Du er her:

Det var stor ståhei da klimasøksmålet startet i 2017. Daværende Greenpeace-leder Truls Gulowsen og daværende Natur og Ungdom-leder Ingrid Skjoldvær flankeres av bl.a tidligere høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen, forfatter Jostein Gaarder og tidligere NASA GISSdirektør James Hansen. Foto: Christian Åslund/Greenpeace.

Det var stor ståhei da klimasøksmålet startet i 2017. Daværende Greenpeace-leder Truls Gulowsen og daværende Natur og Ungdom-leder Ingrid Skjoldvær flankeres av bl.a tidligere høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen, forfatter Jostein Gaarder og tidligere NASA GISSdirektør James Hansen. Foto: Christian Åslund/Greenpeace.

Klimasaken til domstolene

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Hvem har skylda når tørke blir mer utbredt i allerede tørre strøk? Hvem har ansvaret når styrtregn blir vanligere i allerede fuktige strøk? Når havet stiger, og springfloa blir høyere og raserer hus, jorder og veier? Når breer smelter, og truer vannforsyningen til svært befolkede områder? Kan klimaendringene true fremtidige generasjoners levekår og menneskerettigheter?

Klimarettssaker over hele verden
Sabin Center for Climate Change Law ved Columbia Law School i New York, USA har en database over klimasøksmål over hele verden. Per nå er det berammet 316 klimarettssaker av forskjellig art, i 31 ulike land, ifølge deres database. I tillegg har de 1286 oppføringer på helt eller delvis klimarelaterte rettssaker i USA. Den eneste norske oppføringen er klimasøksmålet som Greenpeace og Natur og Ungdom har reist mot staten, der Naturvernforbundet deltar som partshjelp.

Fransk kommune saksøker staten
Flere av sakene, blant annet i Argentina, Pakistan, Frankrike, Irland, Tyskland, Canada og Sveits, handler om at saksøkerne mener nasjonenes manglende klimakutt bryter menneskerettighetene til fremtidige generasjoner, barn og ungdom. I Frankrike er det en kommune, kystkommunen Grande-Synthe nord i landet, som har saksøkt staten på bakgrunn av mangelfulle planer for klimatilpasning, som de mener truer befolkningen i kommunen.
– Statens plan for klimatilpasning er ekstremt svak, og inneholder ingen kvantifiserbare mål, ingen lovmessige eller finansielle verktøy som virkelig kan muliggjøre en tilpasning til de betydelige klimaendringene som våre innbyggere må leve med, skrev kommuneadvokat Damien Carême i en pressemelding.

Hva med oljeindustrien?
Disse rettssakene dreier seg om staters manglende evne til å kutte utslipp, eller til å tilpasse samfunnet til de klimaendringene vi vet kommer. Men hva med oljeindustrien, de som har utvunnet og solgt et produkt de vet gir klimaskade? Hva med de oljeselskapene som beviselig har prøvd å så tvil om klimavitenskapen i flere tiår? Og hva med stater som har tjent mangfoldige milliarder på salg av olje og gass, vel vitende om at bruken av de produktene vi har solgt vil gi klimaendringer? Ja, Norge er definitivt en av disse. Pål W. Lorentzen, tidligere høyesterettsadvokat og styreleder i Norsk Klimastiftelse, mener at norske oljeselskaper, samt den norske stat, kan risikere å bli holdt økonomisk ansvarlig for fysisk skade eller tap som følge av mangelfull omstilling.
– Det er bare et tidsspørsmål før stater, som for eksempel lavtliggende asiatiske stater eller stillehavsøyer, vil søke å få erstatning for tap og skade som følge av klimaendringer.

– Oljefondet kan bli fluepapir for søksmål
Og samtidig: hvis du først skal saksøke noen for skade og tap som følge av klimaendringer, hvilket land ville du ha valgt? Et uberegnelig diktatur, som Venezuela? Et oljedopet, eneveldig monarki som har brukt masse av oljepengene sine på ekstravagant eiendom, som Saudi-Arabia? Eller et demokratisk, transparent land med 10 000 milliarder kroner på bok?
– Norge har en egen grunnlovsbestemmelse om miljø. Selv om det er oljeselskapene som er den direkte skadevolderen, som utvinner et produkt de vet gir skade og selger dette, kan de ikke gjøre dette uten konsesjoner og tillatelser fra den norske stat. I tillegg tjener den norske stat penger på virksomheten. Det er grunn til å tro at oljefondet vil kunne bli et fluepapir for klimasøksmål i fremtiden, advarer Lorentzen.

Ulik innretning
Klimarettssakene som nå pågår har ulik innretning. I Norge prosederes det på brudd på en norsk grunnlovsbestemmelse. De fleste europeiske land har imidlertid ikke slike bestemmelser i sin grunnlov, og da brukes ofte artikkel 2, om retten til liv, og artikkel 8, om retten til respekt for privatliv og familieliv, i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen som grunnlag.
I USA brukes ofte dommene mot tobakksindustrien som grunnlag. De ble dømt til store erstatninger på 1990-tallet, med grunnlag i at de hadde solgt et produkt de visste ga store skadevirkninger, og hadde forsøkt å underslå disse skadevirkningene for å fortsatt kunne selge sitt produkt. Parallellene til oljeindustrien er tydelige, mener Lorentzen.
– I tillegg har vi Urgenda-dommen i Nederland, der en stiftelse har sakskøt nederlandske myndigheter for manglende klimakutt, og har vunnet frem i tingrett og lagmannsrett. Den saken er nå klar for Høyesterett i Nederland, sier Lorentzen.

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler