Du er her:

Klimarådgiver Bård Lahn i Norges Naturvernforbund.

Klimarådgiver Bård Lahn i Norges Naturvernforbund. Foto: Kristian Skjellum Aas

Klimaforhandlinger ved et veiskille

Skal klimakutt være frivillig, eller skal rike land være forpliktet til å kutte sine utslipp? FNs klimaforhandlinger står nå ved et veiskille, der en fastlåst klimadebatt i USA kan trekke det hele den gale veien.

Det er en kamp om virkeligheten som nå pågår i FNs klimaforhandlinger. I tiden frem mot høstens klimatoppmøte i Durban i Sør-Afrika vil det bli klart om det vil være mulig å oppnå ambisiøs og bindende klimaavtale.

Avtalen som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Cancun i Mexico i desember 2010 legger opp til at rike land selv skal bestemme sine utslippsmål, og at det nærmest skal være frivillig å gjennomføre dem. Blir det ikke vedtatt større kutt enn det som ligger inne i avtalen fra Cancun, står verden fremfor en global oppvarming på 3-5 grader. Det vil føre til omfattende og ødeleggende klimaendringer, ifølge FNs klimapanel (IPCC).

Fattige mot rike
Mange fattige land er ikke fornøyd med vedtakene som ble gjort i Cancun. De ønsker en ambisiøs klimaavtale, med store og bindende utslippskutt for å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. På den andre siden står USA og andre store industriland, som later til å se på Cancun som en endestasjon.

– Jeg frykter at mange land ser seg fornøyd med avtalen fra Cancun. I verste fall kan vi miste systemet med bindende utslippsforpliktelser, slik vi har i Kyoto-avtalen. Det er akkurat hva USA ønsker, sier klimarådgiver Bård Lahn i Naturvernforbundet.

Todd Stern, USAs sjefsforhandler, sa det rett ut under forhandlingene i Cancun:

– Det ville vært synd om Kyoto-avtalen sto i veien for en ny omfattende klimaavtale, sa Stern

Fastlåst i USA
USA har lenge sittet med nøkkelen til en ny klimaavtale, men enn så lenge har landet vært en bremsekloss. Klimadebatten som nå pågår i USA gir ikke grunn til å tro på en ny kurs.

– Den politiske situasjonen i USA har bare blitt verre. USA vil ikke binde seg i internasjonale avtaler, sier Lahn.

Ifølge sosiologen Andrew J. Hoffman er frontene i den amerikanske klimadebatten nå så steile at mulighetene for en meningsfull dialog er i ferd med å opphøre.

-- Klimadebatten i USA er ifølge Hoffman på vei til å bli en kulturkrig eller verdikonflikt på linje med for eksempel abortspørsmål eller våpenspørsmål. Den er ikke lenger en vitenskapelig debatt. Den offentlige debatten er på vei inn i en fase hvor partene ikke er interessert i enighet, men er mer interessert i å demonisere motparten, skriver CICERO Senter for klimaforskning i en artikkel.

Kan fortsette uten USA
Lahn mener Norge bør arbeide for en videreføring av Kyoto-avtalen i Durban, selv om det skulle skje uten USA.

-- Nå har BASIC-landene (Brasil, India, Kina og Sør-Afrika red. anm.) kommet med en uttalelse om at de forventer en ny periode med forpliktelser. Hvis Norge og de andre Kyoto-landene fortsatt vil, kan de gå videre uten USA, sier Lahn.

Neste forhandlingsmøte finner sted i Bonn i begynnelsen av juni. Der får vi trolig svar på om veien går videre mot en mer ambisiøs klimaavtale på toppmøtet i Durban i desember, eller om avtalen fra Cancun var endestasjonen.

Nyheter

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Viser fra 97 til 108 av totalt 420 artikler

Relaterte tema