Du er her:

Ønsker Norge et kvotesystem som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser, i bytte mot innsats mot avskoging? (Foto: Kate Evans/CIFOR/Flickr.com)

Ønsker Norge et kvotesystem som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser, i bytte mot innsats mot avskoging? (Foto: Kate Evans/CIFOR/Flickr.com).

Kjemper for kvoter

Ønsker Norge å få godskrevet sin skogsatsing som klimakvoter, som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser hjemme? Det kan virke slik etter gårsdagens pressekonferanse med Erna Solberg. Begrepet «klimanøytralitet» skaper forvirringen.

- Skal vi kutte mer enn de 40 prosentene vi har lovet, trenger vi en mekanisme der internasjonale tiltak bidrar med mer. Hvis vi skal oppnå målet om klimanøytralitet, som vi har hatt enighet om i Norge siden 2008, må vi ha regler, sa Erna Solberg.

Kutter lite hjemme
Satsingen på klimakutt gjennom regnskogbevaring blir i dag ikke godskrevet Norges klimaregnskap. Kuttene kommer i tillegg til Norges eget klimamål, som oppfylles ved kvotekjøp. Når det gjelder kutt på hjemmebane er Norge i bakleksa, og har økt sine utslipp med 3,5 prosent siden 1990. Mye av dette skyldes oljesektoren, og mange tror Norges våte drøm er et system der klimakutt i utlandet som tilsvarer utslippene vi har hjemme gjør oss i stand til å opprettholde høy aktivitet på norsk sokkel.

Blindspor
Miljøorganisasjoner og miljøopposisjonen mener «klimanøytralitet» er et blindspor. De frykter at «klimanøytralitet» er verktøyet som skal sikre at oljeutvinningen fortsetter, og nå med klimastempel.
«Det er en posisjon som er skreddersydd for at Norge skal fortsette å være en oljenasjon, og at Tine Sundtoft kan fortsette å si at «å la olja ligge er et sidespor». For det er det netto-null (eller klimanøytralitet, red.anm) betyr. At Norge kan fortsette å åpne nye havområder, gå enda lengre nord, og la oljenæringa slippe til overalt langs kysten vår», skriver Silje Lundberg, nestleder i Naturvernforbundet, på sin klimablogg fra Paris.
- Nå har Erna sluppet katten ut av sekken. Å bytte regnskogmilliarder inn i klimakvoter er skreddersydd for oljenasjonen Norge, sier Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til Bergens Tidende.

Ikke enighet i Paris
Det forventes ikke at det blir enighet i Paris om nye kvotesystemer eller andre markedsbaserte tiltak som skal kunne brukes under et nytt klimaregime. Derfor vil ikke Norge blokkere en avtale som ikke har slike tiltak klare. Men hvis man mot formodning skulle legge frem en avtale som blokkerer for fremtidige markedstiltak vil ikke Norge kunne godta dette, sier politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet.
- Vi kan ikke akseptere en avtale som AKTIVT utelukker marked. Der står vi sammen med de aller fleste andre land. Det er bare en håndfull land som har fremmet eller støttet forslag om at det ikke skal være adgang til markedsbasert samarbeid og vi klarer ikke å se for oss et utfall i Paris hvor disse få vinner frem. Vi ønsker en avtale som fremmer samarbeid. Den bør ha tydelig tekst som åpner for markedsbasert samarbeid, skriver Holte i en e-post til Natur & miljø.

 

 

Nyheter

IStock-901277994 foto lillitve

– Ta opp kampen mot ulovlig nedbygging

09.09.2022

Ulovlig bygging og inngrep i strandsonen hindrer ferdsel og truer sårbar natur. Nå har Lillesand kommune satt av store ressurser til å følge opp ulovlighetene. – Flere kommuner bør gjøre som Lillesand og ta opp kampen mot ulovlig nedbygging, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 421 artikler