Du er her:

Klimarådgiver Bård Lahn i Norges Naturvernforbund.

Klimarådgiver Bård Lahn i Norges Naturvernforbund. Foto: Kristian Skjellum Aas

Klimaforhandlinger ved et veiskille

Skal klimakutt være frivillig, eller skal rike land være forpliktet til å kutte sine utslipp? FNs klimaforhandlinger står nå ved et veiskille, der en fastlåst klimadebatt i USA kan trekke det hele den gale veien.

Det er en kamp om virkeligheten som nå pågår i FNs klimaforhandlinger. I tiden frem mot høstens klimatoppmøte i Durban i Sør-Afrika vil det bli klart om det vil være mulig å oppnå ambisiøs og bindende klimaavtale.

Avtalen som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Cancun i Mexico i desember 2010 legger opp til at rike land selv skal bestemme sine utslippsmål, og at det nærmest skal være frivillig å gjennomføre dem. Blir det ikke vedtatt større kutt enn det som ligger inne i avtalen fra Cancun, står verden fremfor en global oppvarming på 3-5 grader. Det vil føre til omfattende og ødeleggende klimaendringer, ifølge FNs klimapanel (IPCC).

Fattige mot rike
Mange fattige land er ikke fornøyd med vedtakene som ble gjort i Cancun. De ønsker en ambisiøs klimaavtale, med store og bindende utslippskutt for å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. På den andre siden står USA og andre store industriland, som later til å se på Cancun som en endestasjon.

– Jeg frykter at mange land ser seg fornøyd med avtalen fra Cancun. I verste fall kan vi miste systemet med bindende utslippsforpliktelser, slik vi har i Kyoto-avtalen. Det er akkurat hva USA ønsker, sier klimarådgiver Bård Lahn i Naturvernforbundet.

Todd Stern, USAs sjefsforhandler, sa det rett ut under forhandlingene i Cancun:

– Det ville vært synd om Kyoto-avtalen sto i veien for en ny omfattende klimaavtale, sa Stern

Fastlåst i USA
USA har lenge sittet med nøkkelen til en ny klimaavtale, men enn så lenge har landet vært en bremsekloss. Klimadebatten som nå pågår i USA gir ikke grunn til å tro på en ny kurs.

– Den politiske situasjonen i USA har bare blitt verre. USA vil ikke binde seg i internasjonale avtaler, sier Lahn.

Ifølge sosiologen Andrew J. Hoffman er frontene i den amerikanske klimadebatten nå så steile at mulighetene for en meningsfull dialog er i ferd med å opphøre.

-- Klimadebatten i USA er ifølge Hoffman på vei til å bli en kulturkrig eller verdikonflikt på linje med for eksempel abortspørsmål eller våpenspørsmål. Den er ikke lenger en vitenskapelig debatt. Den offentlige debatten er på vei inn i en fase hvor partene ikke er interessert i enighet, men er mer interessert i å demonisere motparten, skriver CICERO Senter for klimaforskning i en artikkel.

Kan fortsette uten USA
Lahn mener Norge bør arbeide for en videreføring av Kyoto-avtalen i Durban, selv om det skulle skje uten USA.

-- Nå har BASIC-landene (Brasil, India, Kina og Sør-Afrika red. anm.) kommet med en uttalelse om at de forventer en ny periode med forpliktelser. Hvis Norge og de andre Kyoto-landene fortsatt vil, kan de gå videre uten USA, sier Lahn.

Neste forhandlingsmøte finner sted i Bonn i begynnelsen av juni. Der får vi trolig svar på om veien går videre mot en mer ambisiøs klimaavtale på toppmøtet i Durban i desember, eller om avtalen fra Cancun var endestasjonen.

Nyheter

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 85 til 96 av totalt 420 artikler

Relaterte tema