Du er her:

– Bare i Hardangerfjorden tilsvarer utslippene av næringssalter fra oppdrettsanleggene et urenset kloakkutslipp fra en by på nærmere én million mennesker, forteller Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.

– Bare i Hardangerfjorden tilsvarer utslippene av næringssalter fra oppdrettsanleggene et urenset kloakkutslipp fra en by på nærmere én million mennesker, forteller Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.

Krever utslippskutt fra oppdrett

Mens utslipp av næringssalter fra kloakk og industri har strenge rensekrav, går slike utslipp urenset rett ut i havet fra oppdrettsanleggene. Naturvernforbundet krever nå utslippskutt fra oppdrettsbransjen.

– Det må innføres utslippskrav til oppdrettsnæringen, på lik linje med andre næringer. Industrien og kommunene bruker millioner av kroner på dette, og de har fått det til. Da må også oppdrettsnæringen greie det, sier marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet krever en halvering av antall fisk i merdene inntil bransjen får kontroll på utslippene.

SOM UTSLIPP FRA MILLIONBY
Hardt pressede økosystemer i havet, som tareskoger og ålegressenger, rammes av utslipp fra oppdrettsanlegg. Tonnevis med partikler og næringssalter fra fôr og avføring sendes ut i vannmassene, hvor de bidrar til nedslamming og trådalgevekst. Og utslippene er formidable.

– Bare i Hardangerfjorden tilsvarer de et urenset kloakkutslipp fra en by på nærmere én million mennesker. Ett enkelt oppdrettsanlegg slipper ut like mye næringssalter som en vanlig norsk by med rundt 20 000 innbyggere, forteller Schulze.

MER ENN DOBLET SIDEN 1990 Kartet viser utslipp av næringssaltet fosfor fordelt på kilde; akvakultur (oppdrett), jordbruk, befolkning, industri og natur i 2008. Blåfargen viser utslippene fra oppdrett/akvakultur.  Illustrasjon: NIVA
Kartet viser utslipp av næringssaltet fosfor fordelt på kilde; akvakultur (oppdrett), jordbruk, befolkning, industri og natur i 2008. Blåfargen viser utslippene fra oppdrett/akvakultur. Illustrasjon: NIVA

Siden 1990 har menneskeskapte utslipp av næringssalter til Norges kystområder doblet seg, ifølge miljøovervåkningsprogrammet TEOFIL. Oppdrettsindustrien står for mesteparten av økningen. I den samme perioden har imidlertid utslipp fra kloakk og industri gått ned.

– Utslippsøkningen står i grell kontrast til internasjonale forpliktelser og målsettinger. Allerede i 1987 bestemte Norge og de andre landene rundt Nordsjøen seg for å halvere næringssaltutslippene til alle områder som kunne være forurenset eller i faresonen for å bli det. Når vi nå får et varsko om overgjødsling på Vestlandet, må det kuttes i utslippene fra oppdrettsbransjen, sier Schulze.

– UTSLIPPENE GODT IVARETATT
Natur & miljø har spurt Miljødirektoratet om det bør innføres strengere utslippskrav til oppdrettsnæringen. Direktoratet svarer at utslippene fra oppdrettsanlegg er godt ivaretatt, og at kontrollen er god. Som følge av økningen i utslippene har Fylkesmannen begynt å stille strengere og mer omfattende krav til miljøovervåkning, opplyser direktoratet.

– Fylkesmannen gjør en konkret vurdering ved behandling av søknad om tillatelse til akvakulturvirksomhet og setter indirekte krav til utslipp gjennom begrensning i tillatt biomasse, sier seksjonsleder Gunhild Dalaker Tuseth i Miljødirektoratet.

Direktoratet mener at man ikke kan sammenligne utslipp av næringssalter fra oppdrett med tilsvarende utslipp fra industri og kloakk. Utslipp fra oppdrett har ikke de samme hygieniske problemene som kloakk, og normalt skjer utslipp fra industri og avløpsanlegg nærmere land.

– Akvakulturanlegg er i stor grad plassert i områder med bedre vannutskiftning og god kapasitet til å omsette utslipp av organisk materiale og næringssalter, sier Dalaker Tuseth.

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGEN
Miljødirektør Aina Valland i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening mener at utslipp av næringssalter fra oppdrettsbransjen har svært liten påvirkning på livet i havet.

– Vi har omfattende overvåking av bunnforhold ved havbruksanlegg, og vi tar også prøver lenger ut. Vi har mange hundre prøver fra fjernsonene, hvor vi over flere år ikke har funnet noen effekter. Når det gjelder forholdene under anleggene, viser overvåkningen at 95-96 prosent har det man kaller naturtilstand. Så er det noen steder som er litt påvirket og cirka én prosent hvor vi ser ganske store effekter. Det finnes omfattende forskningsresultater, blant annet fra Havforskningsinstituttet, som viser det samme som de akkrediterte selskapene finner. En må akseptere at matproduksjon har en effekt. Myndighetene må avgjøre hva som er akseptabelt, så må næringen sikre at en er innenfor, sier Valland.

Hun stiller seg undrende til Naturvernforbundets krav om utslippskutt fra oppdrettsbransjen.

– Jeg lurer på hvilket faggrunnlag Naturvernforbundet baserer seg på, og vil oppfordre forbundet til å sette seg bedre inn i saken, sier Valland.

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler