Du er her:

Statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og Venstre-leder Trine Skei Grande la fram Norges klimamål. Eller gjorde de det?

Statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og Venstre-leder Trine Skei Grande la fram Norges klimamål. Eller gjorde de det?.

Kommentar: Alltid hyggeligst å være enig med verten

Norge skal kutte 40 prosent av sine klimagassutslipp frem til 2030. På en måte. Eller en annen. Men er Regjeringens klimamål noe å dra til Paris i desember med?

En fest er alltid hyggeligst hvis man er enig med verten. Slik kan klima- og miljøminister Tine Sundtoft og hennes kolleger ha tenkt, da de klistret Norge opp til EUs klimamål. Årets forhandlinger, som er forventet å ende med en internasjonal avtale av et eller annet slag, finner sted i hjertet av EU, i den franske hovedstaden Paris, i desember.

EU har sagt at de vil kutte 40 prosent av sine 1990-utslipp innen 2030. Det vil også Norge gjøre, men vi vil gjøre det som en del av en avtale med EU der vi kan fordele utslippskuttene innad. Denne avtalen skal vi forhandle frem med EU til neste år. Det betyr at Norge ikke har noe konkret klimamål i Paris, annet enn at vi skal gjøre som verten.

EU sine klimamål går imidlertid lengre. De skal øke sin andel fornybar energi til 27 prosent, og effektivisere energibruken med 27 prosent. Målet om mer effektiv energibruk møtte sterk motbør fra Norge, som i høst sendte olje- og energiminister Tord Lien til Brüssel for å svekke EUs mål. Lien fikk den vanskelige oppgaven å forklare europeiske politikere at det var bedre å nå klimamålene ved bruk av norsk gass, enn ved energisparing. Betimelig nok sier ikke Regjeringens klimamål noe om energisparing, eller om andre sektorer for den del.

Men EUs klimamål møtte også motbør fra miljøvernere og klimaeksperter da de ble lansert. «Skreddersydd for å holde fossiløkonomiens krefter glade», sang WWFs Jason Anderson ut. Han leder organisasjonens klimaarbeid i Brüssel, og mener at kvotesystemet til EU har spilt fallitt. Det er enorme mengder overskuddskvoter i systemet, noe som holder kvoteprisen svært lav. Hvis disse ikke slettes, vil kvotesystemet forbli irrelevant i minst ti år, ifølge WWF.

Det er dette systemet Norge nå klistrer seg tettere opp til. Oljeindustrien er glade, og melder at de er «klar for å fortsette arbeidet for å være verdens reneste produsent av den oljen og gassen som trengs på vei inn i lavutslippssamfunnet». Beregninger som viser at minst tre firedeler av all fossil energi som er funnet må bli igjen i bakken, preller av som vann på gåsa.

FNs klimapanels beregninger viser at utslippene i rike land må kuttes med mellom 80 og 95 prosent til 2050, og enda mer hvis kuttene kommer sent. Derfor har norske miljøorganisasjoner fremmet klare krav. Natur og Ungdom krever 60 prosents kutt innen 2030, mens Naturvernforbundet kliner til med et krav om 80 prosents kutt i samme tidsrom. Men hvor mye kutt skal vi egentlig ta i Norge? Det fikk vi ikke vite av Regjeringen. Den beslutningen er utsatt til etter Paris-toppmøtet og etter en forhandlingsrunde med EU.

Mens de nasjonale klimamålene våre nå skal bestemmes av forhandlinger med EU, skal vi fortsette å ha vår fristilte brobyggerrolle i de internasjonale forhandlingene, ifølge klima- og miljøminister Sundtoft. Hun ser det ikke som naturlig at Norge inngår i forhandlingsblokk med EU i Paris. Tidligere statssekretær Heidi Sørensen (SV) kommenterte syrlig på Twitter at dette betyr at innenriks klimapolitikk blir felles, mens utenriks klimapolitikk skal være selvstendig. Det kan bli en krevende rolle å være brobygger i de internasjonale forhandlingene når man allerede har flagget såpass høyt som Norge hvem man heier på. Forhandlingsleder Aslak Brun har her fått en ny nøtt å tygge på, som om han ikke hadde nok fra før.

