Du er her:

I løpet av hundre år har en lang rekke arter blitt utryddet fra Oslofjorden. Det er fortsatt ikke for sent å bringe livet tilbake, men det begynner å haste. Den store klokken står på Aker brygge, på bredden av Oslofjorden. Foto: Aleksandar Georgiev

I løpet av hundre år har en lang rekke arter blitt utryddet fra Oslofjorden. Det er fortsatt ikke for sent å bringe livet tilbake, men det begynner å haste. Den store klokken står på Aker brygge, på bredden av Oslofjorden. Foto: Aleksandar Georgiev.

Klokken tikker for Oslofjorden

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

– Jeg mener at Oslofjorden er i ferd med å kollapse, og jeg tror ikke folk forstår hva som skjer.

Rolf A. Andersen har klatret opp i det vesle fyret ved Fyllinga i Horten og står og ser ut over havet. Andersen vokste opp her på 1940-tallet. Dagens fjord ligner ikke mye på den han vokste opp ved.

– Vi kunne bare ro utpå og dra opp sild og taretorsk. Sjøen var levende, ren og full av fisk. Nå får vi knapt noen ting, og kvaliteten på fisken er dårlig, sier Andersen.

Han er professor emeritus i biologi ved Norges teknisk- og naturvitenskaplige universitet og frivillig i Naturvernforbundet i Horten. I mange år har han varslet om utviklingen, men han har ikke fått mye gehør.

Image
Rolf Andersen, Naturvernforbundet i Horten. Foto: Tor Bjarne Christensen

– Se på de steinene og tangen der, sier han og peker ned i vannkanten, hvor tangplanter ligger slapt over store steiner, som er farget svarte av grønske.

– Tangen er full av slampartikler, og grønsken på steinene kommer av overgjødsling. Det skal ikke være sånn. Vi kan ikke overlevere en råtten fjord til ungene våre, sier Andersen.

Hva er det som har skjedd med Oslofjorden? For å finne svar på det har vi lett i gamle beretninger og fangstrapporter og snakket med forskere og folk som fortsatt husker hvordan fjorden var. Dette er en historie om hva vi har mistet, men det er også historien om hva vi kan vinne tilbake.

Kapittel 1
Det var en gang en fjord
En finnhval ligger i strandkanten ved Vallø, like utenfor Tønsberg. Det store dyret er halvveis trukket opp på land, med kjeften gapende så rekkene av barder synes. Hva gjør en slik mastodont på en strand langt inne i Oslofjorden? Finnhvalen kan bli opp mot 24 meter og veie like mye som femti store personbiler. Det er bare blåhvalen som blir større. Likevel ligger hvalen der, klar til å bli flenset. Året er 1890, og det er betydelige mengder med hval i Ytre Oslofjord. De har kommet for å spise av de store sildestimene som finnes i fjorden. Det er så mye hval at hvalfangstpioneren Svend Foyn bygger en hvalstasjon utenfor Tønsberg. I løpet av den første vinteren klarer Foyns mesterskytter Carsten Bull å fange 75 hval, ifølge Nøtterøy Historielag.

Hvalfangsten i Oslofjorden fortsatte fram til midten av 1890-årene. Da vendte hvalfangerne blikket nordover og senere sørover til Sørishavet og fortsatte fangsten der. Overalt hvor de kom, skulle det vise seg å være katastrofalt for hvalbestandene.

Image
Finnhval flenses på Vallø utenfor Tønsberg i 1890. Det året var det rikelig med hval i Oslofjorden, så mye at det ble startet kommersiell hvalfangst. Kilde: Vallø og omegn historielag

Hai i Bunnefjorden
På den tiden levde det noen gamle store skapninger dypt nede i Bunnefjorden, helt innerst i Oslofjorden. Her var det en egen bestand med håkjerring, en hai som kan bli opptil 7,5 meter lang. Den er større enn de mer skrekkinngytende slektningene hvithai og hammerhai, men den spiser ikke mennesker. For håkjerringene går det meste langsomt. De har en makshastighet på 2,7 kilometer i timen og blir ikke kjønnsmodne før de er hundre år gamle. Det gjør dem svært sårbare for fangst. Nyere forskning viser at håkjerring er det lengstlevende virveldyret vi kjenner til, faktisk kan de bli opp mot fire hundre år gamle, kanskje mer.

