Du er her:

Statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og Venstre-leder Trine Skei Grande la fram Norges klimamål. Eller gjorde de det?

Statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og Venstre-leder Trine Skei Grande la fram Norges klimamål. Eller gjorde de det?.

Kommentar: Alltid hyggeligst å være enig med verten

Norge skal kutte 40 prosent av sine klimagassutslipp frem til 2030. På en måte. Eller en annen. Men er Regjeringens klimamål noe å dra til Paris i desember med?

En fest er alltid hyggeligst hvis man er enig med verten. Slik kan klima- og miljøminister Tine Sundtoft og hennes kolleger ha tenkt, da de klistret Norge opp til EUs klimamål. Årets forhandlinger, som er forventet å ende med en internasjonal avtale av et eller annet slag, finner sted i hjertet av EU, i den franske hovedstaden Paris, i desember.

EU har sagt at de vil kutte 40 prosent av sine 1990-utslipp innen 2030. Det vil også Norge gjøre, men vi vil gjøre det som en del av en avtale med EU der vi kan fordele utslippskuttene innad. Denne avtalen skal vi forhandle frem med EU til neste år. Det betyr at Norge ikke har noe konkret klimamål i Paris, annet enn at vi skal gjøre som verten.

EU sine klimamål går imidlertid lengre. De skal øke sin andel fornybar energi til 27 prosent, og effektivisere energibruken med 27 prosent. Målet om mer effektiv energibruk møtte sterk motbør fra Norge, som i høst sendte olje- og energiminister Tord Lien til Brüssel for å svekke EUs mål. Lien fikk den vanskelige oppgaven å forklare europeiske politikere at det var bedre å nå klimamålene ved bruk av norsk gass, enn ved energisparing. Betimelig nok sier ikke Regjeringens klimamål noe om energisparing, eller om andre sektorer for den del.

Men EUs klimamål møtte også motbør fra miljøvernere og klimaeksperter da de ble lansert. «Skreddersydd for å holde fossiløkonomiens krefter glade», sang WWFs Jason Anderson ut. Han leder organisasjonens klimaarbeid i Brüssel, og mener at kvotesystemet til EU har spilt fallitt. Det er enorme mengder overskuddskvoter i systemet, noe som holder kvoteprisen svært lav. Hvis disse ikke slettes, vil kvotesystemet forbli irrelevant i minst ti år, ifølge WWF.

Det er dette systemet Norge nå klistrer seg tettere opp til. Oljeindustrien er glade, og melder at de er «klar for å fortsette arbeidet for å være verdens reneste produsent av den oljen og gassen som trengs på vei inn i lavutslippssamfunnet». Beregninger som viser at minst tre firedeler av all fossil energi som er funnet må bli igjen i bakken, preller av som vann på gåsa.

FNs klimapanels beregninger viser at utslippene i rike land må kuttes med mellom 80 og 95 prosent til 2050, og enda mer hvis kuttene kommer sent. Derfor har norske miljøorganisasjoner fremmet klare krav. Natur og Ungdom krever 60 prosents kutt innen 2030, mens Naturvernforbundet kliner til med et krav om 80 prosents kutt i samme tidsrom. Men hvor mye kutt skal vi egentlig ta i Norge? Det fikk vi ikke vite av Regjeringen. Den beslutningen er utsatt til etter Paris-toppmøtet og etter en forhandlingsrunde med EU.

Mens de nasjonale klimamålene våre nå skal bestemmes av forhandlinger med EU, skal vi fortsette å ha vår fristilte brobyggerrolle i de internasjonale forhandlingene, ifølge klima- og miljøminister Sundtoft. Hun ser det ikke som naturlig at Norge inngår i forhandlingsblokk med EU i Paris. Tidligere statssekretær Heidi Sørensen (SV) kommenterte syrlig på Twitter at dette betyr at innenriks klimapolitikk blir felles, mens utenriks klimapolitikk skal være selvstendig. Det kan bli en krevende rolle å være brobygger i de internasjonale forhandlingene når man allerede har flagget såpass høyt som Norge hvem man heier på. Forhandlingsleder Aslak Brun har her fått en ny nøtt å tygge på, som om han ikke hadde nok fra før.

