Du er her:

- Det er mer ekstremvær. Klimaeffekten er synlig, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

- Det er mer ekstremvær. Klimaeffekten er synlig, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Naturvernforbundets landsmøte åpnet:

- Klimaendringer forsterker flyktningproblemene

- Mellom tre og syv ganger flere mennesker fordrives av naturkatastrofer enn av krig. Flyktninghjelpen og Naturvernforbundet har felles sak i å kjempe mot klimaendringer, arbeide for å gjøre land mer robuste overfor klimaendringer og for å forebygge klima- og naturødeleggelser. Det var budskapet fra generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen da han sparket i gang Naturvernforbundets landsmøte i Sarpsborg.

- Flyktningbildene har truffet oss midt i magen. I Norge melder flyktningemottakene at de ikke klarer å ta imot flere leker og klær fra de som vil bidra. Vi har et ansvar, vi som bor så trygt her oppe. Klimaendringene har bidratt til å forsterke konflikten i Syria. Fra 2006 til 2011 døde nesten 85 prosent av husdyrene. En halv million mennesker måtte flykte fra landsbygda. Vannmangel i byene var med på å forsterke misnøyen med regimet, forklarte leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet i sin tale til landsmøtet.

- Vi har et ansvar
- For all del, klimaendringer er ikke den eneste årsaken til problemene i Syria. Alt som kunne gå galt, gikk galt. Men klimaendringene har forsterket problemene. Vi har et ansvar for å dele av vår enorme velstand, og et ansvar for å redusere fremtidige flyktningstrømmer ved å begrense klimaendringene, sa Haltbrekken.

- Regjeringen gjør nå store innhogg i bistanden som skal bidra til å begrense klimaendringer. Det er rett og slett skammelig. Vi har råd til å ta denne regningen selv. I budsjettforhandlingene må Venstre og Kristelig folkeparti få gjennomslag. Det går noen grenser, og dette er en.

Norge 200 ganger rikere enn de fattigste
- Verdens befolkning har blitt tredoblet i min levetid. Avstanden mellom rike og fattige land har aldri vært større. Vi i Norge er 200 ganger rikere enn folk i Niger, Mali, Haiti eller Afghanistan. Det er en voldsom følelse av urettferdighet. Klart mange vil reise nordover, forklarte Egeland.

Han viste sammenhengene mellom naturkatastrofer, klimaendringer og flyktningstrømmer, og brukte Yemen, Syria og Afghanistan som eksempler på land der klimaendringer hadde ført til at konsekvensene av krig og konflikter hadde eskalert.

Egeland forklarte også at verdens fattigste land tar brorparten av ansvaret.

- Libanon, et land på størrelse med Buskerud fylke, har 1,5 million syrere i sitt land. Hele Europa har til sammenligning 400 000 syrere. Men mange kommer nå, fordi det har blitt for ulevelig der de var. Hvis jeg satt i et telt et sted, og barna mine ikke hadde håp om fred, fremtid eller utdanning, hadde jeg også dratt, sa Egeland.

- Fullt mulig å begrense årsakene til flukt
Egeland minnet om at det er fullt mulig å begrense årsakene til at folk må flykte.

- 6-7 land står for nær sagt alle flyktninger. Disse landene trenger en Marshallplan for utvikling, ikke halvrasjoner med nødhjelp, sa Egeland fra talerstolen.

Han viste til at antall flyktninger som fordrives av naturkatastrofer er firedoblet fra 1970 til i dag, mens verdens befolkning bare er doblet i samme periode.

- Det er dobbelt så stor sjanse for å bli fordrevet av naturkatastrofer nå. Det er mer ekstremvær. Klimaeffekten er synlig. 95 prosent av disse fordrives til andre fattige land, forklarte Egeland.

 

Nyheter

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt sei

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Viser fra 1 til 12 av totalt 334 artikler