I Oslofjorden så fiskerne på håkjerringene som skadedyr, og de bestemte seg tidlig for å få bukt med dem. Det ble innført dusør, og i løpet av tretti år, fra 1890 til 1920, ble hele bestanden utryddet, ifølge Havforskningsinstituttet.

Image
På begynnelsen av 1900-tallet var det en egen bestand av håkjerring i Bunnefjorden, helt innerst i Oslofjorden. Dette er haier som kan bli mer enn fire hundre år gamle. Foto: NOAA OKEANOS Explorer Program

Ikoniske tunfisker
Makrellstørje, også kjent som blåfinnet tunfisk, var også en jevnlig gjest i fjorden, der de kom på sine årlige vandringer på jakt etter mat. Denne ikoniske fisken kan svømme i 70 kilometer i timen, krysse Atlanterhavet på 50 dager og dykke ned til tusen meters dyp. Det er en svært ettertraktet matfisk, som stort sett har blitt overfisket over hele verden. Det skjedde også i Oslofjorden, der intensivt fiske etter krigen førte til at makrellstørjene ble utryddet. I løpet av de siste årene har de store tunfiskene likevel begynt å dukke opp langs kysten igjen.

Eventyrlig fiske Makellstørje, eller blåfinnet tunfisk, var vanlig i Oslofjorden for noen tiår siden. Foto: Whitepointer
Makellstørje, eller blåfinnet tunfisk, var vanlig i Oslofjorden for noen tiår siden. Foto: Whitepointer

Fra naturens side er Oslofjorden en usedvanlig rik fjord. Det skyldes gunstige temperaturer og store områder som gir grunnlag for produksjon av fisk og plankton. Nesten alle norske fiskearter er registrert i fjorden, med torsk, sild og makrell som særlig viktige.

En oversikt over fisk som ble ført i land i Oslo i 1913 gir et godt bilde av hva Indre Oslofjord kunne by på. Det året ble det fisket nesten 1,5 millioner makrell, nærmere 600 000 liter sild og 70 000 torsk. Det er også verdt å merke seg at det også ble landet 30 kveiter, 20 000 østers og 200 000 blåskjell, arter det ikke har vært fangst av på lange tider nå.

Fjorden var spiskammer og arbeidsplass for flere tusen mennesker. Det var fiskemottak og utsalg i havner langs hele kysten, og folk dro selv på fjorden og fisket egen mat. Om våren var torskefisket viktig, om sommeren fisket man etter sild og makrell, som strømmet inn i fjorden i store stimer. Flere tusen fiskere deltok, som for eksempel i denne beskrivelsen av vår- og vintersildfiskeriene i Norges fiskerier fra 1895. «I Fisket ved Hvaler deltog 2 800 Mand og i Smaalenenes Amt forøvrigt ca. 400 Mand; paa Vestsiden af Kristianiafjorden og Kyststrækningen vestover til omkring Kristiansand ca. 3 400 Mand».

– Vi hadde ikke greid oss uten fjorden under krigen. Folk smeltet om sølvtøyet for å lage pilker, og på den måten fikk de mat. Det synes jeg gir et godt bilde på hvor viktig fjorden var, sier Andersen.

Image
Før trålerne kom. En gang deltok flere tusen fiskere i de ulike fiskeriene i Oslofjorden. Her fra brislingfiske ved Gåsøya i Indre Oslofjord i 1951. Foto: Leif Ørnerud

Kapittel 2
Fjord på randen av kollaps
Nå er Oslofjorden nesten tom for fisk. I indre Skagerrak er alle torskefisker redusert med 86 prosent de siste hundre årene. Silde- og brislingfisket, som en gang var så rikt, er redusert til en brøkdel. De store tareskogene er så godt som borte, og mange viktige tang- og algesamfunn har hatt en negativ utvikling. Dette er havets regnskoger, hvor det kan leve titusener av snegler, krepsdyr og andre organismer. I tillegg er de undersjøiske skogene viktige for mange fiskeslag, både som oppvekstområder og jaktmarker. Sjøvannet har gradvis blitt mer grumsete, og det har redusert siktdypet. I 1950 vokste det tare helt nede på 25 meters dyp i ytre Oslofjord, men nå vokser den ikke dypere enn på 14 meter, ifølge Havforskningsinstituttet. I indre områder mangler fjordbunnen oksygen, og fisk og andre dyr sliter. Der det tidligere var friske tareskoger, vokser trådaktige alger som tepper på havbunnen.

En farlig kombinasjon
– Tang og tare bidrar med å gi oksygen til fjorden og danner livsmiljø for en lang rekke organismer. Når disse habitatene blir borte får det store konsekvenser for livet i havet, sier Mats Walday, forskningsleder ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Han forteller at kloakkutslipp, avrenning fra jordbruket og overfiske har vært en svært skadelig kombinasjon for Oslofjorden. Etter krigen fikk folk flest vannklosett, og kloakken gikk urenset ut i fjorden. I tillegg var det mye industri med direkte utslipp til sjøen. På 1960- og 70-tallet skjedde store endringer i jordbruket. Det ble lagt om til mer intensiv drift, man begynte å pløye oftere og bruken av kunstgjødsel skjøt i været, noe som førte til mer avrenning av jordpartikler og næringssalter til kystvannet. Parallelt skjedde det en industrialisering av fiskeriene. Nye kraftige motorer gjorde det mulig å tråle fjorden mer eller mindre tom for fisk. Dette fikk samlet sett svært negativ påvirkning. En del arter ble borte, særlig fra indre fjord, men også i ytre fjord har konsekvensene vært alvorlige. Og det er ikke bare dyr som lever under vann som sliter, sjøfuglene har også hatt en stor tilbakegang.

Image
Død ærfuglhann funnet på Vikøya utenfor Larvik i mars. Foto: Per Espen Fjeld/Statens naturoppsyn

Fant hundrevis av døde fugler
Det er våren 2020. Samtidig som landet stenges ned for å stanse spredningen av koronaviruset, skjer det dramatiske ting ute i havet. Statens naturoppsyn får rapporter om funn av døde ærfugler. Det tikker stadig inn nye meldinger, mange   fra larvikområdet, men også fra andre deler av vestfoldkysten, Agder og Østfold. På mystisk vis har andefuglene begynt å dø i store antall.

– Dette er en uvanlig situasjon, uttaler Per Espen Fjeld i Statens naturoppsyn til NRK i slutten av mars.

Fjeld har holdt på med fugl i over 50 år og har aldri sett noe lignende.

Ærfugl er vår største dykkand. De er å finne langs hele kysten og er svært dyktige dykkere. På jakt etter blåskjell, andre bløtdyr og småkreps kan de dykke helt ned til 50-60 meters dyp. Nå ligger de døde på strender, øyer og holmer. Hundre døde fugler blir samlet inn til undersøkelser. Det viser seg at de er avmagret og trolig har dødd av sult. De har ikke greid å finne nok mat i havet, til tross for enestående dykkeferdigheter. Observasjoner fra fiskere og lokalkjente langs hele fjorden tyder på en stor nedgang i bestanden av blåskjell, som er en viktig matkilde for ærfuglene.

– Tilbake i min ungdom så fant vi blåskjell overalt. Nå ser vi nesten ingenting, sier Fjeld.

På miljøovervåkingens stasjoner dør nesten samtlige blåskjell i løpet av sitt første leveår.

– Vi vet ikke sikkert hvorfor dette skjer, men det kan være en såkalt kaskade-effekt av at torsken nå nesten er borte fra fjorden, sier Walday.

Mystisk fiskedød
I desember 2018 er Geir Solhaug ute og fisker i Indre Oslofjord. Solhaug er en erfaren fisker og leder i Indre Oslofjord Fiskerlag. Han tråler på hundre meters dyp i dyprenna mellom Måsene og Sjøstrand da han får en høyst uvanlig fangst. I trålen er det 50-70 kilo med død fisk. Det er mest småfisk som sypike, øyepål og skolest. To uker senere er Solhaug igjen ute og fisker, denne gangen ved Storegrunnen mellom Steilene og Slemmestad. Igjen får han død fisk, mer enn dobbelt så mye som forrige gang.

– Dette var relativt spesielt, sier Solhaug til forskning.no i januar 2019. Han forteller at han aldri har opplevd noe slikt i Oslofjorden før, bare på fiske nord i landet.

Døde soner
Fiskene døde trolig som følge av oksygenfattig vann, eller vann fra såkalte døde soner. Dette er Mats Walday, forskningsleder i NIVA. Foto: NIVA
Mats Walday, forskningsleder i NIVA. Foto: NIVA
områder uten oksygen, eller med ekstremt dårlige oksygenforhold. Utslipp av næringssalter og kloakk fører til vekst av ulike typer alger, som råtner og fører til oksygensvikt, særlig i områder med lite vanngjennomstrømming. I Oslofjorden finner vi slike områder blant annet i Bunnefjorden, Bærumsbassenget, Drammensfjorden, Iddefjorden, Horten havn og sidefjorder med grunne terskler.

– Det har blitt flere og større døde soner i Oslofjorden sammenlignet med tiden før industrialiseringen. Forskere som har vært ute og trålt melder om en del død fisk, forteller Walday.

– Vi tror denne fiskedøden har sammenheng med de døde sonene. Ved dypvannutskiftning løftes det oksygenfattige vannet oppover i vannmassene. Dette kan gå ganske fort og komme overraskende på fisken, forklarer Walday.

Det er ikke for sent
Oslofjorden er syk, men skal vi tro forskerne er det ennå ikke for sent å redde den. Det vil imidlertid kreve mye politisk vilje og en langsiktig satsning på flere områder. Stortinget har vedtatt at det skal lages en helhetlig plan for Oslofjorden, men det gjenstår en del før planen er ferdig behandlet.

Ifølge Walday er det først og fremst viktig å få kontroll på avrenningen fra jordbruket og bedre rensing av kloakkutslippene. Det er gjort en stor innsats for å rense kloakken, men økt befolkning og endret nedbørsmønster har skapt problemer for renseanleggene og medført for høye utslipp til fjorden. I tillegg vil verneområder med fiskeforbud kunne ha en god effekt. Det er nå innført forbud mot fangst av torsk i hele Oslofjorden. Det vil forhåpentligvis hjelpe bestanden å komme på fote igjen, og det er viktig for hele økosystemet i fjorden.

– Vi trenger absolutt en helhetlig plan for Oslofjorden. Den bit-for-bit-utviklingen vi har hatt er ganske skummel. Man ser ikke at fjorden blir forandret, fordi det skjer gradvis. Først når man går langt tilbake, ser man at endringene er formidable. Men jeg er positiv og har håp om at vi nå skal kunne snu utviklingen, sier Walday.

Image
– Bortfallet av arter i Oslofjorden er så omfattende at vi er vitne til en økologisk kollaps, sier Rolf Andersen i Naturvernforbundet i Horten. I Horten havn er det nå en død sone, hvor alt liv er borte. Foto: Tor Bjarne Christensen

Epilog
På Fylllinga i Horten har Andersen klatret ned fra fyret. Vi går innover i havna langs rekker av båter som ligger fortøyd. Mange er tatt opp og ligger i vinteropplag i påvente av en ny sesong. Tidligere var dette en travel havn, hvor fiskebåtene kom inn med sine fangster. Nå er fiskerne borte, bortsett fra en og annen reketråler, og havna er overtatt av fritidsbåter.

– Det var flere fiskehandlere og masse fiskere her tidligere. Der er ingen tvil om at vi har tapt kolossalt med mat på måten vi har behandlet fjorden på. Men det mange ikke tenker på, er at vi også er i ferd med å tape en viktig del av selve arvesølvet vårt, sier Andersen.

Han stopper for å forklare hva han mener.

– Hvis man forurenser elver og fjorder slik at de lokalt tilpassede bestandene blir borte, så er de tapt for alltid. Da mister vi uvurderlig DNA, som kan være av avgjørende betydning på en lang rekke områder, som oppdrett og medisin. Dette er helt fundamentalt. Vi mister ikke bare mat, men også det vi skal leve av i fremtiden, sier Andersen.

– Det er flott med en helhetlig plan for Oslofjorden, men arbeidet må starte med en gang. Gevinsten vil være stor, både for oss og fremtidige generasjoner. Men hvis vi ikke gjør noe nå, er jeg redd det snart vil være for sent, sier Andersen.

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Viser fra 13 til 24 av totalt 366 artikler