Hvis det ikke skjer drastiske omkalfatringer i EUs klimasystem, vil fort Norges «innmeldelse» i dette bli å bytte ut ett kvotesystem som ikke virker (FN-systemet med u-landskvoter) med et annet som virker like dårlig (EUs kvotesystem og nye fleksible mekanisme for ikke-kvotepliktige utslipp). Klimaminister Tine Sundtoft bedyrer at vi skal gjennomføre nasjonale kutt, mens Venstres Trine Skei Grande er klokkerklar på at målet betyr minst 40 prosents kutt uansett. Uansett ga ikke dagens lansering noe svar på hva Norges klimamål faktisk blir. Og oljebransjens reaksjon kan tyde på at vi kan fortsette å gjøre som kjerringrådet i VGs Min Mote-redaksjon anbefaler: marinere oss selv i olje, med litt sukker på toppen.

Nyheter

Reine, Lofoten_justert foto arnodd håpnes cp

Slik skal Lofoten reddes

21.05.2013

Den norske miljøbevegelsen står sammen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Men hvordan stanser man egentlig oljebransjen, når den har flertallet på Stortinget i ryggen? Vi ba miljøorganisasjonene komme med oppskriften.

Hanna_7_NP010969-727396

Norges første miljøverner

13.05.2013

Hun ble kjent med fyrsten av Monaco, men ble nektet frokost med keiseren av Tyskland. For Hanna Resvoll-Holmsen startet en utrettelig kamp for norsk natur med en tur til Svalbard.

IMG_9420

Olja eller livet

08.05.2013

Under verdens rikeste fiskefelt ligger 1,3 milliarder fat med olje og gass, som noen av verdens mektigste selskaper vil hente opp. Det skal fem partiledere i overlevelsesdrakter gjøre alt de kan for å hindre.

Bombus_Terrestris

«Superhumler» truer norsk natur

29.04.2013

Ved å kalle humlebol «emballasje» har Landbruksdepartementet åpnet for import av belgiske superhumler. – I de aller fleste land som har tillatt fremmede humler har følgene vært dramatiske, sier humleekspert Atle Mjelde. Naturvernforbundet og Sabima har nå politianmeldt humleimportøren Norgro.

Maren-foto-kaa (5)

- Ikke sint, bare veldig engasjert

24.04.2013

– Joda, jeg er til dels enig med Erik Solheim, ler Maren Esmark i Naturvernforbundet i en kommentar til Solheims beskrivelse av miljøbevegelsen som «sint, nerdete og smal».

IMG_9931

- Gå tilbake til røttene!

22.04.2013

«Nerdete, sint og smal». Slik beskriver tidligere miljøvernminister Erik Solheim miljøbevegelsen. Han mener miljøorganisasjonene må vende tilbake røttene, til kjærligheten til naturen.

Talerstol Gamle Festsal Domus Academica Foto Sverre Bergli Oslo Museum

Her startet kampen for norsk natur

15.04.2013

Mektige fosser ble lagt i rør, de siste urskogene ble hogd og det var skuddpremie på alt som hadde skarpe tenner, nebb eller klør. Det kunne gått riktig så ille, hadde det ikke vært for en flammende tale i denne salen i 1909.

157728352_df08d1e60e_z

Det flyvende folket

11.04.2013

Selv om vi bygger Ringeriksbanen, kommer vi fortsatt til å ha den tregeste togforbindelsen fra hovedstad til nest største by i Europa. Nordmenn flyr mer enn alle andre europeere, og Nasjonal transportplan vil ikke forandre på det.

Obm-bok

Grunn pløying

03.04.2013

Bokomtale: Elisabeth Skarsbø Moen: "Ola Borten Moe - portrett av en pløyboy" (Vigmostad & Bjørke). Hvis du vil rekapitulere det som har stått i avisene om Ola Borten Moe og hans olje- og klimapolitikk, kan du lese boka til Elisabeth Skarsbø Moen. Noe nytt får du ihvertfall ikke vite.

Bever Foto Jan Sargent nett

Reddet i tolvte time

22.03.2013

På slutten av 1800-tallet holdt beveren på å dø ut. Den var utryddet i Sverige, Finland og de fleste andre land, men i Norge holdt en liten gruppe bevere stand. Nå har gnageren snart gjenvunnet alle sine gamle områder.

IMG_1910

Verner fattige skoger

18.03.2013

I januar fikk vi 29 nye naturreservater, blant dem vakre Midtfjellmosen i Akershus. Men det er ikke bare rike skoger som vernes. I mange av dem er det langt mellom verneverdiene.

Jerv Foto Jamen Percy Istockphoto - nett

225 rovdyr drept i fjor

12.03.2013

225 store rovdyr ble drept i Norge i 2012, blant dem hele 111 jerver. Man må helt tilbake til 1878 for å finne et høyere antall jerver drept.

Viser fra 253 til 264 av totalt 420 artikler