Hvis det ikke skjer drastiske omkalfatringer i EUs klimasystem, vil fort Norges «innmeldelse» i dette bli å bytte ut ett kvotesystem som ikke virker (FN-systemet med u-landskvoter) med et annet som virker like dårlig (EUs kvotesystem og nye fleksible mekanisme for ikke-kvotepliktige utslipp). Klimaminister Tine Sundtoft bedyrer at vi skal gjennomføre nasjonale kutt, mens Venstres Trine Skei Grande er klokkerklar på at målet betyr minst 40 prosents kutt uansett. Uansett ga ikke dagens lansering noe svar på hva Norges klimamål faktisk blir. Og oljebransjens reaksjon kan tyde på at vi kan fortsette å gjøre som kjerringrådet i VGs Min Mote-redaksjon anbefaler: marinere oss selv i olje, med litt sukker på toppen.

Nyheter

Isbjoern-nett
Langlesning:

Oppskrift på en klimaavtale

26.11.2015

Mandag 30. november startet det 21. klimatoppmøtet i Paris, og det forventes at verden endelig skal komme frem til en internasjonal klimaavtale som omfatter alle land. Men veien dit har vært tornefull, dramatisk, underholdende, frustrerende og lang. Les Natur & miljøs historiske skråblikk på 23 år med klimaforhandlinger.

IMG_9390
Naturvernforbundets landsmøte åpnet:

- Klimaendringer forsterker flyktningproblemene

06.11.2015

- Mellom tre og syv ganger flere mennesker fordrives av naturkatastrofer enn av krig. Flyktninghjelpen og Naturvernforbundet har felles sak i å kjempe mot klimaendringer, arbeide for å gjøre land mer robuste overfor klimaendringer og for å forebygge klima- og naturødeleggelser. Det var budskapet fra generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen da han sparket i gang Naturvernforbundets landsmøte i Sarpsborg.

Fjernet oljefyr
Se kommunene som fyrte med olje

Norges 232 fossile kommuner

12.10.2015

Det er ikke lønnsomt, det forurenser og blir forbudt om noen år. Likevel fyrte 232 kommuner med olje i løpet av perioden 2012-2014. Bare seksten kommuner hadde null i CO²-utslipp fra sine bygg. Hvorfor er det så vanskelig å bli helt oljefri? Natur & miljø har listen over de fossile kommunene.

IMG_20150712_120427 (2)

– Vokterhunder kan stanse rovdyrene

02.10.2015

Sauemelk, smakfulle oster og vokterhunder kan være redningen for bønder som vil beskytte sauene sine mot rovdyr. – Hunder har voktet sauer i tusenvis av år. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, sier Slavomir Janda.

Istock hovedbilde

Oppskrift på miljøødeleggelse

21.09.2015

Man tager et stykke sårbar natur, åpner for snøskuterkjøring, dumping av gruveslam, oljeboring og rasering av villmark. Overse faglige råd og krydre det hele med blyhagl. Serveres med jevnt stigende temperatur til kommende generasjoner.

Snøskuter nettsak
VALG 2015

40 080 fikk kjøre i utmark

14.09.2015

Norske kommuner har lenge gitt grønt lys til folk som vil kjøre i skog og mark. Dagens kommunestyrer sa knapt nei til noen søknader om dispensasjon fra kjøreforbundet i perioden 2011-2014. Kystpartikommuner sa ja til flest, mens Ap og Venstre hadde lavest andel dispensasjoner.

Rovdyr nettsak
Valg 2015

854 rovdyr drept

31.08.2015

Fra 2011-2014 ble det drept 51 ulver, 44 bjørner, 346 jerver og 413 gauper i Norge, til sammen 854 dyr. Det er 53 flere enn i perioden 2007-2010. Her er kommunene hvor det ble drept flest rovdyr de fire siste årene:

Klimautslipp nettsak
Valg 2015

Museskritt mot bærekraftig hverdag

26.08.2015

Fra 2013 til 2014 ble Norges totale klimagassutslipp redusert med 0,15 prosent. Hver nordmann slapp ut 0,9 tonn CO2 mindre årlig i perioden 2011-2014 sammenlignet med 2007-2010. Det gir en prosentvis nedgang på 7,4 prosent per hode.

Avfall nettsak
Valg 2015

Fullere søppelkasser

24.08.2015

Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.

Resirkulering nettsak
Valg 2015

Hvilken kommune gjenvant mest?

21.08.2015

Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.

Strandsone nettsak(1)
Valg 2015

86 av 100 fikk bygge

19.08.2015

Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.

Ordførerbilder

Med rett til å dispensere

10.08.2015

Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

Viser fra 121 til 132 av totalt 362 artikler