Du er her:

Statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og Venstre-leder Trine Skei Grande la fram Norges klimamål. Eller gjorde de det?

Statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og Venstre-leder Trine Skei Grande la fram Norges klimamål. Eller gjorde de det?.

Kommentar: Alltid hyggeligst å være enig med verten

Norge skal kutte 40 prosent av sine klimagassutslipp frem til 2030. På en måte. Eller en annen. Men er Regjeringens klimamål noe å dra til Paris i desember med?

En fest er alltid hyggeligst hvis man er enig med verten. Slik kan klima- og miljøminister Tine Sundtoft og hennes kolleger ha tenkt, da de klistret Norge opp til EUs klimamål. Årets forhandlinger, som er forventet å ende med en internasjonal avtale av et eller annet slag, finner sted i hjertet av EU, i den franske hovedstaden Paris, i desember.

EU har sagt at de vil kutte 40 prosent av sine 1990-utslipp innen 2030. Det vil også Norge gjøre, men vi vil gjøre det som en del av en avtale med EU der vi kan fordele utslippskuttene innad. Denne avtalen skal vi forhandle frem med EU til neste år. Det betyr at Norge ikke har noe konkret klimamål i Paris, annet enn at vi skal gjøre som verten.

EU sine klimamål går imidlertid lengre. De skal øke sin andel fornybar energi til 27 prosent, og effektivisere energibruken med 27 prosent. Målet om mer effektiv energibruk møtte sterk motbør fra Norge, som i høst sendte olje- og energiminister Tord Lien til Brüssel for å svekke EUs mål. Lien fikk den vanskelige oppgaven å forklare europeiske politikere at det var bedre å nå klimamålene ved bruk av norsk gass, enn ved energisparing. Betimelig nok sier ikke Regjeringens klimamål noe om energisparing, eller om andre sektorer for den del.

Men EUs klimamål møtte også motbør fra miljøvernere og klimaeksperter da de ble lansert. «Skreddersydd for å holde fossiløkonomiens krefter glade», sang WWFs Jason Anderson ut. Han leder organisasjonens klimaarbeid i Brüssel, og mener at kvotesystemet til EU har spilt fallitt. Det er enorme mengder overskuddskvoter i systemet, noe som holder kvoteprisen svært lav. Hvis disse ikke slettes, vil kvotesystemet forbli irrelevant i minst ti år, ifølge WWF.

Det er dette systemet Norge nå klistrer seg tettere opp til. Oljeindustrien er glade, og melder at de er «klar for å fortsette arbeidet for å være verdens reneste produsent av den oljen og gassen som trengs på vei inn i lavutslippssamfunnet». Beregninger som viser at minst tre firedeler av all fossil energi som er funnet må bli igjen i bakken, preller av som vann på gåsa.

FNs klimapanels beregninger viser at utslippene i rike land må kuttes med mellom 80 og 95 prosent til 2050, og enda mer hvis kuttene kommer sent. Derfor har norske miljøorganisasjoner fremmet klare krav. Natur og Ungdom krever 60 prosents kutt innen 2030, mens Naturvernforbundet kliner til med et krav om 80 prosents kutt i samme tidsrom. Men hvor mye kutt skal vi egentlig ta i Norge? Det fikk vi ikke vite av Regjeringen. Den beslutningen er utsatt til etter Paris-toppmøtet og etter en forhandlingsrunde med EU.

Mens de nasjonale klimamålene våre nå skal bestemmes av forhandlinger med EU, skal vi fortsette å ha vår fristilte brobyggerrolle i de internasjonale forhandlingene, ifølge klima- og miljøminister Sundtoft. Hun ser det ikke som naturlig at Norge inngår i forhandlingsblokk med EU i Paris. Tidligere statssekretær Heidi Sørensen (SV) kommenterte syrlig på Twitter at dette betyr at innenriks klimapolitikk blir felles, mens utenriks klimapolitikk skal være selvstendig. Det kan bli en krevende rolle å være brobygger i de internasjonale forhandlingene når man allerede har flagget såpass høyt som Norge hvem man heier på. Forhandlingsleder Aslak Brun har her fått en ny nøtt å tygge på, som om han ikke hadde nok fra før.

