Du er her:

- Det er mer ekstremvær. Klimaeffekten er synlig, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

- Det er mer ekstremvær. Klimaeffekten er synlig, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Naturvernforbundets landsmøte åpnet:

- Klimaendringer forsterker flyktningproblemene

- Mellom tre og syv ganger flere mennesker fordrives av naturkatastrofer enn av krig. Flyktninghjelpen og Naturvernforbundet har felles sak i å kjempe mot klimaendringer, arbeide for å gjøre land mer robuste overfor klimaendringer og for å forebygge klima- og naturødeleggelser. Det var budskapet fra generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen da han sparket i gang Naturvernforbundets landsmøte i Sarpsborg.

- Flyktningbildene har truffet oss midt i magen. I Norge melder flyktningemottakene at de ikke klarer å ta imot flere leker og klær fra de som vil bidra. Vi har et ansvar, vi som bor så trygt her oppe. Klimaendringene har bidratt til å forsterke konflikten i Syria. Fra 2006 til 2011 døde nesten 85 prosent av husdyrene. En halv million mennesker måtte flykte fra landsbygda. Vannmangel i byene var med på å forsterke misnøyen med regimet, forklarte leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet i sin tale til landsmøtet.

- Vi har et ansvar
- For all del, klimaendringer er ikke den eneste årsaken til problemene i Syria. Alt som kunne gå galt, gikk galt. Men klimaendringene har forsterket problemene. Vi har et ansvar for å dele av vår enorme velstand, og et ansvar for å redusere fremtidige flyktningstrømmer ved å begrense klimaendringene, sa Haltbrekken.

- Regjeringen gjør nå store innhogg i bistanden som skal bidra til å begrense klimaendringer. Det er rett og slett skammelig. Vi har råd til å ta denne regningen selv. I budsjettforhandlingene må Venstre og Kristelig folkeparti få gjennomslag. Det går noen grenser, og dette er en.

Norge 200 ganger rikere enn de fattigste
- Verdens befolkning har blitt tredoblet i min levetid. Avstanden mellom rike og fattige land har aldri vært større. Vi i Norge er 200 ganger rikere enn folk i Niger, Mali, Haiti eller Afghanistan. Det er en voldsom følelse av urettferdighet. Klart mange vil reise nordover, forklarte Egeland.

Han viste sammenhengene mellom naturkatastrofer, klimaendringer og flyktningstrømmer, og brukte Yemen, Syria og Afghanistan som eksempler på land der klimaendringer hadde ført til at konsekvensene av krig og konflikter hadde eskalert.

Egeland forklarte også at verdens fattigste land tar brorparten av ansvaret.

- Libanon, et land på størrelse med Buskerud fylke, har 1,5 million syrere i sitt land. Hele Europa har til sammenligning 400 000 syrere. Men mange kommer nå, fordi det har blitt for ulevelig der de var. Hvis jeg satt i et telt et sted, og barna mine ikke hadde håp om fred, fremtid eller utdanning, hadde jeg også dratt, sa Egeland.

- Fullt mulig å begrense årsakene til flukt
Egeland minnet om at det er fullt mulig å begrense årsakene til at folk må flykte.

- 6-7 land står for nær sagt alle flyktninger. Disse landene trenger en Marshallplan for utvikling, ikke halvrasjoner med nødhjelp, sa Egeland fra talerstolen.

Han viste til at antall flyktninger som fordrives av naturkatastrofer er firedoblet fra 1970 til i dag, mens verdens befolkning bare er doblet i samme periode.

- Det er dobbelt så stor sjanse for å bli fordrevet av naturkatastrofer nå. Det er mer ekstremvær. Klimaeffekten er synlig. 95 prosent av disse fordrives til andre fattige land, forklarte Egeland.

 

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler