Du er her:

Det var stor ståhei da klimasøksmålet startet i 2017. Daværende Greenpeace-leder Truls Gulowsen og daværende Natur og Ungdom-leder Ingrid Skjoldvær flankeres av bl.a tidligere høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen, forfatter Jostein Gaarder og tidligere NASA GISSdirektør James Hansen. Foto: Christian Åslund/Greenpeace.

Det var stor ståhei da klimasøksmålet startet i 2017. Daværende Greenpeace-leder Truls Gulowsen og daværende Natur og Ungdom-leder Ingrid Skjoldvær flankeres av bl.a tidligere høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen, forfatter Jostein Gaarder og tidligere NASA GISSdirektør James Hansen. Foto: Christian Åslund/Greenpeace.

Klimasaken til domstolene

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Hvem har skylda når tørke blir mer utbredt i allerede tørre strøk? Hvem har ansvaret når styrtregn blir vanligere i allerede fuktige strøk? Når havet stiger, og springfloa blir høyere og raserer hus, jorder og veier? Når breer smelter, og truer vannforsyningen til svært befolkede områder? Kan klimaendringene true fremtidige generasjoners levekår og menneskerettigheter?

Klimarettssaker over hele verden
Sabin Center for Climate Change Law ved Columbia Law School i New York, USA har en database over klimasøksmål over hele verden. Per nå er det berammet 316 klimarettssaker av forskjellig art, i 31 ulike land, ifølge deres database. I tillegg har de 1286 oppføringer på helt eller delvis klimarelaterte rettssaker i USA. Den eneste norske oppføringen er klimasøksmålet som Greenpeace og Natur og Ungdom har reist mot staten, der Naturvernforbundet deltar som partshjelp.

Fransk kommune saksøker staten
Flere av sakene, blant annet i Argentina, Pakistan, Frankrike, Irland, Tyskland, Canada og Sveits, handler om at saksøkerne mener nasjonenes manglende klimakutt bryter menneskerettighetene til fremtidige generasjoner, barn og ungdom. I Frankrike er det en kommune, kystkommunen Grande-Synthe nord i landet, som har saksøkt staten på bakgrunn av mangelfulle planer for klimatilpasning, som de mener truer befolkningen i kommunen.
– Statens plan for klimatilpasning er ekstremt svak, og inneholder ingen kvantifiserbare mål, ingen lovmessige eller finansielle verktøy som virkelig kan muliggjøre en tilpasning til de betydelige klimaendringene som våre innbyggere må leve med, skrev kommuneadvokat Damien Carême i en pressemelding.

Hva med oljeindustrien?
Disse rettssakene dreier seg om staters manglende evne til å kutte utslipp, eller til å tilpasse samfunnet til de klimaendringene vi vet kommer. Men hva med oljeindustrien, de som har utvunnet og solgt et produkt de vet gir klimaskade? Hva med de oljeselskapene som beviselig har prøvd å så tvil om klimavitenskapen i flere tiår? Og hva med stater som har tjent mangfoldige milliarder på salg av olje og gass, vel vitende om at bruken av de produktene vi har solgt vil gi klimaendringer? Ja, Norge er definitivt en av disse. Pål W. Lorentzen, tidligere høyesterettsadvokat og styreleder i Norsk Klimastiftelse, mener at norske oljeselskaper, samt den norske stat, kan risikere å bli holdt økonomisk ansvarlig for fysisk skade eller tap som følge av mangelfull omstilling.
– Det er bare et tidsspørsmål før stater, som for eksempel lavtliggende asiatiske stater eller stillehavsøyer, vil søke å få erstatning for tap og skade som følge av klimaendringer.

– Oljefondet kan bli fluepapir for søksmål
Og samtidig: hvis du først skal saksøke noen for skade og tap som følge av klimaendringer, hvilket land ville du ha valgt? Et uberegnelig diktatur, som Venezuela? Et oljedopet, eneveldig monarki som har brukt masse av oljepengene sine på ekstravagant eiendom, som Saudi-Arabia? Eller et demokratisk, transparent land med 10 000 milliarder kroner på bok?
– Norge har en egen grunnlovsbestemmelse om miljø. Selv om det er oljeselskapene som er den direkte skadevolderen, som utvinner et produkt de vet gir skade og selger dette, kan de ikke gjøre dette uten konsesjoner og tillatelser fra den norske stat. I tillegg tjener den norske stat penger på virksomheten. Det er grunn til å tro at oljefondet vil kunne bli et fluepapir for klimasøksmål i fremtiden, advarer Lorentzen.

Ulik innretning
Klimarettssakene som nå pågår har ulik innretning. I Norge prosederes det på brudd på en norsk grunnlovsbestemmelse. De fleste europeiske land har imidlertid ikke slike bestemmelser i sin grunnlov, og da brukes ofte artikkel 2, om retten til liv, og artikkel 8, om retten til respekt for privatliv og familieliv, i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen som grunnlag.
I USA brukes ofte dommene mot tobakksindustrien som grunnlag. De ble dømt til store erstatninger på 1990-tallet, med grunnlag i at de hadde solgt et produkt de visste ga store skadevirkninger, og hadde forsøkt å underslå disse skadevirkningene for å fortsatt kunne selge sitt produkt. Parallellene til oljeindustrien er tydelige, mener Lorentzen.
– I tillegg har vi Urgenda-dommen i Nederland, der en stiftelse har sakskøt nederlandske myndigheter for manglende klimakutt, og har vunnet frem i tingrett og lagmannsrett. Den saken er nå klar for Høyesterett i Nederland, sier Lorentzen.

Nyheter

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

Viser fra 73 til 84 av totalt 399 artikler