Du er her:

– Bare i Hardangerfjorden tilsvarer utslippene av næringssalter fra oppdrettsanleggene et urenset kloakkutslipp fra en by på nærmere én million mennesker, forteller Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.

– Bare i Hardangerfjorden tilsvarer utslippene av næringssalter fra oppdrettsanleggene et urenset kloakkutslipp fra en by på nærmere én million mennesker, forteller Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.

Krever utslippskutt fra oppdrett

Mens utslipp av næringssalter fra kloakk og industri har strenge rensekrav, går slike utslipp urenset rett ut i havet fra oppdrettsanleggene. Naturvernforbundet krever nå utslippskutt fra oppdrettsbransjen.

– Det må innføres utslippskrav til oppdrettsnæringen, på lik linje med andre næringer. Industrien og kommunene bruker millioner av kroner på dette, og de har fått det til. Da må også oppdrettsnæringen greie det, sier marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet krever en halvering av antall fisk i merdene inntil bransjen får kontroll på utslippene.

SOM UTSLIPP FRA MILLIONBY
Hardt pressede økosystemer i havet, som tareskoger og ålegressenger, rammes av utslipp fra oppdrettsanlegg. Tonnevis med partikler og næringssalter fra fôr og avføring sendes ut i vannmassene, hvor de bidrar til nedslamming og trådalgevekst. Og utslippene er formidable.

– Bare i Hardangerfjorden tilsvarer de et urenset kloakkutslipp fra en by på nærmere én million mennesker. Ett enkelt oppdrettsanlegg slipper ut like mye næringssalter som en vanlig norsk by med rundt 20 000 innbyggere, forteller Schulze.

MER ENN DOBLET SIDEN 1990 Kartet viser utslipp av næringssaltet fosfor fordelt på kilde; akvakultur (oppdrett), jordbruk, befolkning, industri og natur i 2008. Blåfargen viser utslippene fra oppdrett/akvakultur.  Illustrasjon: NIVA
Kartet viser utslipp av næringssaltet fosfor fordelt på kilde; akvakultur (oppdrett), jordbruk, befolkning, industri og natur i 2008. Blåfargen viser utslippene fra oppdrett/akvakultur. Illustrasjon: NIVA

Siden 1990 har menneskeskapte utslipp av næringssalter til Norges kystområder doblet seg, ifølge miljøovervåkningsprogrammet TEOFIL. Oppdrettsindustrien står for mesteparten av økningen. I den samme perioden har imidlertid utslipp fra kloakk og industri gått ned.

– Utslippsøkningen står i grell kontrast til internasjonale forpliktelser og målsettinger. Allerede i 1987 bestemte Norge og de andre landene rundt Nordsjøen seg for å halvere næringssaltutslippene til alle områder som kunne være forurenset eller i faresonen for å bli det. Når vi nå får et varsko om overgjødsling på Vestlandet, må det kuttes i utslippene fra oppdrettsbransjen, sier Schulze.

– UTSLIPPENE GODT IVARETATT
Natur & miljø har spurt Miljødirektoratet om det bør innføres strengere utslippskrav til oppdrettsnæringen. Direktoratet svarer at utslippene fra oppdrettsanlegg er godt ivaretatt, og at kontrollen er god. Som følge av økningen i utslippene har Fylkesmannen begynt å stille strengere og mer omfattende krav til miljøovervåkning, opplyser direktoratet.

– Fylkesmannen gjør en konkret vurdering ved behandling av søknad om tillatelse til akvakulturvirksomhet og setter indirekte krav til utslipp gjennom begrensning i tillatt biomasse, sier seksjonsleder Gunhild Dalaker Tuseth i Miljødirektoratet.

Direktoratet mener at man ikke kan sammenligne utslipp av næringssalter fra oppdrett med tilsvarende utslipp fra industri og kloakk. Utslipp fra oppdrett har ikke de samme hygieniske problemene som kloakk, og normalt skjer utslipp fra industri og avløpsanlegg nærmere land.

– Akvakulturanlegg er i stor grad plassert i områder med bedre vannutskiftning og god kapasitet til å omsette utslipp av organisk materiale og næringssalter, sier Dalaker Tuseth.

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGEN
Miljødirektør Aina Valland i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening mener at utslipp av næringssalter fra oppdrettsbransjen har svært liten påvirkning på livet i havet.

– Vi har omfattende overvåking av bunnforhold ved havbruksanlegg, og vi tar også prøver lenger ut. Vi har mange hundre prøver fra fjernsonene, hvor vi over flere år ikke har funnet noen effekter. Når det gjelder forholdene under anleggene, viser overvåkningen at 95-96 prosent har det man kaller naturtilstand. Så er det noen steder som er litt påvirket og cirka én prosent hvor vi ser ganske store effekter. Det finnes omfattende forskningsresultater, blant annet fra Havforskningsinstituttet, som viser det samme som de akkrediterte selskapene finner. En må akseptere at matproduksjon har en effekt. Myndighetene må avgjøre hva som er akseptabelt, så må næringen sikre at en er innenfor, sier Valland.

Hun stiller seg undrende til Naturvernforbundets krav om utslippskutt fra oppdrettsbransjen.

– Jeg lurer på hvilket faggrunnlag Naturvernforbundet baserer seg på, og vil oppfordre forbundet til å sette seg bedre inn i saken, sier Valland.

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler