Klimarådgiver Bård Lahn i Norges Naturvernforbund. Foto: Kristian Skjellum Aas
Klimaforhandlinger ved et veiskille
Publisert 02.05.2011 av
Skal klimakutt være frivillig, eller skal rike land være forpliktet til å kutte sine utslipp? FNs klimaforhandlinger står nå ved et veiskille, der en fastlåst klimadebatt i USA kan trekke det hele den gale veien.
Det er en kamp om virkeligheten som nå pågår i FNs klimaforhandlinger. I tiden frem mot høstens klimatoppmøte i Durban i Sør-Afrika vil det bli klart om det vil være mulig å oppnå ambisiøs og bindende klimaavtale.
Avtalen som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Cancun i Mexico i desember 2010 legger opp til at rike land selv skal bestemme sine utslippsmål, og at det nærmest skal være frivillig å gjennomføre dem. Blir det ikke vedtatt større kutt enn det som ligger inne i avtalen fra Cancun, står verden fremfor en global oppvarming på 3-5 grader. Det vil føre til omfattende og ødeleggende klimaendringer, ifølge FNs klimapanel (IPCC).
Fattige mot rike
Mange fattige land er ikke fornøyd med vedtakene som ble gjort i Cancun. De ønsker en ambisiøs klimaavtale, med store og bindende utslippskutt for å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. På den andre siden står USA og andre store industriland, som later til å se på Cancun som en endestasjon.
– Jeg frykter at mange land ser seg fornøyd med avtalen fra Cancun. I verste fall kan vi miste systemet med bindende utslippsforpliktelser, slik vi har i Kyoto-avtalen. Det er akkurat hva USA ønsker, sier klimarådgiver Bård Lahn i Naturvernforbundet.
Todd Stern, USAs sjefsforhandler, sa det rett ut under forhandlingene i Cancun:
– Det ville vært synd om Kyoto-avtalen sto i veien for en ny omfattende klimaavtale, sa Stern
Fastlåst i USA
USA har lenge sittet med nøkkelen til en ny klimaavtale, men enn så lenge har landet vært en bremsekloss. Klimadebatten som nå pågår i USA gir ikke grunn til å tro på en ny kurs.
– Den politiske situasjonen i USA har bare blitt verre. USA vil ikke binde seg i internasjonale avtaler, sier Lahn.
Ifølge sosiologen Andrew J. Hoffman er frontene i den amerikanske klimadebatten nå så steile at mulighetene for en meningsfull dialog er i ferd med å opphøre.
-- Klimadebatten i USA er ifølge Hoffman på vei til å bli en kulturkrig eller verdikonflikt på linje med for eksempel abortspørsmål eller våpenspørsmål. Den er ikke lenger en vitenskapelig debatt. Den offentlige debatten er på vei inn i en fase hvor partene ikke er interessert i enighet, men er mer interessert i å demonisere motparten, skriver CICERO Senter for klimaforskning i en artikkel.
Kan fortsette uten USA
Lahn mener Norge bør arbeide for en videreføring av Kyoto-avtalen i Durban, selv om det skulle skje uten USA.
-- Nå har BASIC-landene (Brasil, India, Kina og Sør-Afrika red. anm.) kommet med en uttalelse om at de forventer en ny periode med forpliktelser. Hvis Norge og de andre Kyoto-landene fortsatt vil, kan de gå videre uten USA, sier Lahn.
Neste forhandlingsmøte finner sted i Bonn i begynnelsen av juni. Der får vi trolig svar på om veien går videre mot en mer ambisiøs klimaavtale på toppmøtet i Durban i desember, eller om avtalen fra Cancun var endestasjonen.
Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.
Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.
— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt.
Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.
Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.
Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.
Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.
Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?
Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.
Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.
Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.
Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.