Statsminister Erna Solberg presenterer klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (i midten) for første gang. Foto: Tor Bjarne Christensen
Tine Sundtoft, ny miljøvernminister:
- Klimagassutslippene vil gå ned
Publisert 16.10.2013 av
Med regjeringen Solberg vil norske klimagassutslipp gå ned. Det sier Norges nye klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) til Natur & miljø.
Statsminister Erna Solberg presenterte i dag mannskapet som skal styre Norge de fire neste årene. Etter å ha vært hos kongen, kom regjerngsmedlemmene ut på baksiden av Slottet for å møte pressen og ta imot gratulasjoner fra de mange fremmøtte. Vi fikk noen korte kommentarer fra den nye klima- og miljøministeren.
- Hvilke saker blir viktigst for deg som miljøvernminister?
- Jeg skal være med å realisere regjeringens plattform for miljøpolitikk, men jeg vil ikke gå inn på konkrete saker nå. Det får vi komme tilbake til.
- Vil klimagassutslippene i Norge bli redusert med regjeringen Solberg?
- I regjeringens plattform står det at klimaforliket skal følges opp, det er en viktig sak for oss. Det er et mål for denne regjeringen at klimagassutslippene i Norge skal gå ned.
Utnevnelsen av Tine Sundtoft som statsråd kom overraskende på de fleste. Hun var ikke blant kandidatene som ble nevnt i spekulasjonene rundt ministerposten i dagene før utnevnelsen. Sundtoft kommer fra stillingen som fylkesrådmann i Vest-Agder. Ønsket om å få inn en representant fra Agder og å øke kvinneandelen i regjeringen skal ha vært blant årsakene til at Sundtoft ble valgt.
Den nye miljøvernministeren ble ikke møtt med jubel fra miljøbevegelsen. Marius Holm fra miljøstiftelsen Zero var tidlig ute og uttrykte skepsis til valget av Sundtoft. Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken har ingen kommentarer til spørsmålet om han er skuffet over at det ikke ble en tyngre og mer profilert miljøvernminister.
- Vi kjenner henne ikke, men vi har tenkt å bli kjent med henne. Jeg håper vi har fått en handlekraftig miljøvernminister, sier Haltbrekken.
Naturvernforbundet har store forventninger til den nye regjeringens miljøpolitikk.
- Etter forrige klimaforlik gikk Høyre ut og sa at de dro den rødgrønne regjeringen i riktig retning, slik at vi fikk et mer ambisiøst klimaforlik. Vi har nå store forventninger til at Høyre skal fortsette å dra norsk klimapolitikk i riktig retning, sier Haltbrekken.
Noe av det første regjeringen Solberg gjør er imidlertid å flytte planavdelingen fra Miljøverndepartementet til Kommunaldepartementet. Det er ikke et skritt i riktig retning, ifølge Haltbrekken.
- Det er mildt sagt et paradoks. Plan- og bygningsloven har vært Miljøverndepartementets viktigste verktøy i miljøkampen. Med det har de for eksempel kunnet stanse kjøpesentre som vil øke biltrafiikken og utbygging i sårbare områder. Vi er sterkt mot flyttingen av planavdelingen, sier Haltbrekken.
Nyheter
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda
Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.
Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.
Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.
Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.
Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.
Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet.
– Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth.
Han skulle bare ha visst.
Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?
– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess?
André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.
Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?
Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.
Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.