Du er her:

Det var stor ståhei da klimasøksmålet startet i 2017. Daværende Greenpeace-leder Truls Gulowsen og daværende Natur og Ungdom-leder Ingrid Skjoldvær flankeres av bl.a tidligere høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen, forfatter Jostein Gaarder og tidligere NASA GISSdirektør James Hansen. Foto: Christian Åslund/Greenpeace.

Det var stor ståhei da klimasøksmålet startet i 2017. Daværende Greenpeace-leder Truls Gulowsen og daværende Natur og Ungdom-leder Ingrid Skjoldvær flankeres av bl.a tidligere høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen, forfatter Jostein Gaarder og tidligere NASA GISSdirektør James Hansen. Foto: Christian Åslund/Greenpeace.

Klimasaken til domstolene

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Hvem har skylda når tørke blir mer utbredt i allerede tørre strøk? Hvem har ansvaret når styrtregn blir vanligere i allerede fuktige strøk? Når havet stiger, og springfloa blir høyere og raserer hus, jorder og veier? Når breer smelter, og truer vannforsyningen til svært befolkede områder? Kan klimaendringene true fremtidige generasjoners levekår og menneskerettigheter?

Klimarettssaker over hele verden
Sabin Center for Climate Change Law ved Columbia Law School i New York, USA har en database over klimasøksmål over hele verden. Per nå er det berammet 316 klimarettssaker av forskjellig art, i 31 ulike land, ifølge deres database. I tillegg har de 1286 oppføringer på helt eller delvis klimarelaterte rettssaker i USA. Den eneste norske oppføringen er klimasøksmålet som Greenpeace og Natur og Ungdom har reist mot staten, der Naturvernforbundet deltar som partshjelp.

Fransk kommune saksøker staten
Flere av sakene, blant annet i Argentina, Pakistan, Frankrike, Irland, Tyskland, Canada og Sveits, handler om at saksøkerne mener nasjonenes manglende klimakutt bryter menneskerettighetene til fremtidige generasjoner, barn og ungdom. I Frankrike er det en kommune, kystkommunen Grande-Synthe nord i landet, som har saksøkt staten på bakgrunn av mangelfulle planer for klimatilpasning, som de mener truer befolkningen i kommunen.
– Statens plan for klimatilpasning er ekstremt svak, og inneholder ingen kvantifiserbare mål, ingen lovmessige eller finansielle verktøy som virkelig kan muliggjøre en tilpasning til de betydelige klimaendringene som våre innbyggere må leve med, skrev kommuneadvokat Damien Carême i en pressemelding.

Hva med oljeindustrien?
Disse rettssakene dreier seg om staters manglende evne til å kutte utslipp, eller til å tilpasse samfunnet til de klimaendringene vi vet kommer. Men hva med oljeindustrien, de som har utvunnet og solgt et produkt de vet gir klimaskade? Hva med de oljeselskapene som beviselig har prøvd å så tvil om klimavitenskapen i flere tiår? Og hva med stater som har tjent mangfoldige milliarder på salg av olje og gass, vel vitende om at bruken av de produktene vi har solgt vil gi klimaendringer? Ja, Norge er definitivt en av disse. Pål W. Lorentzen, tidligere høyesterettsadvokat og styreleder i Norsk Klimastiftelse, mener at norske oljeselskaper, samt den norske stat, kan risikere å bli holdt økonomisk ansvarlig for fysisk skade eller tap som følge av mangelfull omstilling.
– Det er bare et tidsspørsmål før stater, som for eksempel lavtliggende asiatiske stater eller stillehavsøyer, vil søke å få erstatning for tap og skade som følge av klimaendringer.

– Oljefondet kan bli fluepapir for søksmål
Og samtidig: hvis du først skal saksøke noen for skade og tap som følge av klimaendringer, hvilket land ville du ha valgt? Et uberegnelig diktatur, som Venezuela? Et oljedopet, eneveldig monarki som har brukt masse av oljepengene sine på ekstravagant eiendom, som Saudi-Arabia? Eller et demokratisk, transparent land med 10 000 milliarder kroner på bok?
– Norge har en egen grunnlovsbestemmelse om miljø. Selv om det er oljeselskapene som er den direkte skadevolderen, som utvinner et produkt de vet gir skade og selger dette, kan de ikke gjøre dette uten konsesjoner og tillatelser fra den norske stat. I tillegg tjener den norske stat penger på virksomheten. Det er grunn til å tro at oljefondet vil kunne bli et fluepapir for klimasøksmål i fremtiden, advarer Lorentzen.

Ulik innretning
Klimarettssakene som nå pågår har ulik innretning. I Norge prosederes det på brudd på en norsk grunnlovsbestemmelse. De fleste europeiske land har imidlertid ikke slike bestemmelser i sin grunnlov, og da brukes ofte artikkel 2, om retten til liv, og artikkel 8, om retten til respekt for privatliv og familieliv, i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen som grunnlag.
I USA brukes ofte dommene mot tobakksindustrien som grunnlag. De ble dømt til store erstatninger på 1990-tallet, med grunnlag i at de hadde solgt et produkt de visste ga store skadevirkninger, og hadde forsøkt å underslå disse skadevirkningene for å fortsatt kunne selge sitt produkt. Parallellene til oljeindustrien er tydelige, mener Lorentzen.
– I tillegg har vi Urgenda-dommen i Nederland, der en stiftelse har sakskøt nederlandske myndigheter for manglende klimakutt, og har vunnet frem i tingrett og lagmannsrett. Den saken er nå klar for Høyesterett i Nederland, sier Lorentzen.

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler