Dyr som spiser plast
23.04.2018
Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.
Demonstrantene i Warszawas gater i helgen, som krevde økt handling mot klimaendringer, ser ikke ut til å få sin vilje. Nå beskrives årets klimatoppmøte som et "kappløp mot bunnen". Foto: Kristian S. Aas
Klimaforhandlingene «et kappløp mot bunnen»:
For første gang på 16 år har ikke Australia sendt politikere til FNs klimatoppmøte. Landets nye regjering tok over makten i september, og erklærte kort tid etter innsettelsen at de ønsket en «dyp og sterk internasjonal avtale» under klimaforhandlingene. Men under klimatoppmøtet i Warszawa har landet spilt en rolle som har vært alt annet enn konstruktiv. Samtalene om opprettelse av en mekanisme for erstatning av tap og skade som følge av klimaendringer brøt sammen i natt, og observatørorganisasjonen Climate Action Network (CAN) legger all skyld på Australia.
- Gikk i t-skjorte og mumset snacks
- Tonen mellom de andre landene er god, og forhandlingene gikk fremover. Så kom Australia, nektet å være med på noe og ønsket å putte alle forslag som betyr noe i parenteser (som på FN-språk betyr at det ikke er enighet om punktet). Da forlot G77 (u-landsgruppen) møtet, fortalte Saleemul Huq fra International Institute for Environment and Development under CANs pressekonferanse i Warszawa onsdag.
- Australias forhandlere nektet å delta i substansielle samtaler, holdt innlegg om at forhandlinger sent på kvelden var dårlig for helsa og burde bli stoppet, gikk i t-skjorter og mumset snacks midt under forhandlingene. Jeg tenker det gir en ganske klar indikasjon på deres takt, tone og oppførsel, sa CANs Ria Voorhaar på pressekonferansen.
Fjernet alle klimatiltak
Australias nye regjering startet arbeidet med å fjerne landets klimatiltak med en gang de hadde inntatt posisjonen. Landets klimakommisjon og fond for finansiering av fornybar energi har blitt nedlagt, landets skatt på CO2-utslipp er fjernet og de har ikke lenger noe mål om utbygging av fornybar energi. Men selv om Australia fremstår som de minst villige under klimaforhandlingene, gjør ikke andre land så veldig mye mer, selv om de fremstår noe mer siviliserte i møterommene i Warszawa. En ny rapport fra Climate Action Tracker kaller Warszawa-forhandlingene «Et kappløp mot bunnen», og fastslår at med de målene som land setter seg under dette klimatoppmøtet vil vi få utslipp som sannsynligvis vil gi en temperaturøkning på 3,6 grader bare dette hundreåret.
Høyeste varslede 2020-utslipp noensinne
Rapporten sier at positive signaler fra USA og Kina blir spist opp av svekkede målsettinger fra Japan og Australia. Gapet mellom det som trengs for å nå målet om maksimalt to graders oppvarming, og det landene faktisk vil gjøre, blir større.
- For første gang analyserte vi om politikken som faktisk føres er tilstrekkelig for å møte landenes utslippsmål. Vi fant at selv om viktige og signifikante tiltak blir gjort er det ikke nok, sier Niklas Höhne, direktør for energi- og klimapolitikk hos Ecofys.
- Vi ser svekkede tiltak, og en utvanning av målsetninger som fører til at vår fremskriving av utslippsnivået i 2020 viser det høyeste nivået Climate Action Tracker noengang har varslet, sier Marion Vieweg i Climate Analytics.
23.04.2018
Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.
20.04.2018
Det er ikke mangel på informasjon. Det er ikke det at vi ikke forstår. Likevel forsøples naturen hver eneste dag av plast vi lett kunne puttet i søppelkassa.
19.04.2018
Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.
19.04.2018
Oppskrift på plastplukkevanter med Naturvernforbundet-logo
13.04.2018
Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.
07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017
Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.
31.10.2017
Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?
30.10.2017
Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.
27.08.2017
Jorda står overfor to store miljøproblemer, global oppvarmig og utryddelse av arter og naturtyper, og det begynner å haste med å løse dem.
27.07.2017
Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.
27.07.2017
Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?
27.07.2017
Vil Jonas Gahr Støre lede Norge inn i det grønne skiftet om han blir statsminister? I Natur & miljøs statsministerduell svarer han selv. – Jonas Gahr Støre forsøker å fremstå som en grønn politiker, men overbeviser oss ikke, skriver Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Støres svar.