Hvis det ikke skjer drastiske omkalfatringer i EUs klimasystem, vil fort Norges «innmeldelse» i dette bli å bytte ut ett kvotesystem som ikke virker (FN-systemet med u-landskvoter) med et annet som virker like dårlig (EUs kvotesystem og nye fleksible mekanisme for ikke-kvotepliktige utslipp). Klimaminister Tine Sundtoft bedyrer at vi skal gjennomføre nasjonale kutt, mens Venstres Trine Skei Grande er klokkerklar på at målet betyr minst 40 prosents kutt uansett. Uansett ga ikke dagens lansering noe svar på hva Norges klimamål faktisk blir. Og oljebransjens reaksjon kan tyde på at vi kan fortsette å gjøre som kjerringrådet i VGs Min Mote-redaksjon anbefaler: marinere oss selv i olje, med litt sukker på toppen.

Nyheter

DSC_4455
Invaderende fremmede planter selges uten advarsel

«Levende forurensning» til salgs

18.06.2014

Planter som utgjør en svært høy risiko for norsk natur selges fortsatt i hagesentre og planteskoler over hele landet. En undersøkelse Natur & miljø har utført, viser at 29 av de 71 aller verste skadegjørerne selges uten noen form for advarsel.

IMG_1665

Natur & miljø komplett på nett

16.06.2014

- Dette er en milepæl i arbeidet med å gjøre norsk miljøbevegelses historie tilgjengelig på nett. Det sier redaktør Kristian Skjellum Aas i Natur & miljø.

Southdown gasskraftverk foto russelstreet

Ville redde elver med gasskraft

12.06.2014

Hadde det vært opp til Naturvernforbundet, ville det blitt bygget flere gasskraftverk i Norge på 1970-tallet. – Vårt alternativ til vannkraft er gasskraft, mente naturvernerne, som aktivt jobbet for gasskraft i Norge.

Mardalsfossen_Waterfall_Norway_2004 Utsnitt Peter John Acklam

Norges første lenkegjeng

19.05.2014

Med hjemmesmidde lenker boltet norske miljøvernere seg fast for å hindre at Mardøla ble lagt i rør. Det var første gang miljøbevegelsen tok i bruk sitt mektigste våpen. Norges første lenkegjeng forandret norsk miljøkamp – for alltid.

Ellen Paalgard 1 Foto Tor Bjarne Christensen

Nestleder med sans for naturglede

07.05.2014

– Noen politikere sier at naturen må vike for et moderne samfunn, men naturen er faktisk grunnlaget for et moderne samfunn. Det er det vi må få folk til å se, sier Naturvernforbundets ferske nestleder Ellen Munden Paalgard (34).

Namsblank foto Per Harald Olsen NTNU

Norges forunderligste fisk

30.04.2014

I Namsen lever en skapning det ikke finnes maken til noe sted, i hele verden. For 9500 år siden skilte namsblanken lag med den vanlige laksen, og siden har den levd isolert i øvre del av vassdraget.

R3-Tradalger04
Erfaren havforsker roper varsko

Slam kveler livet i kyst- og fjordområder

15.04.2014

Utslipp av næringssalter, overfiske og klimaendringer er i ferd med å kvele livet langs kysten og i en rekke fjorder på Sør- og Vestlandet. – Jeg ser grunn til å rope et varsko, sier marinbiolog Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Per erik schulze bredde straubebilde

Krever utslippskutt fra oppdrett

15.04.2014

Mens utslipp av næringssalter fra kloakk og industri har strenge rensekrav, går slike utslipp urenset rett ut i havet fra oppdrettsanleggene. Naturvernforbundet krever nå utslippskutt fra oppdrettsbransjen.

IMG_6664
Erik Sture Larre fyller 100 år

Ble naturverner i Gestapos fengsel

26.03.2014

Det var da han lå i Gestapos fengsel, utmagret og med skjørbuk, med hender og føtter låst bak på ryggen, at Erik Sture Larre bestemte seg for hva han ville bruke livet sitt til, hvis han overlevde.

Gruveaksjon

Søppelfjordenes rike

25.03.2014

Norge er det eneste landet i verden som åpner nye gruver med dumping av gruveavfall i sjøen. Seks av 12 gruver som dumper avfallet i sjøen ligger i Norge. Regjeringen har nå godkjent reguleringsplanen for enda en gruve med sjødumping av avfall i Repparfjord i Finnmark. Se kart over alle verdens gruver med sjødumping her!

N&M_01–2014 forsidebildet(1)

Naturvernforbundet 100 år!

17.02.2014

Vår utgiverorganisasjon Naturvernforbundet fyller 100 år, og som fødselsdagsgave har redaksjonen i Natur & miljø laget et omfangsrikt jubileumsnummer. Les det her!

Viser fra 205 til 216 av totalt 417 artikler