- Vi kan ikke akseptere en avtale som AKTIVT utelukker marked. Der står vi sammen med de aller fleste andre land. Det er bare en håndfull land som har fremmet eller støttet forslag om at det ikke skal være adgang til markedsbasert samarbeid og vi klarer ikke å se for oss et utfall i Paris hvor disse få vinner frem. Vi ønsker en avtale som fremmer samarbeid. Den bør ha tydelig tekst som åpner for markedsbasert samarbeid, skriver Holte i en e-post til Natur & miljø.

 

 

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler