Du er her:

Demonstrantene i Warszawas gater i helgen, som krevde økt handling mot klimaendringer, ser ikke ut til å få sin vilje. Nå beskrives årets klimatoppmøte som et "kappløp mot bunnen".

Demonstrantene i Warszawas gater i helgen, som krevde økt handling mot klimaendringer, ser ikke ut til å få sin vilje. Nå beskrives årets klimatoppmøte som et "kappløp mot bunnen". Foto: Kristian S. Aas

Klimaforhandlingene «et kappløp mot bunnen»:

Knusende kritikk av Australia

- De holder innlegg om at forhandlinger sent på kvelden er dårlig for helsen, møter opp i t-skjorte og mumser snacks mens andre land forsøker å ha en god tone og forhandle. Ria Voorhaar i Climate Action Network leverer knusende kritikk av Australias rolle under klimaforhandlingene i Warszawa.

For første gang på 16 år har ikke Australia sendt politikere til FNs klimatoppmøte. Landets nye regjering tok over makten i september, og erklærte kort tid etter innsettelsen at de ønsket en «dyp og sterk internasjonal avtale» under klimaforhandlingene. Men under klimatoppmøtet i Warszawa har landet spilt en rolle som har vært alt annet enn konstruktiv. Samtalene om opprettelse av en mekanisme for erstatning av tap og skade som følge av klimaendringer brøt sammen i natt, og observatørorganisasjonen Climate Action Network (CAN) legger all skyld på Australia.

- Gikk i t-skjorte og mumset snacks
- Tonen mellom de andre landene er god, og forhandlingene gikk fremover. Så kom Australia, nektet å være med på noe og ønsket å putte alle forslag som betyr noe i parenteser (som på FN-språk betyr at det ikke er enighet om punktet). Da forlot G77 (u-landsgruppen) møtet, fortalte Saleemul Huq fra International Institute for Environment and Development under CANs pressekonferanse i Warszawa onsdag.
- Australias forhandlere nektet å delta i substansielle samtaler, holdt innlegg om at forhandlinger sent på kvelden var dårlig for helsa og burde bli stoppet, gikk i t-skjorter og mumset snacks midt under forhandlingene. Jeg tenker det gir en ganske klar indikasjon på deres takt, tone og oppførsel, sa CANs Ria Voorhaar på pressekonferansen.

Fjernet alle klimatiltak
Australias nye regjering startet arbeidet med å fjerne landets klimatiltak med en gang de hadde inntatt posisjonen. Landets klimakommisjon og fond for finansiering av fornybar energi har blitt nedlagt, landets skatt på CO2-utslipp er fjernet og de har ikke lenger noe mål om utbygging av fornybar energi. Men selv om Australia fremstår som de minst villige under klimaforhandlingene, gjør ikke andre land så veldig mye mer, selv om de fremstår noe mer siviliserte i møterommene i Warszawa. En ny rapport fra Climate Action Tracker kaller Warszawa-forhandlingene «Et kappløp mot bunnen», og fastslår at med de målene som land setter seg under dette klimatoppmøtet vil vi få utslipp som sannsynligvis vil gi en temperaturøkning på 3,6 grader bare dette hundreåret.

Høyeste varslede 2020-utslipp noensinne
Rapporten sier at positive signaler fra USA og Kina blir spist opp av svekkede målsettinger fra Japan og Australia. Gapet mellom det som trengs for å nå målet om maksimalt to graders oppvarming, og det landene faktisk vil gjøre, blir større.
- For første gang analyserte vi om politikken som faktisk føres er tilstrekkelig for å møte landenes utslippsmål. Vi fant at selv om viktige og signifikante tiltak blir gjort er det ikke nok, sier Niklas Höhne, direktør for energi- og klimapolitikk hos Ecofys.
- Vi ser svekkede tiltak, og en utvanning av målsetninger som fører til at vår fremskriving av utslippsnivået i 2020 viser det høyeste nivået Climate Action Tracker noengang har varslet, sier Marion Vieweg i Climate Analytics.

 

Nyheter

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Viser fra 73 til 84 av totalt 403 artikler