Du er her:

Statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og Venstre-leder Trine Skei Grande la fram Norges klimamål. Eller gjorde de det?

Statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og Venstre-leder Trine Skei Grande la fram Norges klimamål. Eller gjorde de det?.

Kommentar: Alltid hyggeligst å være enig med verten

Norge skal kutte 40 prosent av sine klimagassutslipp frem til 2030. På en måte. Eller en annen. Men er Regjeringens klimamål noe å dra til Paris i desember med?

En fest er alltid hyggeligst hvis man er enig med verten. Slik kan klima- og miljøminister Tine Sundtoft og hennes kolleger ha tenkt, da de klistret Norge opp til EUs klimamål. Årets forhandlinger, som er forventet å ende med en internasjonal avtale av et eller annet slag, finner sted i hjertet av EU, i den franske hovedstaden Paris, i desember.

EU har sagt at de vil kutte 40 prosent av sine 1990-utslipp innen 2030. Det vil også Norge gjøre, men vi vil gjøre det som en del av en avtale med EU der vi kan fordele utslippskuttene innad. Denne avtalen skal vi forhandle frem med EU til neste år. Det betyr at Norge ikke har noe konkret klimamål i Paris, annet enn at vi skal gjøre som verten.

EU sine klimamål går imidlertid lengre. De skal øke sin andel fornybar energi til 27 prosent, og effektivisere energibruken med 27 prosent. Målet om mer effektiv energibruk møtte sterk motbør fra Norge, som i høst sendte olje- og energiminister Tord Lien til Brüssel for å svekke EUs mål. Lien fikk den vanskelige oppgaven å forklare europeiske politikere at det var bedre å nå klimamålene ved bruk av norsk gass, enn ved energisparing. Betimelig nok sier ikke Regjeringens klimamål noe om energisparing, eller om andre sektorer for den del.

Men EUs klimamål møtte også motbør fra miljøvernere og klimaeksperter da de ble lansert. «Skreddersydd for å holde fossiløkonomiens krefter glade», sang WWFs Jason Anderson ut. Han leder organisasjonens klimaarbeid i Brüssel, og mener at kvotesystemet til EU har spilt fallitt. Det er enorme mengder overskuddskvoter i systemet, noe som holder kvoteprisen svært lav. Hvis disse ikke slettes, vil kvotesystemet forbli irrelevant i minst ti år, ifølge WWF.

Det er dette systemet Norge nå klistrer seg tettere opp til. Oljeindustrien er glade, og melder at de er «klar for å fortsette arbeidet for å være verdens reneste produsent av den oljen og gassen som trengs på vei inn i lavutslippssamfunnet». Beregninger som viser at minst tre firedeler av all fossil energi som er funnet må bli igjen i bakken, preller av som vann på gåsa.

FNs klimapanels beregninger viser at utslippene i rike land må kuttes med mellom 80 og 95 prosent til 2050, og enda mer hvis kuttene kommer sent. Derfor har norske miljøorganisasjoner fremmet klare krav. Natur og Ungdom krever 60 prosents kutt innen 2030, mens Naturvernforbundet kliner til med et krav om 80 prosents kutt i samme tidsrom. Men hvor mye kutt skal vi egentlig ta i Norge? Det fikk vi ikke vite av Regjeringen. Den beslutningen er utsatt til etter Paris-toppmøtet og etter en forhandlingsrunde med EU.

Mens de nasjonale klimamålene våre nå skal bestemmes av forhandlinger med EU, skal vi fortsette å ha vår fristilte brobyggerrolle i de internasjonale forhandlingene, ifølge klima- og miljøminister Sundtoft. Hun ser det ikke som naturlig at Norge inngår i forhandlingsblokk med EU i Paris. Tidligere statssekretær Heidi Sørensen (SV) kommenterte syrlig på Twitter at dette betyr at innenriks klimapolitikk blir felles, mens utenriks klimapolitikk skal være selvstendig. Det kan bli en krevende rolle å være brobygger i de internasjonale forhandlingene når man allerede har flagget såpass høyt som Norge hvem man heier på. Forhandlingsleder Aslak Brun har her fått en ny nøtt å tygge på, som om han ikke hadde nok fra før.

Hvis det ikke skjer drastiske omkalfatringer i EUs klimasystem, vil fort Norges «innmeldelse» i dette bli å bytte ut ett kvotesystem som ikke virker (FN-systemet med u-landskvoter) med et annet som virker like dårlig (EUs kvotesystem og nye fleksible mekanisme for ikke-kvotepliktige utslipp). Klimaminister Tine Sundtoft bedyrer at vi skal gjennomføre nasjonale kutt, mens Venstres Trine Skei Grande er klokkerklar på at målet betyr minst 40 prosents kutt uansett. Uansett ga ikke dagens lansering noe svar på hva Norges klimamål faktisk blir. Og oljebransjens reaksjon kan tyde på at vi kan fortsette å gjøre som kjerringrådet i VGs Min Mote-redaksjon anbefaler: marinere oss selv i olje, med litt sukker på toppen.

Nyheter

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Viser fra 49 til 60 av totalt 362 artikler