Statsminister Erna Solberg presenterer klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (i midten) for første gang. Foto: Tor Bjarne Christensen
Tine Sundtoft, ny miljøvernminister:
- Klimagassutslippene vil gå ned
Publisert 16.10.2013 av
Med regjeringen Solberg vil norske klimagassutslipp gå ned. Det sier Norges nye klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) til Natur & miljø.
Statsminister Erna Solberg presenterte i dag mannskapet som skal styre Norge de fire neste årene. Etter å ha vært hos kongen, kom regjerngsmedlemmene ut på baksiden av Slottet for å møte pressen og ta imot gratulasjoner fra de mange fremmøtte. Vi fikk noen korte kommentarer fra den nye klima- og miljøministeren.
- Hvilke saker blir viktigst for deg som miljøvernminister?
- Jeg skal være med å realisere regjeringens plattform for miljøpolitikk, men jeg vil ikke gå inn på konkrete saker nå. Det får vi komme tilbake til.
- Vil klimagassutslippene i Norge bli redusert med regjeringen Solberg?
- I regjeringens plattform står det at klimaforliket skal følges opp, det er en viktig sak for oss. Det er et mål for denne regjeringen at klimagassutslippene i Norge skal gå ned.
Utnevnelsen av Tine Sundtoft som statsråd kom overraskende på de fleste. Hun var ikke blant kandidatene som ble nevnt i spekulasjonene rundt ministerposten i dagene før utnevnelsen. Sundtoft kommer fra stillingen som fylkesrådmann i Vest-Agder. Ønsket om å få inn en representant fra Agder og å øke kvinneandelen i regjeringen skal ha vært blant årsakene til at Sundtoft ble valgt.
Den nye miljøvernministeren ble ikke møtt med jubel fra miljøbevegelsen. Marius Holm fra miljøstiftelsen Zero var tidlig ute og uttrykte skepsis til valget av Sundtoft. Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken har ingen kommentarer til spørsmålet om han er skuffet over at det ikke ble en tyngre og mer profilert miljøvernminister.
- Vi kjenner henne ikke, men vi har tenkt å bli kjent med henne. Jeg håper vi har fått en handlekraftig miljøvernminister, sier Haltbrekken.
Naturvernforbundet har store forventninger til den nye regjeringens miljøpolitikk.
- Etter forrige klimaforlik gikk Høyre ut og sa at de dro den rødgrønne regjeringen i riktig retning, slik at vi fikk et mer ambisiøst klimaforlik. Vi har nå store forventninger til at Høyre skal fortsette å dra norsk klimapolitikk i riktig retning, sier Haltbrekken.
Noe av det første regjeringen Solberg gjør er imidlertid å flytte planavdelingen fra Miljøverndepartementet til Kommunaldepartementet. Det er ikke et skritt i riktig retning, ifølge Haltbrekken.
- Det er mildt sagt et paradoks. Plan- og bygningsloven har vært Miljøverndepartementets viktigste verktøy i miljøkampen. Med det har de for eksempel kunnet stanse kjøpesentre som vil øke biltrafiikken og utbygging i sårbare områder. Vi er sterkt mot flyttingen av planavdelingen, sier Haltbrekken.
Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.
Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.
Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.
Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.
Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.
For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.
Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.
Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.
Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.
Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.
Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.